Teknologien som metter en hel verden

Det er nok mat i verden. Likevel sulter 690 millioner mennesker.

For sin kamp mot sult, har Verdens matvareprogram fått Nobels Fredspris 2020. Likevel vil 840 millioner mennesker være underernært i 2030. Løsningen er nærmere enn vi tror. Norsk teknologi kan nemlig kurere sult.

Ved hjelp av det som tidligere var sci-fi, men som nå er virkelighet, er det mulig å mette hele verdens befolkning. For noen er kunstig intelligens, robotisering og sensorikk fremmedord. For andre er det store trusler, men i krigen mot sult er dette soldater på løsningens side.

Hvordan kan vi mette en hel verden med teknologi? Vi trenger ikke reise til Silicon Valley eller Shenzhen for å finne svaret. Det ligger nesten rett rundt hjørnet.

I lille Norge lages, foredles og eksporteres teknologi til hele verden. Teknologien brukes til å dyrke mer og bedre mat nærmere de som skal spise den. Teknologi som finnes i norske butikker kan også kurere et av de største problemene, nemlig matsvinn.

Si hei til landbruksroboten Thorvald. Han er godt i gang med sitt bidrag til kurere sult. Om natten kjører han gjennom åker på åker og dreper muggsopp ved hjelp av UV-lys. Takket være han kan flere gjøre som jordbærprodusent Simen Myrene; slutte å bruke plantevernmidler og kjemikalier i produksjonen.

Thorvald ble født på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås og er en av de viktigste ansatte i Saga Robotics. Fra labben på Bislet i Oslo har selskapet nylig fått inn 100 millioner kroner av norske og utenlandske investorer som har tro på det de driver med, som presisjonsbasert landbruk.

Les også denne: Kritisk for oppstartsbedrifter: - Frykter en generasjon entreprenører blir borte

Døgnet rundt samler roboter som Thorvald inn data og hjelper bonden med å analysere og optimalisere produksjonen. De kan erstatte tunge maskiner som reduserer avlingene med 9 til 12 prosent. Den type behandling som Thorvald tilbyr, kan øke avlingens utbytte med 5 til 20 prosent.

Overgang til presisjonsbasert landbruk vil være blant de største og viktigste endringer i landbrukets historie. Ved å ta i bruk teknologi og forskningsbasert kunnskap kan verdifulle ressurser tas bedre vare på. Bruk av vann og gjødsel kan gå ned med mellom 20 og 40 prosent uten at det får innvirkning på avlingene.

Skal vi avskaffe sult må vi endre måten vi produserer og distribuerer mat på, drastisk. Det er helt nødvendig for å unngå sultkatastrofe og massiv feilnæring innen tiåret er omme, ifølge en rapport fra Food and Land Use Coalition. Rapporten sier at det må produseres mat som gir flest mulig kalorier per kvadratmeter, og at ny teknologi og økonomiske insentiver blir viktig for å få til det.

Omstillingen er i gang. Digitaliseringen har for lengst nådd fjøs og jorder verden rundt. Men, fåtallet av de 500 millioner småskalabøndene som finnes i verden har et heldigitalisert fjøs eller en automatisert melkerobot. Dette gjelder spesielt i Afrika der befolkningsveksten vil bli størst det neste tiåret. Men, de aller fleste har det som trengs, nemlig en smarttelefon.

Siden tidenes morgen har to ting vært avgjørende for å dyrke mest og best per kvadratmeter: Været og jorden. Den som kan spå været og forstå hvordan dyrke jorden best kan fø flest.

Gjennom en form for Itunes for landbruket samler plattformen værdata, satellittbilder og data fra lokale jordprøver. Gjennom kunstig intelligens omsettes dette til analyser og råd som bonden får på mobilen sin. Hun får helt konkrete tips om hvordan akkurat hennes jord bør dyrkes og med hva.

Sett denne fra Shifter? Nysnø investerer i Thorvald-roboten

Prosjektet ledes fra Norge, men ressursene består av ekspertteam i USA, Europa, Singapore, og Brasil.  Med agronomer fra Yara, forskere, dataeksperter, UX-designere og utviklere fra IBM. Ambisjonen er å dekke 100 millioner hektar jordbruksareal, tilsvarende to ganger størrelsen på Spania.

Et av vår tids store dilemmaer er hvordan millioner av mennesker sulter, samtidig som en tredjedel av all mat som produseres aldri blir spist. Det er problematisk både fra et etisk og miljømessig perspektiv ettersom matproduksjon legger beslag på hele 37 % av verdens landarealer, 70 prosent av ferskvannet og står for 24 prosent av globale klimagassutslipp.

For mange produsenter og konsumenter er det billigst og enklest å kaste mat som er til overs. Så lenge ulempene utveier fordelene vil det være vanskelig få bukt med matsvinn.

Løsningen kan ligge i et klistremerke fra Furuset.

Mange har nok sett det som ser ut som en liten gradestokk på mange av Rema 1000 sine kjøttprodukter. Klistremerket fra Furuset er en sensorbasert holdbarhetsindokatorf som registrerer temperatur og tid i sanntid, og viser når den siste forbruksdagen faktisk er.

Bare i Europa produseres det 470 millioner tonn mat i året, eller i underkant av ett tonn for hver av oss. Når så mye som en tredel av maten ender opp med å bli kastet, sier det noe om hvilket potensial som ligger i å forlenge levetiden på maten.

Krigen mot sult kan vinnes. Kanskje går Nobels Fredspris 2030 til roboten Thorvald?