Håper å unngå «brexit»-kaos i 2019: – Virker nok litt usannsynlig og fjernt

Det norske næringslivet håper på fremgang i brexit-forhandlingene i Brussel. NHO frykter kaos hvis Storbritannia forlater EU den 29. mars 2019 uten en avtale.

Ennå vet ingen helt hva som vil skje når Storbritannia etter planen trer ut av handelsblokken EU den 29. mars 2019 klokken 11.

Datoen er satt nøyaktig to år etter at statsminister Theresa May satte i gang prosessen om utgang fra EU etter artikkel 50 i Lisboa-traktaten, og nær tre år etter avstemningen hvor 51,9 prosent av britene stemte for å forlate EU, og 48,1 prosent stemte nei.

Fortsatt er det usikkert om britene og EU klarer å bli enige om en overgangsavtale. Dette er nødvendig for å unngå uro i britisk og europeisk økonomi, en uro som også kan påvirke nordmenn og norske selskaper.

Internasjonal direktør Tore Myhre i NHO kan ikke utelukke at perioden etter 29. mars kan bli kaotisk, og håper derfor at partene kan komme nærmere en avtale og minske usikkerheten.

– Om det er mulig å unngå en nærmest total kollaps etter 29. mars, det er vi ikke sikre på, sier Myhre til E24.

– Dette gjelder mange områder. Blir det ikke en avtale med EU, blir det innført nye tollprosedyrer over natten, og det vil bli nye tollsatser på opptil 15 prosent, legger han til.

Britenes statsminister Theresa May ankom onsdag et EU-møte i Brussel. Myhre sier det virker som om partene fremdeles står langt fra hverandre, og at sjansen for en «no deal» bare øker.

– Det virker nok litt usannsynlig og fjernt, og dermed har mange blitt sittende på gjerdet så langt. Men etter hvert som tiden går må nok både bedrifter, enkeltpersoner og myndigheter virkelig trappe opp forberedelsene til et eventuelt «worst case scenario», sier han.

Usikkert for luftfarten

En av sektorene som kan rammes av bortfall av EU-avtaler er flytrafikken. Men ingen kan si sikkert hva som vil skje hvis du har tenkt å fly til eller fra London etter 29. mars.

– Vi er jo bekymret for at man kan bli stående uten noen avtale på veldig mange felt. Det er uklart om myndighetene har en backupløsning på luftfart, sier Myhre.

Les også: (+) Siste brexit-bølge skyller inn over Norge: Tre konklusjoner om kaoset

Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen satser på at britene og EU vil komme til en form for enighet, og vil ikke si hva som kan skje etter 29. mars i tilfelle «no deal».

– Det er det for tidlig å spekulere i nå. Vi forventer at nye luftfartsavtaler ivaretar interessene til de som reiser til og fra Storbritannia på best mulig måte, skriver Sandaker-Nielsen i en melding til E24.

SAS tror på løsning

SAS' norske kommunikasjonssjef Knut Morten Johansen velger også å være optimistisk.

– Vi er av den oppfatning at det nok skal oppnås en løsning hva gjelder luftfarten, selv om det ikke blir en formell overordnet Brexit-avtale, sier Johansen i en melding til E24.

Han mener at Storbritannia har vist god vilje til å løse eventuelle regulatoriske og administrative problemer.

Les også: (+) Slik kan brexit påvirke engelsk fotball

– Vi har mange flyginger daglig mellom UK og Skandinavia, og vi tror på at flytrafikken fortsetter som den gjør i dag, sier han.

Han vil ikke spekulere i om det kan bli forstyrrelser i trafikken, eller om folk vil bli redd for å kjøpe billetter frem mot Brexit-datoen hvis forhandlingene drøyer og enigheten uteblir.

– Generelt så anser SAS som andre aktører at det ville vært positivt om man på politisk nivå ble enige om en overgangsperiode, men ved en «hard Brexit» er det likevel god tro på at det forhandles fram nye luftfartsavtaler som gjør det mulig å fly som i dag, sier Johansen.

Få briter forstår følgene

De heteste kranglene mellom EU og britene gjelder den fysiske grensen mellom EU-medlemmet Irland og Nord-Irland som er en del av Storbritannia, og hvordan britene skal forholde seg til EUs krav om fri bevegelse av arbeidskraft, varer, tjenester og kapital.

Det mangler ikke på advarsler om de katastrofale følgene hvis det blir en «Brexit» den 29. mars uten noen overgangsavtale med EU. Advarslene kommer både fra Brexit-motstandere, næringslivet og organisasjoner.

To av fem briter forstår ikke følgene av en «Brexit» uten avtale, ifølge en rapport fra den britiske forbrukerorganisasjonen «Which?», som har 1,3 millioner medlemmer.

– Fra fly som settes på bakken og forsinkelser på grenser og flyplasser til matmangel og høyere energipriser, ville effekten være umiddelbar og katastrofal for millioner av mennesker, sier direktør Caroline Normand i «Which?».

Flyselskaper som Norwegian, British Airways, easyJet, TUI og Ryanair vil kunne få utfordringer både med avbrytelser i trafikken og en svekket britisk økonomi hvis det ikke blir noen avtale med EU, skrev ratingbyrået Moody’s i september.

Mister 750 avtaler

Blir ikke britene enige med EU, vil Storbritannia den 29. mars trekke seg ut av over 750 internasjonale avtaler og traktater, inkludert 38 handelsavtaler med Norge, ifølge Financial Times.

Dette gjelder alt fra flyavtaler med USA til fiskeriavtaler med Island, avtaler som britene da må reforhandle med hvert enkelt land.

Inntil nye avtaler er inngått, vil britene bli et «tredjeland» for EU som alle andre land, og falle tilbake på Verdens Handelsorganisasjons regler, som er et slags minstemål for internasjonal handel. Det betyr omfattende grensekontroller og økte tollsatser på en del varer, ifølge Financial Times.

Datoen for Brexit kan bli utsatt, men da må Storbritannia og alle de 27 andre EU-landene godkjenne utsettelsen.

Må bli enige om alt

Mange tror likevel at EU og Storbritannia til slutt vil bli enige nok til å sikre en overgangsordning som kjøper tid for britene ved å forlenge dagens regler frem til slutten av 2020, så landet kan forsøke å inngå nye handelsavtaler.

Tidligere i år ble partene enige om en overgangsperiode på 21 måneder, men denne gjelder bare hvis partene samtidig blir enige på alle andre punkter.

Spesielt ett tema er vanskelig: hvordan man skal håndtere behovet for grensekontroll og lignende ved EUs eneste landegrense til Storbritannia, som går mellom EU-medlemmet Irland og Nord-Irland som er en del av Storbritannia.

Dette er de enige om

Dette er EU og britene enige om så langt:

• hvor mye Storbritannia skylder EU i felles budsjettmidler (trolig opp mot 400 milliarder kroner)
  
• hva skjer med britiske innbyggere i EU og EU-innbyggere i Storbritannia
• prinsippet om at det ikke skal være en «hard grense» mellom Irland og Nord-Irland (men partene er altså uenige om hvordan dette skal håndteres)
• en overgangsperiode til desember 2020 hvor britene følger EU-reglene som før
  
• Brexit er en pakkeavtale: ingen av punktene over gjelder før en fullstendig avtale er på plass