Oljefondet knyttes til militærstyrt selskap i Myanmar

Norske sparepenger har havnet i et indisk selskap som knyttes til det militære regimet i Myanmar. Avsløringen kommer ikke lenge etter militærkuppet i samme land.

Terje Pedersen
  • Joachim Birger Nilsen
Publisert:

Indiske Adani-gruppen er et multinasjonalt konglomerat og har tidligere vært i søkelyset for et kontroversielt kullprosjekt i Australia. Nå har et av konsernets selskaper igjen havnet i fokus.

Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, eier i dag aksjer og rentepapirer i datterselskapet Adani Ports & Special Economic Zone Ltd for over nærmere 1,4 milliarder kroner. Dette ifølge fondets egen oversikt.

Nå har de frivillige organisasjonene Australian Centre for International Justice og Justice for Myanmar skrevet en rapport som viser at Adani Ports har betalt store summer til Myanmar Economic Corporation (MEC). Sistnevnte er et konglomerat og holdingselskap som drives av «Tatmadaw» - militæret i Myanmar.

Det skal være snakk om minst 30 millioner dollar for landrettighetene og ytterligere 22 millioner dollar i landklareringsavgifter. Betalingene skal ha blitt utført gjennom et datterselskap som håndterer selve byggingen av en containerhavn i Yangon.

Etter omregning tilsvarer dette nærmere 450 millioner kroner.

Organisasjonene mener at Adani Ports, gjennom en bygge-, operasjons- og overføringsavtale med MEC, direkte finansierer Myanmars militære styrker.

Andre investorer i selskapet på daværende tidspunkt inkluderer kapitalforvalteren Black Rock og investeringsbankene JP Morgan Chase og Goldman Sachs, ifølge rapporten.

Saken ble først omtalt av australske ABC.

Skjærtorsdag uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide seg om situasjonen i Myanmar.

– Det er helt uakseptabelt at vold rettes mot barn og unge, og de skyldige må straffes. Det er opprørende at barn er blitt drept i sine egne hjem, skrev utenriksministeren i en uttalelse til VG.

Utenriksministeren opplyste i samme uttalelse også om at rundt «1000 barn og unge mennesker har blitt vilkårlig arrestert av kuppmakerne», ifølge FN.

Les på E24+

Oljeutvinningen vil synke mot 2030. Da skal vi leve av Oljefondet.

Oljefondet risikerer indirekte finansiering av militærjuntaen i Myanmar

Stringer / X80002

– Høy risiko for bidrag til brudd på menneskerettighetene

Avsløringene har rettet oppmerksomheten hvordan nåværende investorer i selskapet nå håndterer denne indirekte tilknytningen til det militæret regimet. Dette inkluderer Oljefondet, forvalteren av hele Norges sparepenger.

Oljefondet skriver på sine hjemmesider at de har «tydelige forventninger» til selskapene fondet er investert i og hvordan disse forholder seg til «globale utfordringer» og FNs bærekraftsmål.

Pressekontakt i Oljefondet, Line Aaltvedt, forteller at de er kjent med saken.

– Vi stiller tydelig forventninger til selskapene vi er investert i, og forventer at selskaper respekterer menneskerettighetene, forklarer Aaltvedt.

Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender, forteller at FN tidligere har anbefalt økonomisk isolasjon av militæret i Myanmar.

– Vi forventer at våre felles sparepenger ikke går til å finansiere et militær som misbruker sin makt på det groveste. FN har vært tydelig på at det er høy risiko for å bidra til menneskerettighetsbrudd ved å investere i slike selskaper, forteller Bakken Riise til E24.

FN-rapporten kan leses her.

Aaltvedt i Oljefondet opplyser om at grove menneskerettighetsbrudd er noe det uavhengige Etikkrådet må se på. Rådet er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om fondets investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank.

Etikkrådet har foreløpig ikke anbefalt Oljefondet å ekskludere noen selskaper i Adani-gruppen eller tilknyttende selskaper i Myanmar.

Les også

Nettilgang suspendert i Myanmar

Les også

H&M vil redde forholdet til Kina etter boikott

Trosset FNs anbefalinger: – Nå ser vi konsekvensene

– Etter statskuppet er det viktigere enn noen gang å vise solidaritet med folket i Myanmar, sier Bakken Riise.

Hun beskriver situasjonen som et «stort tilbakeslag for Myanmars vei mot demokrati».

– Jeg nekter å tro at nordmenn vil ha sparepengene sine plassert i virksomhet som bidrar til dette.

Nylig ble menneskerettighetsforkjempere i Myanmar nominert til Nobels fredspris – nå må Norges Bank avgjøre om man fortsatt skal være investert i et selskap med sterke bånd til motparten.

– Det er sjokkerende at Oljefondet ikke har fått med seg dette, eller at de har handlet på tross av FNs anbefalinger, mener hun.

– Nå ser vi konsekvensene av investeringene.

Pressekontakt Line Aaltvedt er informert om uttalelsene og svarer følgende på vegne av Oljefondet:

– Vi stiller tydelige forventninger til selskapene vi er investert i om hvordan de skal forholde seg til ulike globale utfordringer i sin virksomhet. Respekt for menneskerettigheter står helt sentralt i dette. Vi har derfor et eget forventningsdokument om menneskerettigheter. Vi har dialog med selskapene vi er investert i og tar opp relevante forhold ved selskapsstyring og bærekraft. Videre utøve vi vårt eierskap gjennom å stemme på selskapenes generalforsamlinger.

Avslutningsvis påpeker Aaltvedt at Oljefondet «ikke kommenterer enkeltinvesteringer».

Lest denne? Oljefondet har investert i bank som knyttes til Al-Qaida

Les også

Norge følger EU – innfører sanksjoner mot Kina

Anja Bakken Riise er leder av Framtiden i våre hender, og reagerer sterkt.

Mariam Butt / NTB

Selskapet svarer: - Vi følger situasjonen tett

Adani Ports har tidligere benektet bånd til militærregimet, men video tyder på at selskapets toppsjef har møtt og utvekslet gaver med det militære lederskapet så sent som i 2019. Dette til tross for at selskapet tidligere har benektet å ha bånd til militæret.

Tirsdag publiserte selskapet en pressemelding på Twitter for å møte beskyldningene i den ferske rapporten.

Meldingen understreker at det ble utvekslet gaver som en symbolsk gest mellom partene, men at verken selskapet eller generalen mottok personlige gaver.

Videre fastholder konsernet at de følger situasjonen i Myanmar nøye, og at de fordømmer ethvert brudd på menneskerettigheter og humanitær rett.

Reuters har tidligere skrevet at konsernledelsen i Adani-gruppen skal diskutere saken med aksjonærer og interessenter som følge av mediestormen mot selskapet.

Da Adani Ports i 2020 vant anbudet om å bygge og drifte containerhavnen i Yangon meldte selskapet at prosjektet fortsatt ville være «eid og kontrollert» av selskapet, uavhengig av lokale myndigheter, ifølge Reuters.

Presisering: I en oppdatert versjon av denne saken ble det lagt til en tilleggsopplysning om at MEC er styrt av militæret i Myanmar. Saken ble oppdatert 6. april klokken 13.25.

Les også

Telenor motsetter seg lovforslag fra militærjuntaen i Myanmar

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oljefondet
  2. Myanmar
  3. Norges Bank
  4. Menneskerettigheter

Flere artikler

  1. Norske banker har investert i selskap som skal ha finansiert militærregimet i Myanmar

  2. EU innfører sanksjoner mot Kina for første gang på over 30 år

  3. KLP og Storebrand i opprop mot Amazon: – Kan være aktuelt å trekke seg ut

  4. I disse sakene var Oljefondet uenig: Markerte motstand mot lederlønn i gigantselskaper

  5. Norge følger EU – innfører sanksjoner mot Kina