Professor: – En krigserklæring fra USA

USA kan vente seg flere angrep mot allierte, mot amerikanske økonomiske interesser i regionen og potensielt også Israel etter attentatet på den iranske generalen Qasem Soleimani, sier NTNU-professor Jo Jakobsen.

DREPT: Den iranske generalen Qasem Soleimani omtales som den nest viktigste personen i landets regime etter åndelig leder Ayatollah Khamenei. USAs attentat mot Soleimani vil eskalere konflikten mellom landene, sier NTNU-professor.

HO / KHAMENEI.IR
Publisert:,

– Fra Irans perspektiv er dette en krigserklæring. Når du henretter den nest viktigste personen i Iran er det å ta konflikten til et nytt nivå, sier Jo Jakobsen til VG.

Det siste året har forholdet mellom USA og Iran vært i en stadig eskalerende situasjon, sier professoren. Etter at USA trakk seg ut av atomavtalen har amerikanerne til tider holdt en stram retorisk linje overfor Iran, men samtidig forholdt seg rolige i situasjoner der kraftigere skyts kunne vært å forvente.

Da Iran i juni skjøt ned en amerikansk drone over Hormuzstredet var amerikanerne nær å respondere militært, men trakk seg unna i siste liten.

– Ut fra det fremstår USA som bløffmakere for Iran, uten gjennomføringsevne. Det er et behov for å før eller siden sette makt bak truslene, og timingen for dette angrepet er antagelig nært forbundet med angrepet mot en amerikansk base i Irak forrige uke, sier Jakobsen.

Han omtaler attentatet som det alvorligste som har skjedd i konflikten mellom USA og Iran så lenge han kan huske.

– Det er en uventet stor og betydningsfull aksjon, og spenningsnivået har ikke vært på samme nivå tidligere. Det er nå krigsfaren virkelig er til stede, sier Jakobsen.

– Kan ikke vinne en fullskala krig

Angrepet trenger likevel ikke å få umiddelbare reaksjoner, mener Jakobsen. Men på sikt kan Iran ta konflikten til et nytt nivå ved å angripe USAs økonomiske interesser.

– Iran kan ikke vinne en fullskala krig militært mot militært, og har spesialisert seg på asymmetrisk krigføring. Det har vi sett i for eksempel aksjoner mot tankskip i området, angrep mot saudiarabiske oljeinstallasjoner og ved å støtte militære grupperinger i andre land mot amerikanske allierte, sier Jakobsen.

– En eller flere av denne typen aksjoner kan forventes, men mer dramatisk enn tidligere. Det kan få enorme økonomiske konsekvenser, og det er først og fremst der Iran virkelig har muligheten. I tillegg er USAs allierte, hovedsakelig Israel, Saudi-Arabia, Bahrain og Emiratene, i skuddlinjen. En eskalering av konflikten er ekstremt problematisk for disse, og for USAs økonomiske interesser.

VG-kommentator Per Olav Ødegård: Dramatisk opptrapping

En umiddelbar reaksjon fredag var et hopp i oljeprisen.

Jakobsen mener alvorlighetsgraden i nattens angrep er stor nok til at Iran også kan ty til krigshandlinger.

– Det vil si angrep mot amerikanske baser, med fare for liv, og også angrep mot Israel gjennom å støtte militære grupperinger i andre land, slik de har gjort i Libanon, Jemen og Irak tidligere, sier Jakobsen.

KRIGSFARE: NTNU-professor Jo Jakobsen tror Iran vil angripe amerikanske økonomiske interesser etter attentatet.

Privat

Irak kan bli slagmark

I timene etter angrepet har USAs ambassade i Irak anmodet borgere om å forlate Irak, og en rasende irakisk statsminister Adil Abdul-Mahdi har advart at angrepet vil være gnisten som antenner en krig. Lederen for militsen Folkets Mobiliseringsstyrker, Abu Mahdi al-Muhandis, var en av dem som også døde i angrepet mot Soleimani.

Folkets Mobiliseringsstyrker har i lengre tid fungert som en forlenget arm for Iran i Irak.

Jakobsen sier at Irak i enda større grad vil bli en slagmark for konflikten, for eksempel amerikanske militære baser.

– I tillegg kan man forvente en eskalering i oppfriskningen av Irans atomprogram, sier han.

Les mer: En guide til kaoset i Midtøsten

Generalen Qasem Soleimani ledet Quds-styrken, en ekstern del av den iranske revolusjonsgarden, og svarte direkte til direkte til Ayatollah Khamenei. Qud-styrken var sentral i nedkjempingen av IS og al-Qaida.

Revolusjonsgarden, som fungerer som en gren av Irans forsvar ekstra lojalt overfor regimet, er viktig som en intern maktfaktor i Iran. Quds-styrken er på sin side en ekstern del av denne, med ansvar for den militære delen av iransk utenrikspolitikk.

– Quds-styrken og Soleimani har bidratt til at Iran har fått mer og mer innflytelse i regionen. De var blant annet avgjørende for at Assad-regimet i Syria ble reddet, og for å gi støtte til Hizbollah i Libanon, Houthiene i Jemen og Hamas i Palestina, sier Jakobsen.

Les også

Iran varsler «kraftig hevn»