Opposisjonen kritisk til Telenors Myanmar-salg: – Telenor bør redegjøre

Flere hundre sivilrettslige organisasjoner har klaget den norske telegiganten inn til OECD. Opposisjonen reagerer på salget og den nye eieren, men Telenor hevder det er gjort grundige undersøkelser.

Tirsdag kom meldingen om at Telenor klages inn til det norske kontaktpunktet (NCP) i Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) etter utsalget fra Myanmar.

474 sivilrettslige organisasjoner står bak klagen, og peker på at den norske telegiganten ved salget indirekte kan bidra til videre brudd på menneskerettighetene i det konfliktherjede landet. Årsaken er at kjøperen, libanesiske M1 Group, ifølge klagerne skal ha tette finansielle bånd til militærjuntaen i Myanmar.

– Hvis salget fører til at militæret kan bruke den informasjonen de får tilgang til for å slå ned opposisjon og begå menneskerettighetsbrudd, er det klart det er alvorlig. De er forpliktet til å unngå skade, respektere menneskerettighetene og sørge for oppreisning ved eventuelle brudd på dette, sier Torgeir Knag Fylkesnes til E24.

Han er nestleder og finanspolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti, og understreker at Telenor etter åpenhetsloven er forpliktet til å gjøre grundige aktsomhetsvurderinger i forbindelse med både vanlig drift og salg.

– Burde Telenor funnet en annen kjøper?

– Kritikken som er kommet fra det uavhengige sivilsamfunnet i Myanmar kan tyde på det. Telenor bør redegjøre for de aktsomhetsvurderingene som er gjort i forbindelse med salget, og hvorfor de mener det er greit å selge til et såpass omstridt selskap som M1 Group.

Knag Fylkesnes forteller at partiet vil følge saken videre, og etterlyser nå grep fra næringsminister Iselin Nybø.

– Jeg ville tenkt det er naturlig at statsråden tar dette opp med Telenor, og at dette er en del av eierskapsdialogen.

Peker på departementet

– I stedet for å ta høy risiko med skattebetalernes penger i land som Myanmar, ønsker vi heller å selge staten ned i slike selskaper, og i stedet bruke pengene på investeringer i helsevesenet og samferdsel her hjemme i Norge, sier næringspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, til E24.

Han peker på at det ikke er første gang et selskap helt eller delvis eid av staten utsettes for kritikk som følge av utenlandsvirksomhet. Satsingen i Myanmar endte med 1,2 milliarder kroner i tap for Telenor. Den norske kjempen eier imidlertid fortsatt «Wave Money», et finansselskap Telenor var med på å bygge opp i Myanmar. Tidligere har store ambisjoner i India endt i mareritt for Telenor.

Bjørnstad mener Nærings- og fiskeridepartementet, som største eier i Telenor, har et spesielt ansvar i slike saker.

– De har stor makt når det kommer til hvem som skal sitte i styret i selskapet, og det er styret som ansetter daglig leder. Det er fullt mulig å endre styresammensetningen hvis man mener at de ikke har gjort jobben sin, forklarer han.

– Men mener du at styret i Telenor ikke har gjort jobben sin her?

– Det er ingen tvil om at salget kan bidra til å forverre situasjonen for lokalbefolkningen. Et selskap som Telenor må alltid ta slike hensyn når de vurderer ulike alternativer, og hensynet til lokalbefolkning og menneskerettigheter må henge høyt. Det kan virke som om det ikke er gjort i stor nok grad i dette tilfellet, sier Bjørnstad.

Viser til Telenor

Nærings- og fiskeridepartementet er kjent med saken, og kan meddele at Telenor «har løpende dialog med norske myndigheter om situasjonen i Myanmar», men påpeker at det er selskapets styre og ledelse som er ansvarlig for vurderinger og beslutninger tilknyttet investeringene i Myanmar.

– Situasjonen i Myanmar er meget alvorlig for befolkningen, og det er også meget krevende avveininger for Telenor, sier kommunikasjonsrådgiver Tore Becker til E24.

Han understreker at Telenor har «gitt uttrykk for at de har vurdert alle muligheter», og at selskapet mener salget er den beste løsningen gitt den nåværende situasjonen.

– Vi henviser spørsmål knyttet til selskapets situasjon i Myanmar til Telenor, avslutter Becker.

Telenor: – Har gjort grundige undersøkelser

Telenor har blitt forelagt uttalelsene fra stortingspolitikerne. Informasjonssjef Tormod Sandstø sier det ikke var noe enkelt valg å selge Telenor Myanmar, og at det er trist å forlate landet.

Han sier utviklingen i landet etter militærjuntaen tok over i februar ikke har gjort det mulig å drive «etter de samme etiske forretningsstandardene i Norge som i utlandet».

– Gitt denne situasjonen var det derfor dessverre ikke lengre et alternativ for oss å fortsette virksomheten vår i landet, sier Sandstø.

Telenor-lederen sier det ikke har vært mulig å gjennomføre en vanlig salgsprosess i den svært vanskelige situasjonen i Myanmar med «økonomisk usikkerhet, økt coronasmitte og en forverret sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon», i tillegg til utfordrende regulatoriske forhold.

– Med den bakgrunnen har vi vurdert alle mulige alternativ og konklusjonen ble at salg var det beste alternativet. Salget sikrer lokale arbeidsplasser og fortsatt drift av viktig infrastruktur i en vanskelig situasjon, sier Sandstø som også kommenterer klagen til OECD:

– Vi søker alltid å etterleve OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper om hva selskap bør gjøre for å respektere menneskerettigheter. Det er også i tråd med våre egne selskapsverdier og har stått sentralt i vurderingene rundt salget av Telenor Myanmar.