Dette skjer denne uken: Europeisk rentemøte og norske nøkkeltall

Valgkampen går inn i sin siste uke, og viktige vekst- og inflasjonstall står på kalenderen. Samtidig skal den europeiske sentralbanken holde rentemøte, i forkant av en forventet renteheving fra Norges Bank.

Det er altså brede forventninger om at Norges Bank hever renten på møtet senere denne måneden, men før den tid skal vi få enda flere hint om hvordan det står til i den norske økonomien.

Blant ukens overskrifter er nemlig ferske BNP-tall fra SSB på torsdag, som vil vise veksten i den norske fastlandsøkonomien i juli.

– Vi har sett at det har vært sterk utvikling allerede, særlig på vårparten, med en solid oppgang i andre kvartal, sier påtroppende sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov.

Se en oversikt over ukens kalender lenger ned i saken.

Comeback for økonomien

Veksten landet på 1,4 prosent i andre kvartal, og i juni var den norske fastlandsøkonomien tilbake på omtrent det samme nivået som før pandemien slo inn. SSB omtalte utviklingen som «en milepæl».

Nå tror økonomer at fastlandsøkonomien vokste med 0,6 prosent i juli, ifølge konsensusestimater fra Bloomberg. Handelsbanken selv tror veksten vil være sterkere – på 0,9 prosent.

– Den beste informasjonen fikk vi på fredag, med nye arbeidsmarkedstall for august. De viste at arbeidsledigheten faller raskere enn Norges Bank regner med, sier Hov.

– Inflasjonen skraper bunnen

Denne uken slipper SSB også ferske inflasjonstall for august, som viser prisveksten i Norge.

– Der gikk det ganske kraftig ned til 1,1 prosent i juli. Per nå er det på veldig lave nivåer og godt under målet til Norges Bank, sier Hov.

Han tror inflasjonen vil holde seg lav i en periode fremover, og sier at Handelsbanken er enig med konsensusestimatet på 1,1 prosent for august – altså uendret fra måneden før.

– Jeg tror vi skraper bunnen nå og kommer til å se noe stigning utover høsten, men det vil ta en stund for vi er oppe på målet til Norges Bank, sier Hov.

– Det har ikke vært noen store overraskelser i tallene i det siste, og Norges Bank har tatt høyde for at det tar tid å få inflasjonen opp igjen. Det som teller nå er er utviklingen i realøkonomien – i BNP og arbeidsmarkedet – der det er en sterk situasjon.

Overbevist om renteheving

Denne ukens tall blir vektlagt i de kortsiktige renteutsiktene, og Norges Bank har altså signalisert at neste renteheving – den første etter pandemien – kommer senere i september.

Etter det er Handelsbanken overbevist om at sentralbanken følger opp med nok en heving i desember, sier Hov.

– Vi er på et såpass bra sted nå at Norges Bank kan starte opptrappingen som planlagt, selv om smittetallene har økt og gjenåpningen er utsatt. Situasjonen er bedre enn det Norges Bank trodde i juni, sier han.

Hauker og støttekjøp

Rentemøtet til Norges Bank rundes av den 23. september, men allerede denne uken holder Den europeiske sentralbanken (ESB) sitt møte.

– Her er det to ting vi er opptatt av: de nye prognosene for vekst og inflasjon, og hva de kommuniserer om de ekstraordinære støttekjøpene – det såkalte PEPP-programmet, sier Hov.

Han tror ikke sentralbanken vil gjøre store endringer i vekstestimatene sine, og bemerker at det har vært en «god utvikling» for realøkonomien i eurosonen.

– Men inflasjonen har vært høyere enn det sentralbanken har regnet med, så jeg tror de kommer til å dra opp estimatene. Men hovedversjonen består, altså at inflasjonen er drevet av midlertidige effekter, og at den vil avta ganske markert etter hvert.

Men støttekjøpsprogrammet PEPP blir mer interessant, mener han.

– Bakgrunnen er at vi har sett at de mer haukete stemmene har vært ute og bygd posisjon inn mot rentemøtet på torsdag. Denne gangen er det nok mer press på at man tar takten litt mer ned.

Begrepet «hauk» brukes om de som vil ha høyere rente, i motsetning til «duer» som vil ha lavere rente.

– Det er ikke overraskende at det kommer sånne utspill nå, og det kan være at det blir et kompromiss på torsdag, sier Hov.

Men sentralbanken vil trolig ikke komme med noen nøyaktig guiding før møtet i desember, mener økonomen.

– Men kanskje noen signaler at man kan redusere farten i kjøpene – og ikke trappe opp, som har vært tema hittil.