USA nærmer seg gjeldstaket: – Kan bli en dragkamp som trekker ut i tid
Tautrekkingen i Representantenes hus kan bli langvarig, tror seniorøkonom.
USA vil nå gjeldstaket på svimlende 31.400 milliarder dollar torsdag 19. januar.
Hvis ikke Representantenes hus hever det raskt, må finansdepartementet gripe inn med «ekstraordinære tiltak» for å hindre mislighold, advarte finansminister Janet Yellen fredag.
Lovforslag om økte offentlige utgifter må initieres av Representantenes hus.
Republikanerne har truet med å bruke gjeldstaket som brekkstang. De har også flertall i det amerikanske underhuset etter høstens mellomvalg.
– Republikanerne ønsker å presse frem kutt i offentlige utgifter. Det ønsker ikke demokratene, som heller vil øke gjelden, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets til E24.
Dermed ligger det an til en dragkamp som kan bli langvarig.
– Kan trekke ut i tid
Yellen har sagt at mislighold av statsgjelden vil kunne gjøre uopprettelig skade på den amerikanske økonomien og amerikanernes levebrød. I tillegg vil det kunne få store konsekvenser for verdensøkonomien, minner finansministeren om.
Hun anslår at ekstraordinære tiltak kan holde hjulene i det amerikanske statsapparatet i gang til begynnelsen av juni.
– Det er altså ingen reell fare for mislighold på kort sikt. Det peker i retning av at det kan bli en dragkamp som trekker ut i tid, sier Magnussen.
Den nyvalgte lederen, republikanske Kevin McCarthy, sa forrige helg at han tror demokratene vil gå med på å begrense utgiftene for å unngå mislighold.
– Jeg vil sette meg ned med ham nå, så det er ikke noe problem, sa McCarthy i et intervju med Fox News, med henvisning til Biden.
At han ser lyst på utsiktene til å bli enige, er ikke en selvfølge. McCarthy måtte gjennom hele 15 avstemninger og mange innrømmelser til ytterfløyen i eget parti før han ble valgt i forrige uke.
Dessuten er ikke tonen fra Det hvite hus like forsonlig. Pressesjef Karine Jean-Pierre har sagt at Biden-administrasjonen ikke vil forhandle om å heve gjeldstaket.
– Det bør gjøres uten betingelser, sa hun i forrige uke.
Ligger an til mer politisk turbulens
Ifølge Reuters har usikkerheten rundt gjeldstaket allerede skapt bekymring i Washington og på Wall Street.
Der ønsker man seg ikke en gjentagelse av krangelen i 2011, som endte med en kortvarig nedgradering av den amerikanske økonomien og tvungne utgiftskutt.
Magnussen i DNB sier at den politiske situasjonen er mer uavklart enn på lenge.
– Den nye sammensetningen med et republikansk flertall og et mindretall som ikke ville velge McCarthy, tyder på at det kan bli mer politisk turbulens enn de siste årene.
– Hva skjer om de ikke blir enige?
– Det som først skjer da, er kutt i lønninger for ansatte i offentlig sektor. Etter hvert kan det bli aktuelt å stenge en del offentlig virksomhet.
Vil innebære store kostnader
Dermed går det ifølge Magnussen verst utover de som mottar lønningene sine fra det offentlige eller bruker offentlige tjenester.
– Det er ikke dramatisk for den amerikanske økonomien eller verdensøkonomien som sådan. En slik runde har de hatt mange ganger.
– Hva skjer hvis det trekker ut i tid?
– Da blir det et spørsmål om mislighold av statsgjelden.
Det vil innebære store kostnader over tid, ifølge seniorøkonomen.
– Gjelden vil bli nedgradert slik at lånekostnadene blir høyere. Det vil ramme amerikansk økonomi over tid, fordi man da må bruke mer penger på å betjene gjeld i stedet for eksempel velferdsordninger, sier Magnussen.
Han har imidlertid svært liten tro på at det vil skje.
– I hvert fall ikke som en bevisst politisk handling.
Samtidig fremhever Magnussen at det foregår et politisk spill.
– Hvis det trekker ut, vil man gradvis se at effektene øker over tid. Det blir større konsekvenser, og så kommer man gjerne til enighet. Det er den normale prosedyren.
