Oljefondets milliardkjøp

Oljefondet kastet ut selskaper, men får kritikk: - Skaden har allerede skjedd

Fersk data viser at Oljefondet har investert over syv milliarder av Norges sparepenger i selskaper som knyttes til det militære regimet i Myanmar. Nå har fondet utelukket tre selskaper, men arbeidet kan ikke stoppe der, mener Framtiden i våre hender.

PROTESTER: Det har vært store demonstrasjoner i Maynmar etter det nylige statskuppet. Nå kobles Oljefondet til det militæret regimet gjennom flere investeringer.

Vincent Thian / AP
  • Joachim Birger Nilsen
Publisert:

Oljefondets egen oversikt viser investeringer på flere milliarder i selskaper som driver olje- og gassvirksomhet i Myanmar, noe som innebærer tett samarbeid med det statskontrollerte Myanmar Oil and Gas Enterprise (MOGE), ifølge Financial Times.

Etter statskuppet i februar kontrolleres nå slike selskaper av militæret.

Nå har Norges Bank besluttet å utelukke tre selskaper fra Oljefondet, blant annet japanske Honey Holdings.

Beslutningen kommer etter anbefalinger fra Etikkrådet, som har som jobb å vurdere investeringene til fondet.

Honeys Holdings eier fabrikker i Myanmar hvor de produserer selskapet klær for kvinner, som de markedsfører gjennom egne merker i Japan og Kina.

Utelukkelsen av Honeys kommer på grunn av «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til systematiske brudd på menneskerettigheter,» fremgår det.

Les hele meldingen her.

Les også

Utestenger selskaper med bånd til Israel og Myanmar fra Oljefondet

Ettersom anbefalingen fra Etikkrådet kom før utgangen av 2020 hadde Oljefondet allerede begynt å selge seg ut av selskapene, skriver Bloomberg.

– Avgjørelsen viser andre investorer at Norges Bank vurderer disse selskapene som svært tvilsomme, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, til E24.

Hun mener fondet må «bruke makten de har til å presse selskapene til å bryte sine bånd til militæret, og kvitte seg med dem som fortsetter».

– Det er svært sannsynlig at det er norske penger i enda flere selskaper med bånd til militæret, og vi vet at mange arbeidere i tekstilbransjen utsettes for rettighetsbrudd.

Anja Bakken Riise er leder i Framtiden i våre hender.

Mariam Butt / NTB scanpix

Vil ha forhåndsfiltrering av investeringer

Selv om Framtiden i våre hender er fornøyd med eksklusjonene, mener Bakken Riise situasjonen i Myanmar er et eksempel på hvorfor Oljefondet «trenger filtrering i forkant av investeringer».

– Med så alvorlige situasjoner som i disse tilfellene, trengs det grundige aktsomhetsvurderinger som avdekker slik risiko, ikke uttrekk når skaden allerede har skjedd, mener hun.

Les på E24+

Telenor i Myanmar: Braksuksess, blodbad og milliardtap

Bakken Riise viser til data fra organisasjonene OECD Watch og Justice for Myanmar som kobler enda flere Oljefond-selskaper til det militæret i Myanmar, både før og etter statskuppet.

Listen inkluderer Chevron, hvor Oljefondet eier aksjer for nesten 15 milliarder kroner, ifølge fondets egen oversikt. Selskapets interesse i Yadana-gassfeltet skal ha gitt MOGE «betydelige inntekter», ifølge Financial Times.

MOGE skal være militærets fremste inntektskilde, og bekymringen er at midler fra olje- og gassvirksomhet indirekte finansierer militær virksomhet i Myanmar, skriver samme kilde. Chevrons deltagelse i arbeidet rundt Yadana-feltet skal ha gitt inntekter nær 600 millioner dollar, over en halv milliard, for MOGE i perioden 2015–2019, ifølge Reuters.

MOGE kontrolleres av staten i Myanmar, noe som innebærer at det nå er under militær kontroll etter statskuppet tidligere i år.

Datamaterialet er tilgjengelig her.

Se hele selskapslisten i faktaboksen under.

– Menneskerettigheter står sentralt

E24 har gjort presseansvarlig i Oljefondet, Line Aaltvedt, oppmerksom på de aktuelle selskapene, og uttalelsene fra Bakken Riise.

– Vi stiller tydelige forventninger til selskapene vi er investert i om hvordan de skal forholde seg til ulike globale utfordringer i sin virksomhet. Respekt for menneskerettigheter står helt sentralt i dette, skriver hun.

Aaltvedt poengterer at fondet selv helst ønsker å utøve makten sin via «aktivt eierskap», der de kan påvirke selskapet innenifra.

– Men det finnes selskaper vi ikke ønsker å eie.

INVESTERT: Oljefondet har investert norske sparepenger i selskaper med bånd til det militære regimet i Myanmar, ifølge flere kilder. Her ved toppsjef Nicolai Tangen.

Krister Sørbø

– Nedsalg kan være hensiktsmessig dersom fondet anser selskapet for å ha særlig høy langsiktig risiko, der investeringene ikke er betydelige, og der aktivt eierskap ikke anses som et egnet virkemiddel. Finansdepartementet har også opprettet Etikkrådet for å vurdere om fondets investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank.

– Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner kan gi grunnlag for utelukkelse eller observasjon av selskaper under disse retningslinjene, forklarer hun.

Les også

Høyre sier nei til å bruke oljefondet politisk

Oljegiganter med store kontrakter i Myanmar

Oljekjempene Royal Dutch Shell og Total kobles til militærjuntaen som følge av prosjekter med militærstyrte selskaper også etter statskuppet i februar.

Franske Total frykter at ansatte risikerer tvangsarbeid eller fengsel», og derfor virksomheten i Myanmar, uttaler toppsjef Patrick Pouyanne, ifølge Bloomberg, men spesifiserer at selskapet ikke har betalt skatter til militæret etter kuppet.

På Totals generalforsamling førstkommende fredag 28. mai skal det stemmes over om toppsjef Patrick Pouyann, som har ledet selskapet og vært styreleder i syv år, skal få fornyet tillit. Oljefondet følger retningslinjer som sier at styreleder og toppsjef ikke bør være samme person, og vil stemme nei til å la Pouyann fortsette som styreleder.

Les hele saken her: Oljefondet vil kaste Total-styrelederen

Nederlandske Shell skal ha vunnet borrekontrakter i Myanmar, noe som kan gi det nå militærstyrte selskapet MOGE økte inntekter fra olje- og gassvirksomhet, ifølge EITI.

Oljefondet har aksjeverdier for drøyt 23,5 milliarder kroner i Total, mens posten i Royal Dutch Shell var verdt 32,7 milliarder ved årsskiftet.

Les også

Telenor skriver ned hele Myanmar-investeringen på 6,5 mrd.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oljefondets milliardkjøp
  2. Framtiden i våre hender
  3. Myanmar
  4. Oljefondet

Flere artikler

  1. Oljefondet eier aksjer: Indisk selskap kastes ut av børsindeks

  2. Oljefondet knyttes til militærstyrt selskap i Myanmar

  3. Utestenger selskaper med bånd til Israel og Myanmar fra Oljefondet

  4. Krever Oljefondet-grep: – Kan ikke håve inn milliarder på at dyr behandles uverdig

  5. Oljefondet kobles til barnearbeid i kakaoindustrien: – Graverende