Telenor klages inn til OECD etter Myanmar-exit: – En svært stygg ripe i lakken

Kjøperen av Telenors virksomhet i Myanmar skal ha finansielle bånd til militærjuntaen, fremgår det av det offisielle klagebrevet. Flere hundre sivilrettslige organisasjoner stiller seg bak klagen på den norske telegiganten.

Telenor solgte seg nylig ut av Myanmar på grunn av situasjonen i det konfliktherjede landet. Like etter gikk hundrevis av sivilrettslige organisasjoner hardt ut mot det norske selskapet, og omtalte den libanesiske kjøperen M1 Group som «korrupt».

M1-gruppen skal ha «finansiert grusomheter», og familien bak konsernet skal være «dynket i korrupsjon». Videre fremheves det at gruppen skal ha tette bånd til ulike diktatorer, ifølge et innlegg fra Justice for Myanmar. Brevet var på daværende tidspunkt støttet av 462 sivilrettslige organisasjoner, men nå har tallet økt.

Det fremgår nå at hele 474 sivilrettslige organisasjoner har klaget inn Telenor til det norske kontaktpunktet (NCP) i Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), viser en liste E24 har fått tilgang til.

Kontaktpunktet har ingen juridisk myndighet, men kan fastslå om et selskap har brutt OECDs retningslinjer.

– Profilert seg på demokratiseringen

Diego Alexander Foss, fagrådgiver i Forum for utvikling og miljø, reagerer og mener Telenor har «profilert seg på deres bidrag til demokratiseringsprosessen som foregikk i Myanmar».

– Vi mener det er svært alvorlig dersom et statseid, norsk selskap har brutt OECDs retningslinjer og det svekker Telenors omdømme i Myanmar at de nå står i to saker hvor de er anklaget for brudd på retningslinjene. Det vil være en en svært stygg ripe i lakken dersom det nå viser seg at de bryter OECDs rammeverk for ansvarlighet, sier Foss til E24.

Han legger også til at «salget kan også bidra til å svekke Norges omdømme i landet».

Telenor er kjent med klagen og har blitt forelagt uttalelsene fra Foss.

– Vi kan bekrefte at Telenor ASA har mottatt informasjon fra OECDs nasjonale kontaktpunkt i Norge om at det har mottatt en klage. Telenor vil svare det nasjonale kontaktpunktet i henhold til NCP-prosedyrer og vil i henhold til dette opprettholde konfidensialiteten i saksbehandlingen, sier informasjonssjef Tormod Sandstø i Telenor til E24.

Har sviktet

Klagen peker særlig på følgende tre forhold som kritikkverdige for Telenor:

• Det skal ikke ha blitt utført en tilfredsstillende risikobasert selskapsgjennomgang av M1-gruppen i forkant av salget, noe som kan få ringvirkninger for en lokalbefolkning som allerede opplever menneskerettighetsbrudd.
• Telenor har ikke inngått i «meningsfylt dialog» med relevante interessegrupper i forbindelse med salget til M1-gruppen, noe som inkluderer sivilrettslige organisasjoner i Myanmar som stiller seg bak denne klagen.
• Telenor har ikke vært åpen nok om prosessen i forkant av utsalget fra Myanmar.

I klagen står det at Telenor risikerer å bidra til videre brudd på menneskerettigheter i det konfliktherjede landet ved å selge til et militærvennlig selskap, samtidig som personvernet til landets innbyggere kan være i fare.

– Jeg er dessverre ikke overrasket over at Telenor nå er klaget inn i denne saken, det som er overraskende er hvor fort Telenor solgte seg ut, sier Foss.

Vurderte alle alternativer

Telenor hevder i en uttalelse at de er «svært bekymret over situasjonen i Myanmar», og understreker at utsalget var en tøff beslutning.

– Siden før vi gikk inn i Myanmar har vi opprettholdt kontakt og dialog med et bredt spekter av lokale og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner. Denne kontakten har alltid stått sentralt i hvordan Telenor har operert i Myanmar, og særlig etter 1. februar, sier Sandstø i Telenor.

Videre påpekes det at Telenor har stått overfor dilemmaer hvor de ansattes sikkerhet og lokale lovbestemmelser har «utfordret premissene for hvordan vi kan gjøre forretninger».

– Grunnlaget for beslutningen om å forlate Myanmar er ikke forretningsmessige eller økonomiske resultater. Vår forpliktelse til å drive etter våre verdier og prinsipper for ansvarlig forretningsdrift er grunnen til at vi mener dette salget er den best mulige løsningen i denne situasjonen, uttaler selskapet.

Telegiganten understreker at de er «forpliktet til å følge OECDs retningslinjer», og poengterer at ettersom denne typen transaksjon for børsnoterte selskaper er konfidensiell har det ikke vært mulig å informere om salget før offentliggjøringen 8. juli.

M1 Group har ikke besvart E24s henvendelser, men har uttalt seg til Financial Times, hvor en representant omtaler beskyldningene som «rasistiske og diskriminerende».

Anonyme organisasjoner

Det er SOMO, et forskningssenter med fokus på multinasjonale selskaper, som klager inn Telenor til OECD på vegne av de ulike organisasjonene. Det fremgår av klagen at organisasjonene må holdes anonyme på grunn av «ekstreme menneskerettighetsbrudd begått av militærjuntaen i Myanmar». E24 har sett listen over organisasjoner som står bak klagen.

SOMO er en uavhengig, frivillig organisasjon registrert i Nederland og fokuserer på effekten multinasjonale selskaper har på mennesker og miljøet, mens M1 Group er et libanesisk investeringsselskap kontrollert av Mikati-familien.

I klagen fremheves det at Investcom Holding, et telekommunikasjonsselskap tidligere eid av Mikati-familien, driftet som mobiloperatør i Jemen, Syria, Libya, tillegg til Sudan under «folkemordet i Darfur». M1 solgte Investcom til Johannesburg-noterte MTN Group i 2006, men i fjor sto et datterselskap av konsernet som nest største aksjonær i selskapet med en eierandel på 6,44 prosent, står det i det offisielle klagebrevet.

– Det kan fremstå som at man har solgt til første og beste tilbud, og det mest graverende er at salget har skjedd uten at man har vært i dialog med sivilsamfunn, og uten åpenhet rundt hvilke aktsomhetsvurderinger som er gjort, mener Foss.

Kjøperen er på verstingliste

M1-konsernet skal ha finansielle bånd til Myanmar, og har tidligere investert i landet, skriver Justice for Myanmar i sitt innlegg. Ifølge en FN-rapport fra 2019 er gruppen et av selskapene som militæret i Myanmar har økonomiske interesser med via selskapet Mytel. Den britiske Burmakomiteen har også plassert M1 Group på sin «dirty list» over selskaper som samarbeider med militæret.

– Det er en veldig trist dag, ikke bare for Telenor nå som vi forlater landet, men det er også trist å se hva som foregår i Myanmar, sa konsernsjefen til E24 etter salget.

Stadig mer utfordrende forhold i landet gjorde et salg uunngåelig, ifølge Brekke. Blant annet skal militærjuntaen ha pålagt Telenor å overlevere brukerdata, i tillegg til å installere programvare hos kunder etter instruks fra militærregimet, ifølge nettavisen New Arab.

Justice for Myanmar påpekte i sitt notat like etter salget at det ikke var selve utsalget som var problemet, men at valget av kjøper representerer «enda en spiker i kista for både ytringsfriheten og personvern i Myanmar».