Protester i USA kan bidra til et økonomisk skifte, mener sjeføkonom: – Har vært en utvikling i flere tiår

Mens USAs økonomi beveger seg ut av viruskrisen, så koker det i gatene. Protestene har liten påvirkning på landets vei ut av viruskrisen, men det kan gi en heftig sosialpolitisk reaksjon, mener sjeføkonom.

Optimisme har preget verdens børser de siste dagene, mens flere og flere økonomier begynner arbeidet med å åpne opp etter viruskrisen.

På Wall Street har S&P 500 klatret i fire dager på rad, onsdag inkludert.

Samtidig preger uroligheter og store demonstrasjoner USA, etter at afrikansk-amerikaneren George Floyd døde da han ble pågrepet av politiet i Minneapolis den 25. mai.

Uroligheter har ført til at flere storbyer har innført portforbud, men likevel fylles gatene av demonstranter.

Det er usikkerhet knyttet til hva demonstrasjonene kan gjøre med den amerikanske økonomiens vei ut av viruskrisen, men foreløpig er det få innvirkninger, mener økonomer.

Men demonstrasjonene kan løfte frem fokus på en ny velferdspolitikk, mener sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen.

– Disse opptøyene er ikke en big deal økonomisk, det er selvfølgelig trist mellommenneskelig, men det kan bidra til et økonomisk skifte i retning av en mer offensiv sosialpolitikk, sier Andreassen, og legger til:

– Det er reaksjonen på det som skjer nå som er det spennende.

– Har vært en utvikling i flere tiår

– Det vi har sett i de senere år en skeivere inntektsfordeling i mange land, men kanskje spesielt i USA under Donald Trump. Og ikke minst har disse qe-programmene og lavrentepolitikken bidratt til forskjellene, sier Andreassen.

– Noe av det med den ekspansive pengepolitikken er å blåse opp verdiene i eiendom og aksjer – og det eier ikke vanlige folk, fortsetter han.

Med dette som bakgrunn, så slår virusutbruddet inn, og det er de yngre er spesielt rammet, mener økonomen.

– Det er mye snakk om de gamle, men i økonomisk forstand er det en voldsom krise for yngre mennesker, som ofte driver med hva man kaller gig-economy: de er konsulenter, de driver konserter, barer og puber, og er i reklamebransjen – og alt dette har fått voldsom nedtur i coronakrisen.

I tillegg trekker Andreassen frem institusjonelle forhold, som har fyrt opp temperaturen.

– Poenget i USA er at man hele tiden har hatt en institusjonell rasisme, som for eksempel leder til at man tar langt hardere i når man arresterer afroamerikanere flest enn mange andre, noe som også viser seg i dommene. Og dette er bakteppet for det som eksploderer i USA, sier han.

Enn så lenge påvirker ikke dette den økonomiske aktiviteten så mye, mener økonomen.

– Men responsen, som har vært en utvikling i flere tiår, den kan bli heftig om man legger an til en helt annen sosial- og velferdspolitikk. I siste instans så er det mye som tyder på at borgerlønn er en av mulighetene man kan få med Joe Biden som president, og at det kan spre seg til andre land.

– Mange ønsker å komme i gang

Også seniorøkonom i DNB Markets, Knut A. Magnussen, understreker at det er usikkert om disse demonstrasjonene vil påvirke økonomiens vei mot gjenåpning.

Men det kan ha et par effekter, mener han:

– Det ene er at hvis det er mye uroligheter, med ildspåsettelser og sånne ting, så er det ikke spesielt fristende å åpne butikkene i området. Det kan forsinke gjenåpning enkelte steder, sier Magnussen, og fortsetter:

– Det andre er at det er mange folk som er ute, som er i store forsamlinger, og det er jo uheldig i forhold til smittefaren.

Men generelt er det de lokale myndighetene og utviklingen i smitten som bestemmer gangen i gjenåpningen, sier Magnussen.

– Noen har begynt forsiktig å åpne opp, men hos andre er det negativ smitteutvikling som tilsier at gjenåpningen kan ta tid. Det viktigste er de medisinske bestemmelsene, og at det er lokalt bestemt.

– Og så har vi jo sett tidligere at mange ønsker å komme i gang igjen. Det var jo demonstrasjoner også på det området.