Venezuela-krisen er nå dobbelt så ille som Den store depresjonen - og nesten på nivå med Syria-krigen

Venezuelas brutto nasjonalprodukt har gått ned med over 60 prosent fra 2015 og frem til i dag. Det er nesten like ille som Syria-krigen. 

Den økonomiske krisen i Venezuela, landet med verdens største påviste oljeressurser, overgår kriger, finanskrisen og Den store depresjonen i omfang.

Den økonomiske krisen, som startet med oljeprisfallet i 2014, gjør at landet ikke får importert medisiner og dopapir, og snittvekten har falt med 11 kilo fra det befolkningen kaller Maduro-dietten, oppkalt etter landets president.

Fra 2015 og frem til i dag har landets brutto nasjonalprodukt sunket med over 60 prosent. Her er noen tall til sammenligning:

• Den økonomiske krisen på 30-tallet i Weimar-Tyskland, krisen som bidro til å bane vei for Hitler, kostet landet 18 prosent av BNP.
  
• Hellas økonomi krympet med 24 prosent da finanskrigen skylte over landet i 2008.
  
• Den store depresjonen i USA barberte bort 29 prosent av BNP fra 1929 til 1933.

Venezuela nærmer seg med det BNP-fallet til Syria, selv om det ikke finnes sikre tall fra det krigsherjede landet. Beregninger fra landet viser at borgerkrigens utbrudd i 2011 har kostet 75 prosent av landet BNP.

Tallene er hentet fra IMF og estimater fra G Zero Media, som er en del av Eurasia Group.

Les også: Kollapsen i Venezuela: Forbannelsen som gjør oljerike fattige

Dystre utsikter

Krisen har enda rom til å bli verre for det søramerikanske landet. USA forbyr amerikanske selskaper å kjøpe olje fra PDVSA, Venezuelas statskontrollerte oljeselskap, for å presse president Nicolás Maduro til å avholde et nyvalg.

Det har Maduro foreløpig nektet å gjøre, selv om stadig flere land anerkjenner opposisjonsleder Juan Guaidó som landets midlertidige president.

Etter at USA varslet sanksjoner mot Venezuela og president Nicolás Maduro, stupte landets oljeeksport til USA med 40 prosent.

– Jeg er redd for at disse sanksjonene, slik de er implementert nå, vil føre til at flere vil sulte, sier den venezuelanske økonomen Francisco Rodríguez til New York Times.

Rodríguez, som er ansatt hos Torino Capital, mener at sanksjonene kan redusere Venezuelas eksport med to tredjedeler, som vil gjøre at økonomien krymper med ytterligere 26 prosent. Det vil sende enda flere inn i fattigdom.

Humanitær krise

I dag lever nesten seks millioner venezuelanere, som er en av fem i landet, i ekstrem fattigdom, ifølge World Povertys beregninger. Det er en nesten like stor andel som Sudan, Etiopia og fire prosent mer enn i krigsherjede Libya.

Antall ekstremt fattige har doblet seg siden 2014, da knapt 2,5 millioner levde i ekstrem fattigdom i landet.

Definisjonen på ekstrem fattigdom er personer som lever for under 1,90 dollar om dagen.

Tas generell fattigdom med, så steg tallet fra 48 prosent som anså seg selv om fattige i 2014 til 87 i 2017, viser en spørreundersøkelse fra ENCOVI.

Krisen gjør også at mange har forlatt landet. 2,3 millioner, som utgjør syv prosent av landets innbyggere, har emigrert etter 2015, ifølge tall fra FN.

Hyperinflasjon på over en million prosent

En av grunnene til at landet ikke får importert varer, er at valutaen er så godt som verdiløs, mye grunnet inflasjonen som er ute av kontroll.

I tillegg er oljeproduksjonen halvert siden 2014, som gjør det vanskelig å få tak i valuta som gjør det mulig å bytte til seg varer fra utlandet.

Landets økonomi ut over oljeproduksjonen er dessuten lite utviklet.

Det gjør at de varene som er tilgjengelige er ekstremt dyre. Inflasjonen i Venezuela var i 2018 på rundt million prosent, ifølge beregninger fra IMF, Forbes og CIA.

Ifølge landets opposisjonssledene nasjonalforsamling var inflasjonen på nærmere 1,6 millioner prosent i året.

Til sammenligning steg prisene i Norge med 2,1 prosent i fjor (KPI-JAE).

Takten prisene stiger i hadde da gått noe ned sammenlignet med september 2016, da inflasjon gjorde at prisene doblet seg på 17,9 dager.