USA hever renten og varsler kraftig videre renteoppgang

Fed hever renten for første gang siden 2018, og ser for seg ytterligere seks rentehevinger i år og tre neste år.

Publisert:

Sentralbanken i USA, Federal Reserve (Fed) hever renten med et kvart prosentpoeng, i tråd med forventningene og bankens egne signaler. Renten i USA vil dermed ligge i intervallet 0,25–0,50 prosent.

Det er første gang Fed hever renten siden desember 2018.

Totalt ser Fed nå for seg renteheving på hvert av de seks resterende møtene i år, slik at renten vil ligge rundt 1,9 prosent ved utgangen av året. Det er et helt prosentpoeng høyere enn banken så for seg i desember.

I tillegg indikeres det rentehevinger på annethvert møte neste år til 2,8 i slutten av 2023.

– Både økonomien og arbeidsmarkedet er ganske sterkt, derfor tror vi at renteoppgangen kan tåles, sier Fed-sjef Jerome Powell på pressekonferansen.

En av Fed-medlemmene (James Bullard) stemte mot flertallet, og ønsket en dobbel renteheving på dagens møte.

Fed skal også begynne å redusere sin beholdning av verdipapirer, som har økt voldsomt etter støttekjøpene i pandemien.

– Vi vil starte dette på en av de kommende møtene, og det kan komme så tidlig som i mai, sier Powell.

Usikre implikasjoner av krigen

Bakteppet for rentehevingen er den høyeste prisveksten på 40 år i USA, i kjølvannet av pandemien og krigen i Ukraina.

Fed påpeker at Russlands invasjon av Ukraina forårsaker enorme menneskelige og økonomiske vanskeligheter.

«Implikasjonene for den amerikanske økonomien er svært usikre, men på kort sikt vil invasjonen og relaterte hendelser sannsynligvis skape ytterligere press oppover på inflasjonen og tynge økonomisk aktivitet», heter det i meldingen fra Fed.

Knut Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets er usikker på om renteoppgangen er nok til å dempe inflasjonen.

– Ikke sikkert det er nok

Seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets påpeker at Feds indikasjon på rentehevinger på hvert av de seks gjenstående møtene i år, og på annethvert møte neste år, er noe mer enn han og trolig mange andre hadde sett for seg.

– Men renten på 1,9 prosent ved utgangen av året vil fortsatt være under det Fed indikerer som normalrente (2,4 prosent), så det er ikke sikkert det er nok til å få inflasjonen ned, sier han til E24.

Feds anslag for prisveksten målt ved kjerne-PCE er nå oppjustert til 4,1 prosent i år, kraftig opp fra 2,7 prosent som var forventningen så sent som i desember. Det er også langt over målet på rundt 2 prosent.

Samtidig kuttes estimatet for BNP-veksten i USA til 2,8 prosent i år, fra 4,0 prosent.

Det viser dilemmaet som mange av verdens sentralbanker står overfor, med høyere inflasjon og lavere vekst.

De amerikanske børsene snudde en stund i minus etter meldingen fra Fed, men kommer deretter opp igjen. Dollaren styrket seg, før den falt tilbake. Renten på tiårig amerikansk statsgjeld steg også.

Hva den amerikanske sentralbanken gjør påvirker finansmarkedene i hele verden, også i Norge.

Allerede før krigen skapte forventningene om rentehevinger i USA til tider stor uro på børsene, spesielt for vekstselskaper der verdien er knyttet til fremtidig inntekt.

Les også

Wall Street-oppgangen dempes etter rentebeslutning

Les også

Onsdag ventes startskuddet for en rekke rentehopp i USA

Publisert:
Gå til e24.no