Slik ble Kina verdens nest største økonomi

Da markedet ble sluppet løs i 1978 skjøt Kinas økonomi fart. Nå ser den økonomiske veksten ut til å synge på siste verset.

OPP SOM PADDEHATTER: Lite symboliserer Kinas enorme utvikling siden 1980-tallet, fra et av verdens fattigste land til verdens nest største økonomi, som utviklingen av det sentrale Shanghai. Fra flate skur til skyskraperskog på bare 28 år.
  • Cecilie Storbråten Gjendem
Publisert:

– Det spiller ingen rolle hvilken farge katten har, så lenge den fanger mus.

Ordene tilhører Deng Xiaoping, Kinas reelle leder på slutten av 1970-tallet, som besluttet at Kinas kommunistiske planøkonomi skulle åpnes for markedet.

Avgjørelsen ble startskuddet for det som skulle vise seg å bli et lands raskeste økonomiske vekst noensinne.
I løpet av de siste 30 årene har «Midtens rike» hatt en gjennomsnittlig vekst på 10 prosent i året. Til sammenligning har Norges ligget mellom 2 og 3 prosent.

Kinesiske børser har også vokst.

Gjennom hele våren la børsene i gigantlandet på seg, før det ble full stopp i sommer. Mandag dundret børsene ned, og dro med seg Europa i fallet, deriblant Norge, som fikk den største dagsnedturen siden finanskrisen.

– Den økonomiske reformen i 1978 la på en måte grunnlaget for den veksten Kina har hatt siden, sier NUPI-forsker og Kina-ekspert Arne Melchior.

– Frigjøringen av næringslivet utenfor byene har ført til kraftig vekst, og det at en slapp markedskreftene løs hadde mye å si for at Kina klarte å skape levedyktig industri, noe de hadde slitt med tidligere.

Før den økonomiske revolusjonen, vokste Kinas økonomi med rundt 3 prosent per år, ifølge en rapport fra Universitetet i Toronto.

Les også

Dette betyr Kina-fallet for Norge

Drevet av industri

Etter den økonomiske reformen ble Kina raskt et av verdens mest ettertraktede land for industriproduksjon, på grunn av stor tilgang på billig arbeidskraft.

– I tillegg hadde Kina god kvalitetsstyring av arbeidskraften slik at de kunne lever gode produkter, raskt. Denne industriveksten ble også understøttet av stor infrastrukturprosjekter. Utviklingen av transport og strømlevering har vært enorm, sier Melchior.

(Saken fortsetter under bildet)

BEUNDRET HVERANDRE: Her møtes Singapores leder Lee Kuan Yew, og Kinas sterke mann Deng Xiaoping. Deng var ansvarlig for Kinas økonomiske reform i 1978.

Han får støtte av førsteamanuensis Andreas Moxnes ved Universitetet i Oslo, som også mener industrien har vært en sterk driver.

– Veksten har vært drevet av høy produktivitetsvekst, i kombinasjon med massiv migrasjon fra landsbygda til byene på grunn av høy sysselsettingsvekst i industrien. I tillegg har eksport til Vesten vært viktig, sier han til E24.

Fra 1981 til 2008 gikk Kina fra å være et land hvor 84 prosent levde under Verdensbankens fattigdomsgrense, til at kun 13 prosent av befolkningen levde på så trange kår.

Verdensbankens fattigdomsgrense er på 1,25 dollar om dagen, eller 10,22 kroner.

Både Moxnes og Melchior understreker imidlertid at Kina, til tross for den kraftige veksten, fortsatt er langt unna å være et rikt land.

– BNP per innbygger i Kina er i dag bare 1/6 av norsk BNP per innbygger, så Kina er fortsatt langt fra vestlig levestandard. Det er derfor potensial for mange år med høy kinesisk vekst før catch-up med vesten. Men dette vil avhenge av hvorvidt de økonomiske reformene vil forsette eller ikke, sier Moxnes.

(Saken fortsetter under bildet)

VAR FATTIG: Gatesituasjon fra hovedstaden Beijing i 1978.

– Kina er fortsatt et relativt fattig land, med et inntektsnivå per innbygger på omtrent 30 prosent av Japans og Sør-Koreas. Men med Kinas 1,3 milliarder innbyggere, så vil total BNP bli et stort tall.

Gikk forbi Japan

Kort tid etter andre verdenskrig fikk Japan skikkelig fart på økonomien, og tok raskt plassen som verdens nest største økonomi bak USA.

Denne plasseringen skulle de holde i 42 år før Kina tråkket på gassen og passerte naboen i 2010.

– Kina lyktes med den industrialiseringen de ønsket å gjennomføre, og de har klart å holde den økonomiske veksten lenge, mens Japans vekst stoppet noe opp på 1990-tallet, sier Melchior.

Les også

– Vi har vært i en valutakrig lenge

I 1997 måtte flere asiatiske land kjempe mot finanskrise. Mange av Kinas naboer opplevde kraftig fall i økonomien, og måtte vinke farvel til den veksten de hadde hatt.

– Kina ble selvfølgelig noe påvirket av Asia-krisen, men ikke på samme måte som de andre landene fordi Kina på det tidspunktet ikke hadde fri kapitalflyt. Det skjedde også en økonomisk justering, hvor Kinas raske vekst tok noe av vekstmulighetene for landene rundt, sier Melchior.

(Saken fortsetter under bildet)

STOR UTVIKLING: Motorvei i Kinas hovedstad nå. Landet har utviklet seg fra å ikke ha mange biler, til å ha store motorveier i løpet av 40 år.

Førsteamanuensis Andreas Moxnes ved UiO tror imidlertid ikke det er Asia-krisen som var hovedårsaken til at Kina klarte å forbigå Japan.

– Japans høye vekstrate stoppet opp tidlig på 1990 tallet. Og de andre landene som ble rammet av Asia-krisen kom relativt raskt tilbake til positiv vekst, sier han.

Japan er per i dag et av verdens mest gjeldstyngede land, og har lenge slitt med svært lav inflasjon. Det siste året har det imidlertid bedret seg noe, mens Kina ser ut til å ha møtt på problemer.

Les også

Dette er verdens største aksjemarkeder

Stopper opp

De siste månedene har Kina vist flere tegn til at det nå kan nærme seg slutten på landets historisk raske økonomiske vekst. Mandag stupte fastlandsbørsen i Shanghai syv prosent. Dette var bare det siste i en lang rekke børsfall som har preget landet i sommer.

Forrige uken meldte Kina om foreløpig PMI (den såkalte innkjøpssjefsindeksen), på 47,1, ned fra 47,8 i forrige måned. Dette var det laveste tallet på over seks år, og godt under 50, som er grensen mellom fallende og økende produksjon i et land.

(Saken fortsetter under bildet)

MYE MAKT: Kommunistpartiet har fortsatt svært stor makt i Kina, men landet ble atskillig mer åpent etter den økonomiske reformen i 1978. Her såkalte ungpionerer i 1978 - året hvor det snudde.
Les også

Nytt kinesisk valutagrep for tredje dag på rad

– Tilgjengelig statistikk fra de siste ukene kan tyde på lavere vekst fremover. Men det er for tidlig å si om dette er midlertidig eller ikke, sier Moxnes.

Han legger til at vi kan se på andre land som tidligere har vært i samme situasjon som Kina.

– Japan hadde svært høy vekst over mange tiår, noe som gjorde at inntektsnivået i landet nådde omtrent opp på samme nivå som i vesten. Deretter flatet veksten ut, sier Moxnes.

(Saken fortsetter under bildet)

Høyere lønninger

Også Melchior peker på at Kinas økende inntektsnivå kan være en av årsakene til at Kinas økonomi nå går litt svakere tider i møte.

– Det er klart at når en av de største driverne til veksten er billig arbeidskraft vil dette endre seg når lønningene øker og arbeidskraften blir dyrere. Da blir plutselig andre lavkostland mer konkurransedyktige, sier NUPI-forskeren.

Han legger til at Kina har mistet mye produksjon til blant annet India, hvor lønningene er lavere og tilgangen på arbeidskraft også er stor.

(Saken fortsetter under bildet)

STORT NAVN: Deng Xiaoping var bare 1.52 cm høy, men han regnes som en av Kinas største og viktigste ledere. Han tok landet vekk fra planøkonomi.

– Kinas videre vekst vil i stor grad være avhengig av om de klarer å utvikle seg videre til mer komplisert industri med høyere kunnskapsnivå, sier Melchior.

– Det er også slik at det fortsatt er store deler av Kina hvor lønningene er lavere. Om de klarer å skyve noe av industrien ut til disse områdene på landsbygda kan de klare å holde et høyt vekstnivå. Men de fleste venter at veksten på 10 prosent ikke kan fortsette, og at en skal ned til mellom 5 og 7 prosent, fortsetter han.

Les også

- Tiden med en sterk yuan er forbi

Usikre tall

De siste månedene har flere stilt spørsmål til hvor mye vi faktisk vet om situasjonen i den kinesiske økonomien, og mange frykter at gjeldsgraden til landets bedrifter er større en hva en tidligere har antatt.

Flere økonomer har også spekulert om Kinas eiendomsmarked er preget av boligboble, som kan være starten på en finanskrise i landet.

Førsteamanuensis Moxnes ved UiO peker på at det er vanskelig å ha et helt klart bilde av hvordan den økonomiske situasjonen i verdens neste største økonomi egentlig er.

– Statistikk for den økonomiske situasjonen er til dels mangelfull og upålitelig. For eksempel rapporterte Kinas nasjonale statistikkbyrå at BNP i 2014 var 10,2 tusen milliarder dollar. Men summen av BNP rapportert fra Kinas 31 provinser var 765 milliarder dollar høyere, sier han til E24.

Det er derfor vanskelig å vite om Kinas vekst nå er i ferd med å stoppe opp, eller ikke. Men situasjonen i landet vil trolig fortsatt skape uro for verdens markedet i månedene som kommer.

MANGE FLERE LYS: Her kan en se hvordan Kinas økonomi har utviklet seg, med utgangspunkt i lyskildene slik de er sett fra verdensrommet. Illustrasjonen er laget av, og gjengis med tillatelse av, postdoktor Andreas Kotsadam ved UiO.
Les også

Røde børser i Asia etter svakeste tall siden fianskrisen

Les også

– Det ringer alvorlige alarmklokker for den oljeavhengige norske økonomien

Les også

Tror kinesiske aksjer kan fortsette fallet

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kina

Flere artikler

  1. Dette er «kjernelederen» Xi Jinping

  2. Kostbar fattigdomsbekjempelse gir resultat i Kina

  3. Trump feirer handelsavtale med små endringer: – Gir ham en seier

  4. Kinesisk formann: – Kina vil definitivt ikke oppleve en hard landing

  5. – Skulle nok ønske de hadde tatt opp lån i pund