Den tyrkiske krisen kan bli enda verre i tilfelle hard brexit

Tyrkias økonomi fortsetter å lide. Handelsbanken-økonom tror veien ut blir mer krevende enn ved tidligere nedturer. 

TØFFE TIDER: Arbeidsledigheten stiger, inflasjonen ligger på rundt 20 prosent og liraen er svak. President Recep Tayyip Erdogan går et år med fallende BNP i vente, ifølge økonomer.

Foto: Ozan Kose AFP
Publisert:

Når man snakker om betydningen en hard brexit vil ha, fokuseres det som regel på hvordan EU-landene vil påvirkes.

Men en fersk FN-rapport viser at en brexit uten avtale vil merkes godt på kroppen også andre steder. Tyrkia, landet som står midt oppi en økonomisk krise, vil nemlig risikere å miste tilgang til sitt nest største eksportmarked.

FN-rapporten viser at Tyrkia er det landet utenfor EU som har mest å tape på en hard brexit.

Da vil handel med Storbritannia bli ilagt både import- og eksporttoll inntil man kommer til en ny handelsavtale.

Fordi dette kan gjøres først etter at Storbritannia og EU har landet sin avtale, vil det ta flere år før en slik avtale er på plass, sier Kati Piri, Europaparlementets talsperson for Tyrkia-forbindelser, til Reuters.

I mellomtiden vil en hard brexit potensielt gi eksportap på 2.400 milliarder dollar (20.000 milliarder kroner) for Tyrkia, viser FN-rapporten.

Tregere innhenting

I over 20 år har Tyrkia blitt dekket av EUs tollunion, hvilket har sørget for åpen tilgang til EUs markeder.

Å måtte gå over til en hverdag med tollavgift for handel med Storbritannia, og en redusert eksportinntekt som følge av dette, vil være svært lite heldig for president Erdogan. For å få Tyrkia ut av den pågående resesjonen, er landets eksport ansett som en vesentlig brikke, skriver Reuters.

Ifølge seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken ventes det at gjeninnhentingen blir tregere nå enn hva vi så etter finanskrisen, eksempelvis.

– Tidligere innhentinger har nemlig blitt drevet av sterk gjeldsvekst, men det er mer krevende nå ettersom tidligere gjeldsvekst har gitt et høyt akummulert gjeldsnivå i selskapssektoren, forteller han.

Tror på stigende ledighet

Mandag kom det ferske tall på arbeidsløsheten i Tyrkia, for januar måned. Den steg til 14,7 prosent – det høyeste nivået på ti år – godt drevet av ungdomsledigheten.

Les også

Resesjon i Tyrkia etter gjeldsgalopp og lirakollaps

– Jeg ser dette i sammenheng med det bratte fallet i BNP mot slutten av fjoråret, hvor den virkelige effekten i arbeidsmarkedet kommer til syne noe senere. Det tar tid fra verdiskapingen faller til bedriftene rekker å justere arbeidsstokken til lavere aktivitetsnivå. sier Gonsholt Gov, som tipper ledigheten vil stige videre fremover.

Det er i alle fall ikke ventet noen kraftig snuoperasjon i år.

Det internasjonale pengefondet (IMF) kom forrige uke med et estimat om at Tyrkias økonomi vil krympe med 2,5 prosent i år.

I samme sjikt landet konsensusestimatet til økonomene som Reuters har spurt. Her spredte forventningene seg fra 2,3 prosents vekst til 5 prosents nedgang, men snittet havnet på at Tyrkias BNP vil krympe med 2,3 prosent.

I 2020 tror derimot både dette utvalget og IMF at landets økonomi vil vokse med mellom 2 og 3 prosent.

Her kan du lese mer om