Norske banker har investert i selskap som skal ha finansiert militærregimet i Myanmar

Oljefondet har måttet forklare tilknytning til militærstyrt selskap i Myanmar. Nå må flere av Norges ledende kapitalforvaltere svare for seg.

Myanmar har hatt en kronglete vei mot demokrati.

I slutten av januar vant frihetsforkjemper Aung San Suu Kyis parti valget, til mektige militærlederes store misnøye. Like etter ble det gjennomført statskupp og Kyi ble pågrepet.

E24 har tidligere skrevet om Oljefondets investeringer i Adani Ports & Special Economic Zone Ltd, et selskap med tette finansielle bånd til det militærkontrollerte selskapet Myanmar Economic Corporation (MEC), ifølge en rapport fra de frivillige organisasjonene Australian Centre for International Justice og Justice for Myanmar.

Adani Ports bygger en containerhavn i Yangon, og skal blant annet ha betalt MEC nærmere 450 millioner kroner for bruksrettigheter og leie av tomten.

Nå viser det seg at flere norske aktører også er - eller har vært - investert i selskapet.

Data fra Morningstar viser at følgende norske banker var investert i kontroversielle Adani Ports så sent som 15. mars.

• KLP med fondet «AksjeFremvoksende Markeder I»
• DNB med fondet «Global Emerging Markets Indeks»
• Storebrand med fondene «Alle Markeder» og «Nye Markeder»

Per 15. mars eide bankene aksjer i selskapet til en samlet verdi på over 12 millioner kroner.

Nordea har tidligere vært investert i selskapet gjennom sitt fond «Nordea 1 – Stable Emerging Markets Equity BI», men solgte seg ut i slutten av november i fjor, ifølge data fra Morningstar. DNB opplyser at de solgte seg ut ved utgangen av mars.

– På høy tid at bankene rydder opp

Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender, mener det er på tide å kutte alle finansielle bånd til Adani Ports. Hun mener selskapet ikke har utført tilstrekkelig aktsomhetsvurdering, og at de burde ha avsluttet forholdet til MEC.

– Dette advarte FN om allerede i 2019. Det er nå på høy tid at bankene rydder opp.

Adani Ports forklarte nylig at målet med investeringene i Myanmar var blant annet «å skape utvikling og sysselsettingsmuligheter for befolkningen», men Bakken Riise viser til konklusjonene i den ferske rapporten.

– Det kan ikke unngås at denne typen økonomisk aktivitet og forretningsaktivitet bidrar til fortjenesten og inntektene for generalene og militæret, skriver Bakken Riise i en e-post.

Nordea og DNB har solgt seg ut

Janicke Scheele, leder for ansvarlige investeringer i DNB Asset Management, svarer at alle deres fond er underlagt en standard for ansvarlige investeringer.

– Vi har vært kjent med kontroverser rundt menneskerettighetsbrudd i Myanmar i en tid nå, og har hatt selskapet under observasjon. Eskaleringen har ført til en opptrapping av dette arbeidet, skriver hun, og viser til militærkuppet i februar.

Scheele forteller at de tok kontakt med selskapet i januar og har hatt en tett dialog angående «miljø og menneskerettigheter».

På kritikken fra Framtiden i våre hender svarer Scheele følgende på vegne av DNB:

– Vi går alltid i dialog med selskapene for å se om vi kan påvirke til endret praksis før vi eventuelt ekskluderer dem fra våre fond. Dersom vi ikke er medeiere i et selskap, blir det også vanskeligere å påvirke selskapet.

DNB bekrefter at de bestemte seg for å selge seg ut av Adani Ports mandag 30. mars. Transaksjonen gikk gjennom påfølgende dag.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management forteller at også de har solgt seg ut.

– Nei, vi eier ikke den aksjen lenger, opplyser han på spørsmål fra E24.

KLP og Storebrand avventer

Hverken Storebrand eller KLP har foretatt seg noe enda, men planlegger begge en grundig gjennomgang av saken.

– Vi er godt kjent med selskapet, og er i aller høyeste grad oppmerksomme på situasjonen. Dette er en vanskelig sak, men vi skal gjøre dette grundig, forklarer investeringsdirektør Bård Bringedal i Storebrand.

En eventuell eksklusjon av selskapet er en større jobb som krever «omfattende arbeid», forteller Bringedal.

– Nå skal vi henvende oss til dataleverandører for å få mer informasjon, også skal vi finne ut hva selskapet gjør for å hindre bidrag til brudd på humanitær rett.

Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP, forteller at «selskapet er på radaren», og at fondet er investert med 0,06 prosent. Det tilsvarer aksjer til en markedsverdi på over 8 millioner kroner.

– Vi ble klar over den ferske rapporten for noen dager siden, og er ikke fornøyd med det som kommer frem der. Det er flere brudd på menneskerettighetene i Myanmar, og vi er bekymret for det som skjer i landet. Vi følger den alvorlige situasjonen og følger opp investerte selskaper.

Aziz forteller imidlertid at det ikke nødvendigvis betyr umiddelbar ekskludering fra KLP sin side, men at de vil kreve tydelige svar fra Adani Ports før de vil vurdere en eventuell eksklusjon.

– Når slike rapporter foreligger, må vi undersøke tilknytningen selskapet har til hendelsen, hva som har skjedd og hva som kan skje fremover. Selskapet må nå bevise at det ikke medvirker til grove brudd på menneskerettigheter, forklarer Aziz.

KLP har tatt kontakt med selskapet for å få til en dialog og skal vurdere «fremtidig risiko for brudd på menneskerettigheter og bærekraftsmål».

– Som svar har selskapet vist til den offentlige uttalelsen de kom med 31. mars, men det er fortsatt flere ubesvarte spørsmål fra KLP, og derfor har vi bedt om et møte, skriver analytikeren i en e-post til E24.

Slik svarer Storebrand og KLP på kritikken

Konfrontert med uttalelsene fra Anja Bakken Riise og Framtiden i våre hender svarer Kiran Aziz og KLP følgende:

– Det er bra at Framtiden i våre hender er engasjert i denne saken og gjorde oss bevisst på rapporten «Port of Complicity» som ble offentliggjort 30. mars. Den refererer også til rapporten fra FN. Funnene i rapporten er noe vi tar på alvor, og derfor tok vi umiddelbart kontakt med selskapet for å få en redegjørelse som vil utgjøre en del av grunnlaget for å vurdere selskapets ansvar.

Investeringsdirektør Bård Bringedal og kommunikasjonsrådgiver Stian Falk i Storebrand skriver følgende i en e-post til E24:

– Vi har tidligere ekskludert flere selskaper med drift i Myanmar som har klare brudd på menneskerettighetene og gjør løpende risikovurderinger knyttet til dette temaet.

Adani Ports avviser anklagene

Adani Ports har tidligere benektet bånd til militærregimet, men video tyder på at selskapets toppsjef har møtt og utvekslet gaver med det militære lederskapet så sent som i 2019.

I kjølvannet av rapporten fra de frivillige organisasjonene, og den påfølgende mediestormen, publiserte Adani Ports en pressemelding for å møte beskyldningene.

Selskapet poengterer at gaveutvekslingen mellom selskapet og en general i militæret var «symbolsk», og fastholder at kontrakten for containerhavnen ble vunnet etter en «global og konkurransedyktig anbudskonkurranse».

Adani Ports skriver videre at de «følger situasjonen i Myanmar tett», og at de vil inngå i dialog med relevante myndigheter og interessenter om veien videre.

Selskapet adresserte imidlertid ikke direkte rapportens hovedbeskyldning om finansiering av militæret.