Boris Johnson trolig ny statsminister: – Kan dessverre få store konsekvenser

Nå som Boris Johnson etter alle solemerker blir britisk statsminister, bør norske bedrifter bør skalke lukene for en uryddig brexit, mener NHO. 

KONTROVERSIELL: Boris Johnson tar trolig over som britisk statsminister. Det skaper uro for at Storbritannia forlater EU uten en handelsavtale 31. oktober.

Foto: Henry Nicholls Reuters
Publisert:,

– Vi vurderer faren for en hard brexit som større enn noensinne. De neste månedene blir veldig spennende, og utfallet kan dessverre få store konsekvenser.

Det sier avdelingsdirektør for internasjonal avdeling hos NHO, Tore Myhre, til E24.

Bakteppet for uttalelsen er at grasrota i Det konservative partiet tirsdag trolig utpeker Boris Johnson som Theresa Mays etterfølger, etter at hun i juni varslet sin avgang som partileder og statsminister.

Johnson har sagt at han prøve å reforhandle handelsavtalen EU har tilbudt, men at Storbritannia skal forlate EU 31. oktober, med eller uten en avtale. I en kronikk i The Telegraph skriver Johnson selv at bare de har troen i behold, så kommer britene seg velberget ut av hengemyren brexit har blitt.

NHO er bekymret for at Johnson og de andre brexit-tilhengere i parlamentet gjør en dramatisk undervurdering av effektene fra en hard brexit, altså at de forlater EU uten en handelsavtale.

Les også

Stresstest: Britisk «no deal» betyr årelang resesjon

NHO peker på at britene mister tilgangen til det indre markedet i EU, at reglene til EU ikke lenger vil gjelde og at det blir kaos av trailere som skal inn og ut av Storbritannia.

– Signalene fra Johnson er at han ikke har en realistisk tilnærming til brexit, ved at de kan få i både pose og sekk. Vi håper både han og EU klarer å finne en løsning, det verste som kan skje er om de går ut av EU uten en avtale. Da er det bedre med en utsettelse, sier Myhre.

Krisepakker

UTFORDRER: Jeremy Hunt er den andre kandidaten de 180.000 medlemmene av Det konservative partiet har kunnet velge som ny leder.

Foto: Hannah Mckay Reuters

Både EU og Storbritannia vil bli rammet økonomisk ved en hard brexit, ifølge Ursula von der Leyen, som tar over som president for EU kommisjonen i november. Det kan bli aktuelt med kriseløsninger for landene som blir hardest rammet dersom britene forlater uten en avtale, sier hun til Politico.

Krisepakker fra EU vil trolig ikke gjelde Norge, som i dag har Storbritannia som viktigste handelspartner. NHO sier de ikke har vurdert behovet for krisetiltak her til lands.

– Vi er veldig fornøyd med at regjeringen har forhandlet frem en avtale med Storbritannia som sikrer at det ikke blir innført ny toll på varehandelen. Samtidig så gjelder den avtalen ikke handel med tjenester, og den vil ikke forhindre at norske bedrifter blir rammet av kaoset som vil oppstå på grensen, sier han.

For å forberede seg på kaoset som kan oppstå dersom britene forlater EU uten en handelsavtale, oppfordrer NHO norske bedrifter på å se hvordan en hard brexit vil påvirke dem.

– Ikke minst er det viktig å sjekke hvordan en hard brexit vil påvirke bedriftene de er leverandører eller underleverandører til, sier Myhre.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er en hard brexit, og derfor er risikoen nå større for at den inntreffer

Åpner for ny utsettelse

Selv om persongalleriet på øverste hold i Storbritannia og EU byttes ut, så blir det vanskelig for Johnson å endre på avtalen EU har gitt dem.

Von der Leyen sier til The Guardian at eventuelle nye samtaler vil ta utgangspunkt i handelsavtalen de har forhandlet om, men at EU kan være villig til ytterligere utsettelser.

Men det krever at medlemslandene godtar en forlengelse av samtalene.

– Jeg tror EU er åpne for å utsette brexit, men det virker ikke som om britene selv vil det, sier Myhre.

Selv om både Storbritannia og EU vil bli rammet økonomisk av en hard brexit, vil ikke EU la britene få fordelene av å være med i EU uten å ta del av forpliktelsene.

– Dette kan ikke EU fire på, det indre marked må forsvares, sier Myhre.

Les også

Storbritannia: Risiko for resesjon på sitt høyeste siden finanskrisen

Lite fremgang

Britene skulle opprinnelig ut av EU 31. mars, men har siden fått flere utsettelser. At de britiske politikerne nå har hatt nesten fire ekstra måneder på å jobbe med brexit, har ikke resultert i noen nye alternativer.

Selv om Johnsons går i en helt annen retning enn May, så må han stri med et splittet parti og parlament. Fra før har parlamentet gitt et overveldende nei til å forlate EU uten en avtale, uten at de klarte å samle seg om noe annet alternativ.

En fersk undersøkelse fra YouGov viser at kun en fjerdedel av britene tror landet vil forlate EU 31. oktober.

Spørsmålet som har skapt mest motstand fra britisk side er det såkalte backstop-punktet. Det innebærer at grensen mellom britiske Nord-Irland og Irland, som er med i EU, holdes åpen. Problemet er frykten det skaper for at Storbritannia blir bundet til en uønsket tollunion med EU i lang tid fremover.

Her kan du lese mer om