FRYKTER LE PEN: Finansmarkedene frykter at Marine Le Pen kommer til makten i Frankrike.

Foto: Jean-paul Pelissier Reuters
Kommentar

Kommentar: Bør finansmarkedene frykte det franske valget?

Marine Le Pen som fransk president vil gi økt markedsuro, en fransk exit (frexit) vil gi kaos. Men taper hun valget, vil fokuset i finansmarkedene i stedet rettes mot den økonomiske utviklingen i eurosonen. Og den er bedre enn sitt rykte.

  • Kjetil Olsen
    Journalist
Publisert:

Det blåser en populistisk vind over Europa. I år er det valg i flere europeiske land hvor høyrepopulistiske og anti-EU-partier er på fremmarsj.

Markedene har størst fokus på Frankrike, eurosonens nest største økonomi. Front Nationals Marine Le Pen har blant annet gått til valg på å bytte ut euroen med franske franc.

Rundt 80 prosent av den franske statsgjelden, 1700 milliarder euro – tilsvarende to hele oljefond, er utstedt under fransk lov. Den kan med et pennestrøk endres. En investor som har lånt den franske stat penger kan dermed få en franc for en euro tilbake. Men hva en fransk franc eventuelt vil bli verdt er høyst usikkert. Det er god grunn til å tro at den blir vesentlig mindre verdt enn en euro.

Les også

Fransk valgfrykt i rentemarkedet: Hedgefond sikrer seg mot krisescenario

En slik redenominering vil antagelig bli definert som et mislighold og en hendelse som utløser betalinger i kredittforsikringskontrakter (CDSer). Det blir i så fall en av verdenshistoriens største mislighold av statsgjeld. I tillegg vil en eventuell fransk utmelding true hele eurosamarbeidet og euroens eksistens. Mange omtaler det som et nytt Lehman Brothers «and then some». At markedet frykter Le Pen som president er derfor ikke vanskelig å forstå. I det siste har investorer begynt å kreve en ekstra premie for å låne penger til den franske stat. Mange flytter til tryggere havner. Investorer betaler nå nær én prosent for å låne den tyske staten penger i to år.

Foto: Nordea Markets/Macrobond

Hvor sannsynlig er så en frexit? Mye tyder på at Le Pen får flest stemmer i den første av de to valgomgangene 23. april, men godt under 50 prosent. I den andre valgomgangen 7. mai indikerer meningsmålingene en oppslutning på rundt 40 prosent. Den reformvennlige og EU-positive Macron seiler opp som favoritt. Erfaringen fra brexit og Trump er at en hverken kan eller bør stole for mye på meningsmålinger. Men selv om Le Pen skulle bli president, må hun først få parlamentets støtte til å starte en utmeldingsprosess. Dernest må hun få med seg folket i en folkeavstemning. Og et overveldende flertall av folket gir uttrykk for at de liker euroen. Det er derfor mange hindre på veien som gjør en full eurokrise lite sannsynlig.

Skulle Le Pen bli valgt til president, vil uro og usikkerhet fortsette å prege europeiske finansmarkeder. Men skulle hun tape valget, som meningsmålingene indikerer og som tross alt er det mest sannsynlige, vil fokuset i markedet raskt kunne skifte til de økonomiske forholdene i eurosonen. Og de er bedre enn sitt rykte.

Foto: Nordea Markets/Macrobond

De siste tre årene har veksten i euroområdet vært nær to prosent. I en historisk kontekst er ikke det veldig høyt, men gitt befolkningsutviklingen er det egentlig ganske sterkt. Antall personer i arbeidsfør alder står på stedet hvil eller faller svakt. Den veksten som skal til for å holde ledigheten stabil, er derfor ikke noe særlig høyere enn én prosent. Veksten de siste årene er derfor mer enn nok til å bringe arbeidsledigheten ned. Siden sommeren 2013 har da også ledighetsraten falt fra rett over 12 til 9,6 prosent ved siste måling. Skulle utviklingen de siste årene fortsette, vil ledigheten i eurolandene være tilbake til et normalt nivå (snittet fra 2000-2008) allerede om et drøyt år. Eurolandene ligger dermed bare et par år etter USA i løypen.

Foto: Nordea Markets/Macrobond

Den økonomiske politikken gir samlet et godt fundament for videre vekst i eurolandene. For det første er Den europeiske sentralbankens (ESB) pengepolitikk svært stimulerende. Gjennom en negativ styringsrente, trykking av penger for å kjøpe verdipapirer og svært billige lån til bankene har ESB greid å få en lav styringsrente til å slå ut i lavere lånerenter, også i periferilandene. Utlånsveksten er på vei opp og bidrar til høyere etterspørsel. Samtidig har euroen svekket seg mye som følge av ESBs politikk. Det har bedret konkurranseevnen til europeisk næringsliv. I tillegg virker budsjettpolitikken svakt stimulerende. Det står i sterk kontrast til den kraftige innstrammingen under statsgjeldskrisen for noen år siden.

Les også

Frykten for kraftig eurofall tiltar: – I verste fall har vi ikke euro lenger

Ledende indikatorer for eurosonen peker mot et ytterligere oppsving i veksten i 2017. Av de fire store landene i euroområdet har Tyskland lenge gått svært godt, og ledigheten er nå den laveste siden den tyske gjenforeningen. Spania, som ble hardt rammet av finanskrisen, er nå blant de landene som vokser raskest i den vestlige verden. Ledigheten faller raskt. I Italia går det nokså godt i Nord. Sør-Italia som utgjør rundt én tredel av italiensk økonomi, har imidlertid store strukturelle utfordringer. Også i Frankrike har veksten i flere år ligget på rundt én prosent, og ledigheten har holdt seg oppe. Men nå indikerer ledende indikatorer en dobling av veksten. Det ser dermed ikke ut til at den politiske usikkerheten preger bedriftene nevneverdig.

Selv om en renteøkning fra ESB er et stykke unna, vil den gode økonomiske utviklingen styrke argumentene til de mange kritikerne av den ekstreme pengepolitikken. Mange venter at ESB i løpet av 2017 vil annonsere en plan for å avslutte verdipapirkjøpene. Da den amerikanske sentralbanken annonserte en slik nedtrappingsplan i 2013, fikk vi en betydelig korreksjon opp i langsiktige renter. Den politiske usikkerheten som nå preger markedene, bidrar trolig til å holde europeiske lange renter nede.

Skulle meningsmålingene denne gangen vise seg å stemme, vil denne usikkerheten bli kraftig redusert. Og det vil øke sannsynligheten for at ESB trapper ned sine verdipapirkjøp.

Vendepunktet i markedet kan derfor komme allerede 7. mai.

Les også

– I verste fall har vi ikke euro lenger

Les også

Eksperter: – Jo da, Le Pen kan vinne valget i Frankrike

Les også

Fransk valgfrykt i rentemarkedet: Sikrer seg mot krisescenario

Her kan du lese mer om

  1. Den europeiske sentralbanken
  2. Frankrike
  3. EU
  4. Euro
  5. Brexit
  6. Tyskland
  7. Italia
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. «Ikke sikkert euroen består i 2019»

  2. Uventet sterk temperaturmåler i eurosonen

  3. Sjeføkonom om Le Pen-seier: – Det vil bli store markedsutslag

  4. Annonsørinnhold

  5. Her er president-duellen fransk næringsliv ikke tør tenke på

  6. Jevnt fransk president-race gjør selv meningsmålerne usikre