Norge ligger fortsatt på bistandstoppen

Asylstrømmen bidro sterkt til at Norge i fjor ga mer i bistand enn noen gang før, viser nye tall fra OECD.

Organisasjonens tall viser at Norge ga 34,5 milliarder kroner i utviklingshjelp i fjor, tilsvarende 1,05 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Det er 2,4 milliarder kroner mer enn i 2014, ifølge Vårt Land.

Hele 3,7 milliarder kroner ble brukt på flyktninger i Norge. Det er 1,9 milliarder kroner mer enn året før, og forklarer noe av det rekordhøye bistandsbeløpet. 3,2 milliarder kroner ble gitt i nødhjelp.

Utvikling bekymrer

Generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna sier økningen er gledelig, men hun er samtidig bekymret fordi Norge og en rekke europeiske land selv blir største mottaker av bistandspenger.

– Stadig mer av bistandsbudsjettet brukes på flyktningtiltak i eget land. Vi doblet beløpet brukt på flyktningutgifter i 2015. Vi vil nok dessverre også se en dobling fra 2015 til 2016. På sikt vil dette klart gå ut over de fattigste landene, sier hun.

Redd Barna mener praksisen bør fases ut ved at det settes et tak på 10 prosent av flyktningtiltak i Norge for 2017-budsjettet.

Brasil får mest

Ingen av regjeringspartiene har programfestet målet om at Norges bistand skal tilsvare minst 1 prosent av BNI, slik Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har gjort. Likevel er den blåblå regjeringen den første til å klare å holde nivået over 1 prosent.

Kartleggingen, som ble presentert onsdag, viser at Brasil er den største mottakeren av norsk bistand, for fjerde året på rad, etterfulgt av Afghanistan, Palestina, Malawi og Syria. 42 prosent av nødhjelpen, tilsvarende 1,4 milliarder kroner, gikk til Midtøsten, en tredel av dette gikk til Syria. Norske organisasjoner mottok i fjor 4,6 milliarder kroner.

100 milliarder

OECD-landene brukte nærmere 100 milliarder kroner på flyktninger i fjor, og det var dobbelt så mye som året før.

1,5 millioner flyktninger søkte i fjor asyl i OECD-land, og organisasjonen frykter at kostnadene ved dette på sikt kan ramme utviklingshjelpen til fattige land.

– Regjeringene må utvikle langsiktige måter å møte de framtidige kostnadene ved å integrere flyktningene i samfunnet vårt på, samtidig som man sikrer at utviklingshjelp når de land og mennesker som trenger det mest, sier OECDs sjef Angel Gurría.

Seks ga mer enn FNs mål

Ifølge organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) økte medlemslandene utviklingshjelpen med 6,9 prosent i fjor, men mesteparten av økningen gikk til å håndtere flyktningkrisen.

Dersom utgiftene til flyktninger holdes utenom, var veksten i utviklingshjelpen på 1,7 prosent, opplyser OECD.

– Korrigert for inflasjon og for et kraftig fall i verdien på mange valutaer i fjor, har utviklingshjelpen økt med 83 prosent siden år 2000, opplyser OECD.

Bare seks av OECDs 34 medlemsland oppfylte i fjor FNs mål om å gi mer enn 0,7 prosent av bruttonasjonalproduktet til utviklingshjelp. Det var Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia og Luxembourg.

OECD-landene sett under ett brukte bare 0,3 prosent av bruttonasjonalproduktet på utviklingshjelp i 2015, det samme som året før.