Sverige får høyere rente enn Norge for første gang siden 2005

Den svenske Riksbanken hever renten til 3 prosent, og varsler ytterligere rentehopp i løpet av våren. – Haukete signaler, sier DNB-økonom, som er overrasket over hvor mye rentetoppen ble hevet.

Sverige klinker til med en dobbelt renteheving, altså 0,50 prosentpoeng, til 3,0 prosent, i tråd med forventningene. Dermed er renten i vårt naboland høyere enn den norske for første gang siden 2005.

– Inflasjonen er altfor høy og har fortsatt å stige, skriver Riksbanken, og varsler derfor at renten sannsynligvis skal heves ytterligere utover våren.

I de ferske prognosene fra banken ligger det an til en rentetopp på 3,3 prosent i starten av 2024, opprevidert fra 2,8 prosent.

Til sammenligning holdt Norges Bank renten uendret på 2,75 prosent i januar, etter å ha hevet renten fem ganger på rad. Den norske rentetoppen ser ut til å bli på 3,0 prosent i mars, men det er også en mindre mulighet for ytterligere en heving i år.

Norge hadde på grunn av den betydelige innfasingen av oljepenger i økonomien lenge et inflasjonsmål på 2,5 prosent, som var høyere enn våre naboland. Det er derfor naturlig at renten har vært høyere her, men siden 2018 har målet vært likt på 2 prosent.

Ønskelig med sterkere krone

Skyhøy inflasjon har preget Sveriges økonomi det siste året. Ved forrige rentemøte i november leverte Riksbanken et trippelt rentehopp, og før det ble renten hevet med et helt prosentpoeng i ett jafs.

Riksbanken venter nå en inflasjon på 8,6 prosent i 2023, men anslår samtidig at den kommer ned til 3,6 prosent neste år.

– Det er usikkert om inflasjonen kommer til å falle raskt og dypt nok, ikke minst ettersom den underliggende inflasjonen fortsatt stiger, skriver Riksbanken.

– Om kronen dessuten fortsetter å utvikles svakt blir det betydelig vanskeligere for Riksbanken å få inflasjonen tilbake mot målet på en bærekraftig måte. En sterkere krone hadde vært ønskelig i denne situasjonen.

Høyere rente taler normalt sett for en sterkere valuta, i hvert fall så lenge andre ikke hever like mye, slik at renteforskjellen øker. Men aktørene tar stort sett høyde for dette i sine forventninger, så det er særlig ved overraskende rentebevegelser at valutaen endre seg mye.

Den svenske kronen er fortsatt litt mindre verdt enn den norske, og koster for tiden rundt 97 øre. Den svingte litt rett etter beslutningen, men er samlet sett lite endret mot norske kroner.

Riksbanken, som i motsetning til Norge har tydd til støttekjøp av verdipapirer for å få lavere renter, har nå bestemt at nedsalg av statsobligasjoner skal starte i april, slik at beholdningen av verdipapirer minsker i raskere takt.

Totalt skal det selges statsobligasjoner for 3,5 milliarder svenske kroner per måned fra april. Det vil også bidra til å stramme inn ytterligere ved å gi noe høyere markedsrenter.

– Haukete

DNB Markets-analytiker Oddmund Berg er overrasket over at rentetoppen ble løftet såpass mye i dagens beslutning.

– Riksbanken fortsetter å fokusere på å holde inflasjonsforventningene forankret ved å sende haukete signaler, skriver han i en kommentar.

Haukete er et uttrykk som peker i retning av høyere renter, mens duete går i motsatt retning.

Berg sier den svenske rentebanen antyder en ny heving på et kvart prosentpoeng i Sverige i april, men også en viss sannsynlighet for heving i juni i tillegg.