Presidentvalget i USA

Kan Biden få fart i USAs stusselige lønnsgraf?

I fem tiår har lønnsveksten til amerikanske arbeidere blitt spist opp av dyrere varer og tjenester. Kan de endelig snart få bedre økonomi?

LABER LØNNSVEKST: Reallønnsveksten for arbeidere i USA har har ikke rikket seg en tomme siden 1973.

SPENCER PLATT / GETTY IMAGES NORTH AMERICA/NTB
  • Karl Wig
Publisert:

«Dere fortjener en president som står opp hver eneste dag og jobber for å gjøre livet deres bedre», tvitret Joe Biden denne uken, dager før han tirsdag kan bli valgt som USAs neste president.

«Hvis dere velger meg, er det nøyaktig hva jeg vil gjøre».

Lovnaden fra demokratenes presidentkandidat er egnet til å friste amerikanere som i flere tiår har opplevd at livet deres ikke har blitt bedre. I alle fall ikke økonomisk sett.

Denne grafen viser hvordan amerikanske arbeidere har blitt avspist med flat reallønnsvekst i tiår etter tiår.

LØNNSSTAGNASJON: Utviklingen i gjennomsnittlig timelønn for lønnstagere utenfor lederstillinger i USA siden 60-tallet. Justert for inflasjon (blå linje) har lønningene stått nær stille siden 70-tallet.

Kilde: Bureau of Labor Statistics / Statista Charts

Målt i nåverdi var snittlønnen for ansatte utenfor lederstillinger på rett over 23 dollar i 1973, ifølge tall fra Bureau of Labor Statistics.

Nesten femti år senere har ikke lønnen rikket seg en tomme fra dette nivået, når man korrigerer for inflasjon (blå linje).

– Økonomien til amerikanske arbeidere har stagnert, sier Civita-rådgiver Eirik Løkke til E24.

Professor: – Ikke den radikale figuren USA trenger

Det er til tross for at USAs økonomi har dundret fremover i perioden.

Den økte verdiskapningen har i hovedsak beriket en liten minoritet, forklarer Jennifer Leigh Bailey, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

– USA har et økonomisk system som holder vanlige ansattes lønninger nede, sier hun til E24:

– Fraværet av fagforeninger gir en maktskjevhet som favoriserer store selskaper og bedriftsledere, samtidig som skattepolitikken flytter penger til de rikeste.

Biden går blant annet inn for å reversere Trumps skattekutt til de rikeste. Men kan han gi økonomien til den jevne amerikaner et merkbart løft?

– Jeg tror han vil være et skritt i riktig retning, men han er ikke den radikale figuren jeg tror USA egentlig trenger, sier NTNU-professoren.

Hun mener lønnsstagnasjonen reflekterer helt grunnleggende svakheter i det amerikanske systemet som må løses med drastiske grep, deriblant en totaloverhaling av skattesystemet.

– Biden trenger støtte i Kongressen, og der er flertallet uansett ikke klare for slike radikale grep.

Les også

Biden med massivt reklameforsprang i innspurten

... men flere Biden-grep kan monne

Bidens mindre radikale plattform kan like fullt bidra positivt for økonomien til amerikanske lønnstagere, så sant han får gjennomført den, mener USA-eksperter E24 har snakket med.

Her er noen av hovedpunktene som trekkes frem:

MINSTELØNN: Biden går inn for en heving av den føderale minstelønnen til 15 dollar timen, et stort hopp fra dagens 7,25 dollar. Beregninger viser at det kan øke inntektene til rundt 27 millioner amerikanere. Samtidig strides økonomer om nettoeffekten: Enkelte mener en slik økning vil gjøre at mange jobber forsvinner.

SKATT: Biden lover at skattene ikke vil øke for dem som tjener under 400.000 dollar i året, men at de med høyere inntekter må betale mer til fellesskapet. Det kan gi vanlige amerikanere flere offentlige goder igjen for de samme skattekronene, men konkrete detaljer uteblir, påpeker Leigh Bailey.

RÅDYRT: Prisen på høyere utdanning har steget kraftig i USA, og mange har ikke råd. De er også lønnstaperne, påpeker USA-eksperter.

CJ GUNTHER / EPA

«BIDEN-CARE»: USAs helsevesen er blant verdens beste, men også blant de dyreste – og mange amerikanere må bruke en betydelig del av månedslønnen på helseforsikring. Joe Biden vil utvide Obamacare med en ny, offentlig helseforsikring som skal redusere kostnader, og lover også høyere skattefradrag på forsikringspremiene. – Det er ingen magisk løsning, men kan monne økonomisk for vanlige amerikanere, sier Løkke.

UTDANNING: Biden går inn for å bevilge langt mer til offentlige universiteter og høyskoler, og fjerne semesteravgiftene for familier som tjener under 125.000 dollar i året. Samtidig kan alle få redusert sine studielån med 10.000 dollar, ifølge en NPR-gjennomgang.

SIRKUS: Presidentvalget avholdes 3. november.

INDRANIL MUKHERJEE / AFP

– Blant de viktigste veiene til bedre jobber og lønn

Siden 80-tallet har de gjennomsnittlige semesterkostnadene for høyere utdanning i USA mer enn doblet seg. Det viser inflasjonsjusterte tall fra National Center for Education Statistics.

– For å forbedre lønnsvilkårene i USA trenger du flere gode jobber, og en av de viktigste veiene til gode jobber er en styrking av utdanningssystemet. Og det er Biden mer innstilt på enn Trump, sier Leigh Bailey ved NTNU.

Professoren påpeker at dagens høye utdanningskostnader har gitt en voksende gruppe amerikanere som aldri tar høyere utdanning, og som også akterutseiles på lønnsstatistikken. Hun får følge av Løkke i Civita.

– Det er veldig store økonomiske forskjeller mellom amerikanere med og uten høyere utdanning. USA er et av de landene hvor universitetsutdanning både er dyrest, og lønner seg mest, påpeker han.

Han tror også en vraking av Trumps proteksjonistiske linje vil bidra positivt, etter en handelskrig med Kina som blant annet har rammet levebrødet til amerikanske bønder.

– Biden har tradisjonelt vært mer frihandelsvennlig enn mange demokrater. Det er veldig godt dokumentert at frihandel er et økonomisk gode for vanlige amerikanerne, sier Løkke.

Biden leder stort på meningsmålingene foran valgdagen, som er førstkommende tirsdag 3. november. E24 følger den spennende valgnatten.

Her kan du lese mer om

  1. Presidentvalget i USA
  2. Økonomi
  3. USA
  4. NTNU
  5. Joe Biden
  6. Trump
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Harris: – Dere tapte handelskrigen

  2. Professor før nattens debatt: – Spørsmålet er om man mener Trump har ødelagt økonomien

  3. Biden-supporter om Trumps coronagrep: – Ikke bidratt til å stimulere økonomien

  4. Annonsørinnhold

  5. Disse utfordringene står Joe Biden overfor som president

  6. Dette tenker næringslivstoppene om USA-valget