TRUMP-SHOW: Donald og Melania Trump under torsdagens konsert i Washington.

Foto: Evan Vucci AP

Derfor vil ikke Trump gi deg rentesjokk

Har Donald Trump startet et renteløft som er kraftig nok til å knekke det det norske boligmarkedet, spør E24s spaltist.

  • Marius Gonsholt Hov
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Vi snakker fredag 20.januar, og Donald Trump skal formelt bli tatt i ed som president. Etter valget i november i fjor har markedene tatt til seg signalene om økte infrastrukturinvesteringer, skattekutt og færre reguleringer. Amerikanske langrenter har trukket opp.

Spørsmålet er om amerikanske og globale renter nå er på full fart oppover, nettopp som følge av politikken til Trump? I det siste har det ikke skortet på overskrifter som har advart om dette – og, i forlengelsen, at det er fare på ferde for det norske boligmarkedet.

Denne vinklingen synes uunngåelig her på berget, ettersom bolig (og hytte!)-markedet har tatt plass som den nye oljen. Spøk til side, jeg har noen innvendinger mot selve rentehistorien. De første innvendingene er egentlig bare et par observasjoner.

For det første at den globale oppgangen i langrentene startet før det ble klart at Trump hadde vunnet presidentvalget. Denne bevegelsen må ses i lys av bedrede globale vekstutsikter gjennom høsten, kombinert med at sentralbankene viste seg mer tilbakeholdne med å øke ekspansiviteten i pengepolitikken.

For det andre er det, med unntak av USA, vanskelig å få øye på noe markert renteoppgang i etterkant av presidentvalget i november. Og, som vi skal se, har også den amerikanske renteoppgangen mistet i hvert fall noe av futten. En enkel dekomponering av den amerikanske ti-åringen viser rett nok at både realrenten og de markedsbaserte inflasjonsforventningene (såkalt break-even inflasjonskompensasjon) har trukket opp i etterkant av presidentvalget. Dette har sendt de nominelle langrentene opp. Oppgangen fikk ekstra fart i forbindelse med møtet i Federal Reserves pengepolitiske komité (FOMC) i midten av desember. Men da toppet det også ut, og siden har vi sett noe nedgang igjen i både nominelle og reelle langrenter.

Foto: Handelsbanken/Macrobond

Det at det amerikanske rentenivået har falt litt tilbake igjen i løpet av den siste måneden, må ses i lys av økt usikkerhet omkring den faktiske politikken til Trump. Særlig pressekonferansen sist onsdag bidro til denne usikkerheten. Her hadde nok markedet håpet på mer klarhet rundt de varslede skattelettene og de økte infrastrukturinvesteringene. Men det ble sagt fint lite.

I stedet var pressekonferansen preget av krangel med pressen om de publiserte memoene om Trumps forhold til Russland, og de påståtte kompromitterende opplysningene. Videre en gjennomgang av hvordan forretningene til Trump skal håndteres, i tillegg til at Trump fastholdt at det skal bygges mur mot Mexico, og at amerikanske selskaper som flytter ut sin produksjon vil pålegges straffetoll. Denne kombinasjonen – null informasjon om skatteletter/økte investeringer, men heller vekt på proteksjonistiske utspill, ble ikke godt mottatt i markedene. Og de som hadde håpet at det var forskjell på Trump i valgkampmodus og Trump som president, fikk seg nok en liten vekker.

Det at det er generelt stor tvil om hva som blir den økonomiske nettoeffekten av Trump, er ikke min personlige tolkning av markedsreaksjonene. Denne usikkerheten er også nylig reflektert av IMF. Også FOMC er avventende, noe sentralbanksjef Janet Yellen understreket nylig. Og blant amerikanske økonomer har ikke kritikken bare kommet fra «the usual suspects,» slik som Paul Krugman. Også republikanske økonomer som Ben Bernanke og Martin Feldstein har uttrykt skepsis til både gjennomføringen og den påståtte ekspansiviteten i det (skisserte) finanspolitiske opplegget.

Foto: Handelsbanken/Macrobond

Ser vi til Europa, eksemplifisert ved Tyskland, viser utviklingen også her at lange realrenter har toppet ut. Realrenten er tilbake igjen til nivåene fra før det amerikanske presidentvalget. De nominelle rentene er opp forholdsvis beskjedent, noe som da kan forklares med noe høyere inflasjonsforventninger. Men merk igjen at oppgangen i inflasjonsforventningene startet før det amerikanske valget; denne oppgangen startet i fjor sommer, og oppgangen har ikke tiltatt i styrke etter Trump.

I alt har det vært forholdsvis små endringer også her hjemme. Lengre renter, som fem og ti-års swap-renter (fastrenter), har i løpet av den siste måneden toppet ut og falt noe tilbake. I sum er rentenivået ganske beskjedent opp fra hva vi så i forkant av valget. Det samme gjelder for to-års swap’en, som ikke er opp med mer enn 3-4 basispunkter sammenlignet med dagene før det amerikanske presidentvalget (1 prosentpoeng = 100 basispunkter). Riktignok driftet 2-års swap’en høyere gjennom 2016.

Men skal vi vise til internasjonale forhold som har hatt innvirkning på denne oppgangen, må vi vise til økte påslag, som igjen kan henføres til reformen i det amerikanske pengemarkedet. Dette har ingenting med Trump å gjøre. Det at påslagene økte gjennom 2016 er også reflektert i den siste utlånsundersøkelsen fra Norges Bank, som ble publisert torsdag. Dette er årsaken til at bankene justerer utlånsrentene noe opp. Men det er altså ingen Trump-effekt.

Foto: Handelsbanken/Macrobond

Men den store usikkerheten dreier seg selvfølgelig om hva som vil skje fremover. Norge er et lite land i verden, og selv om markedsforventningen til fremtidige renter for våre handelspartnere er lite endret siden Norges Banks møte i desember, kan dette snu oppover. Og skulle dette slå til – at det generelle rentenivået ute faktisk begynner å ta seg mer markert opp, vil dette over tid føre til høyere styringsrente også her. Men da er det også grunn til å minne om tidsaspektet.

For rentesettingen i Norge styres ikke en-til-en av renteutviklingen hos våre handelspartnere. Styringsrenten her hjemme påvirkes av renteutviklingen ute, gjennom rentedifferansen mot våre handelspartnere, og dermed virkningen på kronekursen. Men dette er bare en del av renteregnskapet til Norges Bank. Og skal vi peke på noen utviklingstrekk som trolig vil prege renteutviklingen her hjemme de neste årene, er det at norsk økonomi på mange måter går i motsatt retning av hva vi ser ute. Mens vi i landene rundt oss ser at veksten er sterk nok til å gradvis normalisere arbeidsmarkedet, sliter vi med nullvekst i sysselsettingen og unormalt høy arbeidsledighet.

Ute ser vi også at inflasjonen er forsiktig på vei opp. Mens her hjemme er det underliggende inflasjonspresset svakt, og kjerneinflasjonen har falt betydelig siden toppen i fjor sommer. Det er i den forbindelse irrelevant at kjerneinflasjonen i skrivende stund er på målet. For den inflasjonen vi observerer i dag er bare en effekt av det som skjedde i går. Det underliggende inflasjonspresset er svakt, og retningen for kjerneinflasjonen er – i rykk og napp, nedover. Siden september har Norges Bank blitt overrasket systematisk på nedsiden, og spørsmålet dreier seg om hvor langt under målet inflasjonen vil falle. Derfor er min beste gjetning at Norges Bank vil fortsette å holde renta i ro, på 0,50 prosent, i overskuelig fremtid.

Så skulle boligmarkedet i Norge knekke ryggen, blir det neppe som følge av at Trump vil få de norske boliglånsrentene til å gjøre et byks.

Her kan du lese mer om

  1. Donald Trump
  2. Boligmarkedet
  3. USA
  4. Norges Bank
  5. Rente
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Derfor styrer Russland mot sitt sjette rentekutt i år

  2. Prisene stiger mer enn ventet: Kan gi tidligere rentehopp

  3. Trump gjør det mest sannsynlige mindre sannsynlig

  4. Annonsørinnhold

  5. Tre faktorer som kan tvinge frem rentekutt

  6. Spekulanter med rekordhøye veddemål på renteoppgang i USA