ÆRA MOT SLUTTEN: USAs sentralbank ventes å reversere krisepakkene som ble innført etter finanskrisen. Bildet viser sentralbanksjefene Mark Carney i Storbritannia (fra venstre), Mario Draghi i eurosonen og Janet Yellen i USA.

Foto: Thomas Kienzle AFP

Kommentar: Krisepakke i revers

Det neste møtet i USAs sentralbank kan bli et vendepunkt.

  • Joachim Bernhardsen
    Joachim Bernhardsen
    Joachim Bernhardsen er makrostrateg i Nordea Markets.
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), har begynt normaliseringen av pengepolitikken. Renten er på vei opp og neste steg er en reversering av de såkalte kvantitative lettelsene (QE), krisepakken som ble tatt i bruk for å stimulere økonomien etter finanskrisen. Effektene av en slik reversering er usikre. Den europeiske sentralbanken ligger litt etter i løypen, men også her går det mot en normalisering av pengepolitikken.

Den europeiske sentralbanken (ESB) avholdt nylig rentemøte, uten noen endringer pengepolitikken. Det var heller ikke ventet. Men beskjeden fra sentralbanksjef Mario Draghi var klar: I oktober får vi vite mer om planene for ESBs program for kjøp av verdipapirer.

Dagens program, som innebærer at ESB kjøper verdipapirer for 60 milliarder euro i måneden, vil uten forlengelse avsluttes ved utgangen av året. Programmet vil etter alt å dømme forlenges, men de månedlige kjøpene vil reduseres. Programmet var i en periode oppe i 80 milliarder euro per måned, men med bedre vekst- og inflasjonsutsikter ble programmet justert ned til dagens nivå i april 2017.

Siden den gang har utsiktene for eurosonen bedret seg ytterligere. Euroen har riktignok styrket seg over sommeren, noe som isolert sett trekker ned inflasjonen, men eurosonen opplever på den andre siden bredt basert vekst og arbeidsledigheten faller relativt bratt. Det bør gjøre ESB mer trygg på at inflasjonsmålet vil nås med tiden. Derfor vil ESB trolig ta neste skritt i normaliseringen av de svært ekspansive pengepolitiske tiltakene i oktober, og annonsere en videre nedtrapping av QE.

Fed ligger litt lenger frem i løypen enn ESB. Fed avsluttet sitt QE-program høsten 2014. Etter tre perioder med QE etter finanskrisen eier Fed verdipapirer for over 4.000 milliarder dollar. Med det siste ESB-møtet overstått vendes nå oppmerksomheten mot Feds rentemøte 20. september.

Les også

Draghi beholder kriselave renter

Møtet kan bli et vendepunkt, da Fed etter alt å dømme vil annonsere en reversering av de kvantitative lettelsene.

Reverseringen vil starte gradvis: Fed har kommunisert at obligasjonsbeholdningen skal reduseres med 10 milliarder dollar per måned i starten. Dette skal så akselereres hver tredje måned til den har en takt på 50 milliarder dollar per måned. Reverseringen blir altså betydelig. Til sammenligning kjøpte Fed verdipapirer for 85 milliarder dollar per måned i tredje periode med QE. Helt konkret skjer reduksjonen ved at noen av verdipapirene som forfaller ikke reinvesteres.

Dette blir første gang en sentralbank reduserer sin verdipapirbeholdning i stor skala. Effektene er dermed usikre. At Fed kjøpte verdipapirer hadde imidlertid stor positiv effekt på markedene. Det er derfor betimelig å spørre om effektene fra verdipapirkjøpene skal reverseres.

Kvantitative lettelser virker blant annet gjennom en såkalt «hunt for yield»-kanal. Når Fed kjøper statsobligasjoner (og mortage backed securities) i markedet øker etterspørselen og prisen stiger (renten faller). Investorer som tidligere syntes statsobligasjoner ga en grei avkastning, må derfor reallokere til andre mer risikable aktivaklasser for å oppnå avkastning, for eksempel foretaksobligasjoner. Det vil i sin tur presse ned renten på foretaksobligasjoner, og til slutt presse investorer over i aksjemarkedet. Feds QE-program, hvis direkte effekt er økt etterspørsel etter statsobligasjoner og lavere rente på disse, har på denne måten forplantet seg gjennom et helt spekter av aktivaklasser. På denne måten bidro QE til stigende aksjekurser.

Les også

Viktig høst for sentralbankene: Deutsche Bank advarer mot bobler

Utover denne porteføljeeffekten bidro også QE til svært godt risikosentiment i markedet, trolig fordi Feds tiltak bidro til økt tro på en gjeninnhenting for amerikansk økonomi, og dermed bedre vekstutsikter. Denne boosten i risikosentiment ble faktisk såpass sterk at lange renter steg i den innledende fasen av QE. Vi tror det skyldtes at positivt risikosentiment gjorde at investorer reallokerte fra sikre obligasjoner til risikable aktiva som aksjer, og at dette veide tyngre enn presset ned på renter fra Feds QE.

Når Fed nå skal reversere QE er det dermed grunn til å tro at risikosentimentet i en forbigående periode kan bli svakt med fallende børser. Sentimentet vil neppe svekkes som en direkte effekt av Feds reversering. Men i en periode hvor Feds politikk isolert sett trekker i retning av lavere aksjekurser kan andre skjær i sjøen lettere bli synlig når vannstanden synker. Reverseringen kommer først opp i en betydelig størrelse på nyåret, og da blir vi ikke overrasket om vi kan se en urolig periode i aksjemarkedet.

Det er imidlertid viktig å huske på hvorfor Fed normaliserer pengepolitikken. Det skjer nettopp fordi det går bra i amerikansk økonomi. Veksten er god, sysselsettingen stiger og det er god inntjening blant selskapene.

I et slikt miljø er det vanskelig å se for seg at en reversering av QE skal gi en dypere aksjenedtur.

Les også

Selv i Hellas lysner det for eurosonen

Les også

Foretrekker statsgjeld i dollar, euro og pund: Oljefondet vil droppe valutaer

Les også

– Har tatt veldig mange på sengen

Her kan du lese mer om

  1. Den europeiske sentralbanken
  2. Rentemøte Den amerikanske sentralbank (Fed)
  3. Euro
  4. Rente
  5. Mario Draghi
  6. Janet Yellen
  7. Dollar
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Disse ligger foran deg i løypa, Olsen

  2. Frykter rentesjokk kan utløse finansuro

  3. – Det vil trolig ta mer tid

  4. Annonsørinnhold

  5. Hardt ut mot ESB: – Betydelig risiko for en boble i obligasjonsmarkedet

  6. Verdens sentralbanker eier over 13 oljefond: – Helt klart en utfordring for finansmarkedene