IMF venter dramatisk coronasmell for verdensøkonomien: – Blir sannsynligvis den verste resesjonen siden depresjonen

IMF frykter at coronakrisen kan koste verden over 90 tusen milliarder kroner i tapt økonomisk vekst. Men neste år ventes veksten å komme noe tilbake.

Det internasjonale pengefondet (IMF) spår at verdensøkonomien vil krympe med tre prosent i 2020.

Det viser en fersk utgave av World Economic Outlook som publiseres tirsdag ettermiddag.

Sammenlignet med rapporten fra januar er det en forverring på 6,3 prosentpoeng.

«Det er veldig sannsynlig at verdensøkonomien i år vil oppleve sin verste resesjon siden Den store depresjonen, og passere det som ble sett under den globale finanskrisen for et tiår siden», skriver IMF i rapporten, og fortsetter:

«The Great Lockdown, som man kanskje kan kalle det, er forventet å krympe global vekst dramatisk».

Markant fall også i Norge

Samlet sett for 2020 og 2021 kan det økonomiske tapet knyttet til BNP-fallet bli på rundt ni tusen milliarder dollar (92 tusen milliarder kroner).

IMFs anslag er betinget av at både sykdommen og tiltakene topper ut i andre kvartal og deretter reduseres i andre halvår.

I Norge venter IMF et fall i total BNP på 6,3 prosent i 2020 fra en vekst på 1,2 prosent året før. Arbeidsledigheten spås å stige til 13 prosent.

Krisetiltak

IMF understreker at krisen verden står i må håndteres i to faser, der både helsepolitikk og økonomisk politikk vil spille hovedrollene.

Økonomisk sett mener IMF at myndighetene må sørge for at befolkningen og bedrifter får sikret sine behov også når økonomien er stengt ned. Det må sikres gjennom målrettede tiltak fra både myndigheter og sentralbanker.

Dette er tiltak de fleste land allerede har startet med. Her hjemme har Norges Bank tidligere satt ned renten med totalt 1,25 prosentpoeng til 0,25 prosent, samtidig som det blant annet er opprettet flere utlånsordninger til banker.

I tillegg har myndighetene kommet med en lang rekke krisetiltak som skal sørge at økonomien bedrer seg. Totalt er krisetiltakene som til nå er lagt frem, ventet å få en prislapp på mer enn 200 milliarder kroner.

Ser man til USA har myndighetene der kommet med en krisepakke på over 2.000 milliarder dollar. Denne inkluderte blant annet kontantutbetalinger til lavinntektsfamilier og mellomklassen.

Selv stiller IMF ett tusen milliarder dollar til rådighet for kriselån til verdens mest sårbare land.

Ikke urealistisk, men optimistisk

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum er ikke overrasket over signalene fra IMF.

– Det sier seg selv at det kommer til å bli stygge tall. Hvis IMF har rett, så blir dette det verste tilbakeslaget siden før krigen og tilbake på 30-tallet. I tillegg har de flere scenarioer der det går enda verre, sier han til E24.

Både NHO og IMF har tatt som utgangspunkt at den verste smellen kommer i andre kvartal, noe Dørum frykter kan være for optimistisk.

– IMFs prognoser er ikke urealistiske, men de er optimistiske. Det som skurrer litt, er at det fortsatt bare er promiller av befolkningen som er smittet, så det betyr at i fravær av en vaksine, så ligger den store smittespredningen foran oss og ikke bak oss.

Dermed øker risikoen for at det kan gå mye verre enn i hovedscenarioet.

– Det er ikke tilfeldig at IMF ikke har laget noe oppsidescenario, sier Dørum.

IMF påpeker at global BNP kan falle ytterligere tre prosent hvis pandemien blir verre eller mer langvarig i år. Hvis den skulle fortsette inn i 2021, kan man legge til et BNP-fall på åtte prosent.

Norge truffet fra tre kanter

- Det blir ille, sier sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank.

Swedbank har et anslag om nedgang på mellom fem og ti prosent i norsk økonomi i år. Børsum sier at økonomien blir truffet fra tre kanter.

Oljeprisen på litt over 30 dollar fatet for øyeblikket vil utløse en nedtur i investeringene på 25-30 prosent på norsk sokkel, anslår Swedbank.

I tillegg blir økonomien truffet av nedgangen i global etterspørsel, påpeker Børsum.

- De to effektene er mindre enn effekten viruset har på innenlands økonomi. Det er det største sjokket til norsk økonomi.

Børsum sier han likevel er «ganske optimistisk».

- Dette er dårlig nytt og godt nytt. Mye er stengt ned. De gode nyhetene er at dette er innenlandske sektorer i stor grad. Hvis regjeringen lykkes har vi en mulighet til å løse dette.

- Jeg er ganske optimistisk til at vi som samfunn kan klare å åpne store deler av innenlandsøkonomien igjen, gradvis og forsiktig, uten at viruset blusser opp igjen. Det er dette vi kan gjøre noe med, og det er der de store tallene på ledighet og bedrifter som har mistet sin inntekt er, sier han.

Kraftig tilbakeslag i Italia

I rapporten fra IMF kommer det også frem hvilke land som ventes å få det tyngst økonomisk i 2020. Av enkeltstående land kommer Italia dårligst ut. Her venter IMF et økonomisk fall på 9,1 prosent.

Middelhavslandet har vært særlig rammet av coronakrisen, og var det europeiske landet som først opplevde en kraftig vekst i antall smittetilfeller.

For Spanias del ventes det en økonomisk tilbakegang på 8,0 prosent i år. For begge landene vil det si en forverring på 9,6 prosentpoeng sammenlignet med situasjonen IMF så for seg i januar.

USA som i helgen ble det landet i verden med flest dødsfall som følge av coronakrisen, er ventet å få en økonomisk tilbakegang på 5,9 prosent i år. For Eurosonen samlet sett spår IMF et fall på 7,5 prosent.

I såkalte fremvoksende markeder og utviklingsland venter IMF en samlet økonomisk nedtur på 1,0 prosent i år. Det trekkes særlig ned av europeiske og latinamerikanske land som havner i denne kategorien.

Store land som Kina og India ventes å få en økonomisk vekst på henholdsvis 1,2 og 1,9 prosent i år. Det er likevel langt svakere enn estimatene fra januar.

Ser oppgang neste år

Vender man blikket mot 2021, ser IMF en vekst i verdensøkonomien på 5,8 prosent, men det er bare en delvis tilbakegang til tiden før viruset. Fortsatt vil verdens BNP ligge under nivåene som tidligere var ventet i 2021.

«Mye verre vekstutfall er mulig og kanskje også sannsynlig», fortsetter IMF, som understreker at dette vil skje dersom pandemien og smitteverntiltakene vil vare lengre enn pengefondet ser for seg.