ExxonMobil saksøker EU

Det amerikanske selskapet mener EU går ut over sine juridiske grenser med ny oljeskatt.

SAKSØKER: ExxonMobil opplyser at de gjennom 2023 ligger an til å måtte betale 2 milliarder dollar i skatt, etter at EUs oljeskatt innføres. Nå saksøker selskapet unionen. Bildet er fra et av selskapets raffinerier i Louisiana i USA.
Publisert:

I september la EU-kommisjonen, med Ursula von der Leyen i spissen, flere planer for hvordan de skulle hjelpe forbrukere og næringsliv som slet med dyre gass- og strømregninger.

En av planene var å kreve et bidrag fra olje- og gasselskaper, et såkalt «solidaritetsbidrag». Dette fikk senere form som en skatt, som skal tre i kraft fra nyttår. Det er dette ExxonMobil nå saksøker unionen for.

Søksmålet er den kraftigste responsen på oljeskatten fra industrien så langt, ifølge Financial Times.

Les også

EU vil kreve «bidrag» fra olje- og gassbransjen: – Vanskelig å si hvordan

Vil skattlegge energikrise-fortjeneste

Skatten EU skal sette i live, fungerer som følger, og her må man holde tungen rett i munnen: oljeselskaper vil måtte skatte 33 prosent på eventuelle skattepliktige overskudd i 2022 og 2023. Men bare dersom overskuddene er minst 20 prosent over de selskapet hadde i årene 2018 til 2021.

Det vil si at EU med dette vil skattlegge oljeselskapene for den ekstra høye fortjenesten de har hatt, som følge av energikrisen.

Utfordrer lovligheten

Mens EU-kommisjonen har foreslått skatten, er det Det europeiske råd, hvor stats- eller regjeringssjefene i de 27 medlemslandene er representert, som har gitt skatten grønt lys.

I søksmålet ExxonMobil har levert til Den europeiske domstolen onsdag, utfordrer selskapet Det europeiske råds juridiske myndighet til å kunne innføre en slik skatt.

Historisk har denne myndigheten vært forbeholdt hvert enkelt medlemsland i EU, hver suverene stat, skriver Financial Times.

Les også

Putin forbyr oljeeksport til land som innfører pristak

– Vil øke avhengigheten av importert kraft

Talsperson for oljegiganten Exxon, Casey Norton, sier at selskapet forstår at de høye energikostnadene er hard kost for forbrukere og næringsliv.

Likevel mener selskapet at skatten er kontraproduktiv.

– Den vil undergrave investortilliten, motvirke investeringer og øke avhengigheten av importert kraft, sier Norton til Financial Times.

Norton sier Exxon vurderer å investere i milliardklassen i Europa, men:

– Hvorvidt vi investerer her avhenger først og fremst av hvor attraktivt og globalt konkurransedyktig Europa vil være, sier Norton.

Det vil trolig gå langt inn i neste år før en slutt er slått i saken.

Exxon, som er en av de største oljeleverandørene i Europa, varslet i november at selskapet kunne ende opp med å måtte betale 2 milliarder dollar i skatt samlet sett, frem mot slutten av 2023, inkludert EUs oljeskatt.

Selskapet hadde et rekordhøyt overskudd på 20 milliarder dollar i tredje kvartal i år, ifølge Financial Times.

Gjentatt bruk av artikkel i EU-traktat

Gjennom den pågående energikrisen har EU i stor grad benyttet seg av artikkel 122 i EU-traktaten, som gir medlemsland mulighet til å innføre lover som er foreslått av EU-kommisjonen, uten å måtte innom EU-parlamentet.

Det er dette som også har skjedd ved innføringen av oljeskatten.

Også EU-parlamentet har vært kritisk til EU-kommisjonens gjentatte bruk av artikkel 122. EU-parlamentet mener det undergraver demokratiske prosesser, til tross for at de er klar over at lover ville tatt mye lengre tid å vedta dersom parlamentet skulle bli involvert, ifølge Financial Times.

Publisert:
Gå til e24.no