Coronakrisen: Varsler global «gjeldstsunami»

Innen utgangen av corona-året 2020 vil verdens samlede gjeld ha steget til rekordhøye 277.000.000.000.000 dollar, ifølge nye estimater fra Institutt for internasjonal finans (IIF).

Natacha Pisarenko / TT / NTB scanpix
  • Karl Wig
Publisert:

Det tilsvarer rett under 2,5 millioner milliarder kroner. Instituttet advarer nå om at coronakrisen vil føre til en global «gjeldstsunami».

– Ja, det er ikke noe å gjøre noe med, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til E24:

– Vi så det samme under finanskrisen: Når privat sektor brått bestemmer seg for å bruke mindre penger, er det uomgjengelig at statene tar opp mer gjeld. Hadde de prøvd å kjempe imot, hadde konsekvensene vært ille.

Les også

Sanner tar nye grep for å hjelpe bedrifter i coronaskvis: – Kontakt banken på nytt

– Ekstremt

Ved utgangen av 2020 vil klodens land skylde beløp tilsvarende 365 prosent sine bruttonasjonalprodukt, ifølge IIFs nye anslag, som blant annet omtales av CNBC.

Blant høyt utviklede land – som har rullet ut kostbare krisepakker for å redde sine innbyggere og bedrifter – har gjeldsopptaket allerede passert 432 prosent av BNP i tredje kvartal, en økning på 50 prosentpoeng siden 2019.

USA står for nær halvparten av gjeldsøkningen. Landet er hardt rammet av coronaviruset og har også implementert en av de dyreste krisepakkene.

– USA hadde et kjempeunderskudd også før coronaen. Nå er det ekstremt, kommenterer Andreassen.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Solberg, Trond
Les også

Norgesgruppen deler ut 150 millioner i «coronabonus»: – Et ekstremt år

Holder hjulene i gang

Likevel mener han økningen i statsgjeld har vært helt nødvendig under coronakrisen, hvor nedstengninger har lammet produksjon og inntjening.

– Det som har skjedd i alle rike land, er at sparingen i husholdningene har steget dramatisk, mens statene har bidratt til å holde inntektene oppe både i bedriftene og husholdningene. Det ser vi ikke minst i Norge. Og det har vært viktig for å holde etterspørselen oppe i privat sektor, sier Andreassen.

Han tipper behovet for å smøre økonomiene vil bli betydelig mindre utover i 2021.

– Når vi får has på viruset, vil husholdninger og bedrifter begynne å bruke penger igjen.

Les også

Kraftig hopp i antall gjeldsordninger

– Kan ikke fortsette

Det må nevnes at den globale gjeldsoppbyggingen har vært uvanlig bratt også før coronaviruset omsider slapp ut av Wuhan:

Siden 2016 er den samlede globale gjeldsveksten på 52 billioner dollar, eller rundt 468 tusen milliarder kroner. Til sammenligning steg verdens gjeld med kun seks billioner dollar i fireårsperioden før 2016.

– Dette kan ikke fortsette, sier Andreassen om den skarpe gjeldsveksten:

– Men mange land hadde svake statsfinanser også før coronaen. Offentlige utgifter har vært for høye, og de har hatt store underskudd. Flere land kan bli nødt til å gjøre større omstillinger.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Coronaviruset
  3. Gjeld
  4. Harald Magnus Andreassen
  5. BNP
  6. Gjeldsvekst
  7. USA
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Pelosi kritiserer nytt krisepakkeforslag: – Ett steg frem, to tilbake

  2. Olsen venter investeringsfall i oljen til 2023

  3. IMF venter 4,4 prosent nedgang i 2020: – En noe mindre alvorlig, men fortsatt dyp resesjon

  4. Annonsørinnhold

  5. Kraftig oppgang i Kina etter en uke uten handel

  6. NHO-rapport: – Krisen er foran oss