Oljefondet største investor i selskaper knyttet til israelske bosetninger

Fondet har investeringer for 139 milliarder kroner i banker, industribedrifter og reiselivsaktører som kobles til israelske bosetninger på Vestbredden, ifølge rapport. LO mener Oljefondet bør selge seg ut.

Oljefondet, her ved sjef Nicolai Tangen, får kritikk for å investere i selskaper koblet til israelske bosetninger.
Publisert: Publisert:

Over 700 europeiske finansinstitusjoner har forbindelser med selskaper som er involvert i de israelske bosetningene på den palestinske Vestbredden, ifølge den fersk rapporten fra koalisjonen «Don’t Buy into Occupation».

Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, er den av institusjonene som sitter på størst verdier.

Oljefondet har aksjer verdt 13,9 milliarder dollar i selskapene som er inkludert i rapporten. Det tilsvarer rundt 139 milliarder kroner med dagens kurs.

Les på E24+

Uskyldig fengslet på grunn av kunstig intelligens

Rapporten tar for seg 50 selskaper man mener er aktivt involvert i bosetningene, og som har koblinger til europeiske finansinstitusjoner.

De israelske bosetningene på den palestinske Vestbredden er ulovlige i henhold til folkeretten da området er okkupert. FNs sikkerhetsråd vedtok i 2016 en resolusjon som slo fast at bosetningene er ulovlige.

LO: – Burde ringe bjeller

– Du skal ikke ha investeringer som gagner en okkupasjonsmakt, sier Steinar Krogstad, nestleder i LO, til E24.

LO er en av de 24 organisasjonene som utgjør koalisjonen som står bak rapporten. Norsk Folkehjelp, Fagforbundet, Fellesforbundet og Handel & Kontor er andre norske innslag.

Oljefondet bør seg ut av selskapene som trekkes frem i rapporten, mener LO. Krogstad er samtidig opptatt av at fondet legger grundige aktsomhetsvurderinger til grunn for hvor man investerer.

Når man er investert selskaper som er på okkuperte områder burde det ringe bjeller som ikke har ringt, sier LO-nestlederen.

Krogstad anerkjenner samtidig at ikke alle selskapene som er tatt med nødvendigvis kan skjæres over en kam.

– Nå har man siktet veldig bredt, og tatt alt. Vårt fremste krav til er til vurderingen som tas. Når de går gjennom dette vil det være forskjeller, sier han.

Oljefondet: – Klare forventninger

Oljefondet er investert i et stort flertall av de 50 selskapene som er inkludert i rapporten.

Fondet er et av verdens største, og er investert i mer enn 9.000 selskaper over store deler av kloden. Det eier i gjennomsnitt rundt 1,3 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden.

Oljefondet sier til E24 at det merker seg rapporten og dens anbefalinger.

På spørsmål om investeringen svarer NBIMNBIMNorges Bank Investment Management at det har «klare forventninger til at selskapene det investere i skal respektere menneskerettighetene», og viser til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Norges Bank har tidligere utelukket flere selskaper på grunn av alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, som Ashtrom Group Ltd, Electra Ltd og Elco Ltd i september 2021 på bakgrunn i selskapenes aktiviteter tilknyttet israelske bosettinger på Vestbredden.

Denne avgjørelsen om å utelukke, og tilsvarende avgjørelser fra norske Storebrand og KLP, trekkes frem i rapporten som positive tegn og viktige eksempler.

115 milliarder dollar

725 europeiske banker, kapitalforvaltere, forsikringsselskaper og pensjonsfond har totalt aksjer og obligasjoner for 115 milliarder dollar i de 50 selskapene, ifølge rapporten. Det er perioden januar 2019 til august 2022 man har sett på.

Det er også andre norske og nordiske finansforetak høyt oppe på investorlisten i rapporten.

Storebrand har investeringer for over 700 millioner dollar. Nordea har på sin side aksjer og obligasjoner verdt mer enn 2,7 milliarder dollar, mens Handelsbanken og SEB har investeringer verdt rundt 1,2 milliarder dollar hver.

I rapporten understrekes det at de 50 selskapene ikke bare driver med aktivitet knyttet til bosetninger.

Koalisjonen mener likevel investeringene støtter selskapet i sin helhet. «Israelske, europeiske og internasjonale selskaper, som arbeider med eller yter tjenester til israelske bosetninger, spiller en kritisk rolle funksjonaliteten, bærekraftigheten og utvidelsen av ulovlige bosetninger», heter det i rapporten.

Bank og reiseliv på listen

Det er stor variasjon i hva slags selskaper som er tatt i rapporten, og hvordan de er involvert i de israelske bosetningene.

Flere israelske banker havner på listen fordi de gir finansiering til byggeprosjekter i bosetningene eller gir boliglån til israelere som bosetter seg der.

Ellers blir flere industri-, telekom-, transport- og byggeselskaper kritisert for å selge varer eller løsninger til selskaper som tar dette i bruk på Vestbredden, eller for å være leverandør til israelske offentlige prosjekter som involverer bosetningene. I flere tilfeller er det datterselskaper eller partnere som er årsaken til at morselskapet havner på listen.

Kjente reiselivsaktører får også kritikk. Airbnb, Tripadvisor, Tui, Expedia og selskapet bak Booking.com får i ulik grad kritikk for å arrangere eller legger til rette for turer og aktiviteter i områdene.

I flere tilfeller handler kritikken først og fremst om at områdene kan presenteres som israelsk, og uten at det opplyses om at bosetningene er ulovlige.

Rapporten bygger blant annet på FNs liste fra 2020 over 112 selskaper med aktivitet knyttet til israelske bosetninger. Undersøkelsene til forskningssenteret Who Profits er også sentralt. Dette senteret har mye av den samme målsetningen som koalisjonen som å synliggjøre involvering i bosetningene.

Publisert:
Gå til e24.no