Sydney stenger ned på grunn av Delta-utbrudd

Nå stenger den australske millionbyen ned i to uker. Svært få av den voksne befolkningen er vaksinert og frykten er stor for spredning med over 80 smittede.

Etter å ha innført restriksjoner for flere områder i Sydney, er avgjørelsen tatt om å stenge ned hele byen i to uker. Dermed må fem millioner australiere holde seg hjemme, rapporterer NTB.

Nedstengningen gjelder det store Sydney-området, Central Coast-regionen, Blue Mountains fjellområdet og byen Wollongong.

Nedstengingen trer i kraft klokken 18 lørdag lokal tid, som er klokken 10 på morgenen norsk tid, og skal vare frem til 9. juli, opplyser delstatsminister Gladys Berejiklian på en pressekonferanse.

Etter et utbrudd av delta-varianten i byen, har myndighetene den siste uken innført stadig strengere og mer vidtrekkende tiltak.

Fredag ble beboere i fire nabolag i sentrum av Sydney og mot Bondi Beach beordret til å holde seg hjemme, med få unntak, i en uke, etter et utbrudd av delta-varianten i den australske storbyen.

Lørdag morgen norsk tid er det registrert 12 nye smittetilfeller i delstaten New South Wales. De siste ti dagene er det registrert totalt registrert 82 tilfeller knyttet til delta-utbruddet, ifølge ABC.

Arrangerte festival i mars

For å feire 50 smittefrie dager ble det i mars arrangert Mardi Gras-festival i Sydney.

Da var det sist registrert ett lokalt smittetilfelle 18. januar i den folkerike byen.

Under festivalhelgen feiret rundt 33.000 deltagerne coronalettelsene under tilnærmet normale tilstander.

Festivalen er Sydneys svar på Oslo Pride, og var også det siste store arrangementet før millionbyen stengte ned i mars 2020.

Siden da har delstatens befolkning fortsatt å leve med store restriksjonslettelser. Lørdagens nedstengning blir en stor kontrast.

– Dette er nok den mest skremmende perioden

– Dette er nok den mest skremmende perioden New South Wales har gått gjennom siden starten av pandemien, sier delstatsminister Gladys Berejklian om det nye smitteutbruddet i storbyen Sydney.

I norsk målestokk høres tallene lave ut, men i Australia er de nok til å skape frykt. Landet har i stor grad holdt coronaviruset unna ved hjelp av et svært strengt innreiseregime og obligatorisk hotellkarantene for alle.

Systemet er likevel ikke helt vanntett, og denne gangen har smitte med corona-varianten Delta spredt seg videre fra en sjåfør som frakter kabinpersonale og piloter til og fra den internasjonale flyplassen i Sydney.

Kun fire prosent vaksinerte

WHO-tall fra 62 land viser at Delta-varianten er langt mer smittsom enn noen andre varianter som er oppdaget, med over dobbelt så høy sjanse for å overføres som andre oppdagede varianter.

FHI om Delta: 65 prosent beskyttelse etter ett stikk.

Det nye utbruddet har skapt debatt om vaksineutrullingen i Australia, sammen med et lignende utbrudd i storbyen Melbourne i begynnelsen av juni. For mens verden gjennom pandemien har sett med misunnelse på australske innbyggeres frihet til å leve tilnærmet som normalt, henger landet etter flere EU-land når det kommer til vaksineringen.

Kun rundt fire prosent av den voksne befolkningen i Australia er vaksinert. Se oversikten her.

Feilsatsing på AstraZeneca

Det er først og fremst bekymringer knyttet til AstraZeneca-vaksinen som har stukket kjepper i hjulene for myndighetene: Landet satset alt på denne vaksinen, men etter at det ble påvist sjeldne blodpropptilfeller også i Australia, ble den kun tatt i bruk på personer over 50 år, før aldersgrensen ble hevet til 60. Mange av de som får tilbudet, har takket nei, skriver australske Guardian.

– Myndighetene satset alt på ett kort, men noe gikk veldig, veldig galt, sier epidemiolog Abrar Chugtai ved universitetet New South Wales til VG om vaksinen som ikke lenger er i bruk i Norge.

Smitteverneksperten har blant annet spesialisert seg på bruken av munnbind for å forhindre spredningen av smittsomme sykdommer, og han har erfaring fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Han mener landet ikke burde ha gitt opp AstraZeneca så lett. Men i et Australia med få smittetilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall, er det vanskelig å få folk til å akseptere de det ser på som en mulig risiko.

Australia har også begynt vaksineringen med Pfizer, og alle mellom 40 og 49 år kan foreløpig registrere seg. De virkelig store leveransene med denne vaksinen kommer imidlertid ikke før i tredje og fjerde kvartal i år.

– Myndighetene har gitt et bilde av at vaksineringen er et maraton heller enn en sprint, men faktum er at det er omvendt, det bør skje raskt. Jeg tror det er en større følelse av at det haster etter disse nye utbruddene, sier Chugtai, som presiserer at australske myndigheter alene ikke kan klandres for leveringsproblemer og forsinkelser.

– Likevel mener jeg situasjonen kunne ha vært håndtert annerledes. Blir ikke folk vaksinert, vil vi fortsette å se nye utbrudd med potensielt nye nedstengninger, legger han til.