Draghi advarer Hellas: – Svært viktig at de holder seg til planen

Greske banker vil få det mye lettere fremover, dersom Hellas' regjering holder seg til den siste låneavtalen, mener sjef for Den europeiske sentralbanken (ESB) Mario Draghi.

BER OM LYDIGHET: Sjef for den europeiske sentralbanken (ESB) Mario Draghi (til høyre) ber Hellas' statsminister Alexis Tsipras (til venstre) om å følge de kravene landet gikk med på i sommer.
  • Cecilie Storbråten Gjendem
Publisert:

Etter en svært dramatisk sommer har situasjonen roet seg i Hellas, etter at landets ledere bet i det sure eplet og godtok strenge reformkrav fra EU mot nye lån.

Om to uker starter første gjennomgang av grekernes fremgang, og flere er bekymret for at grekerne ikke vil holde seg til planen. Blant dem er ESB-sjef Mario Draghi.

– Jeg ber greske myndigheter holde seg til planen satt i låneavtalen. Vi snakker her om en rekke positive tiltak, som er nødvendige for at Hellas skal komme seg tilbake på veien mot bærekraftig vekst, sier sentralbanksjefen til CNBC.

Han legger til at en rask konklusjon av første gjennomgang er i alle parters største interesse, slik at grekerne kan få den neste lånutbetalingen, som er nødvendig for rekapitalisering av landets banker.

Les også

– Gjeldsforhandlinger øverst på agendaen for Tsipras

– Svært viktig

Draghi er ikke alene om å mene at grekerne nå må gjøre sitt ytterste for å følge låneavtalen som ble underskrevet i august, sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener grekerne har mye å tjene på å følge reformene.

– Det er helt avgjørende for gresk økonomi at reformene blir gjennomført og at Hellas' struktur blir mer likt landene i Nord-Europa, sier han til E24.

POSITIV: Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom Eika Gruppen.

Sjeføkonomen tror imidlertid ikke kreditorene vil bry seg for mye om grekerne gjennomfører reformene til de gitte datoene, så lenge de viser vilje til at det vil skje.

– Så lenge det går riktig vei vil ikke de andre landene i eurosonen være så opptatt av tidsfrister, men grekerne må vise initiativ. Om de gjør dette ser jeg ingen grunn til at Hellas' økonomi ikke skal vokse det neste året, sier Andreassen.

Allerede før valget i september begynte den greske regjeringen med innføringen av nye økonomiske reformer, som blant annet å heve den greske pensjonsalderen samt arbeidet med et eiendomsregister.

Trenger flere milliarder

Greske banker fikk svært hard medfart da landets regjering besluttet å takke nei til kreditorenes første forslag til ny låneavtale. I løpet av kort tid ble greske banker tømt for flere milliarder euro, og var på randen av konkurs da myndighetene innførte kapitalkontroll - det vil si begrensninger på hvor mye og hvor ofte grekere kunne ta penger ut av banken.

Etter låneavtalen kom på plass har bankene sakte men sikkert fylt seg opp igjen.

Likevel vil Hellas' fire største banker vil trolig trenge mellom 10 og 25 milliarder euro, eller mellom 91 og 229,5 milliarder kroner, til rekapitalisering i løpet av det neste året. Det viser undersøkelser fra IMF og EU.

– At private investorer tar del i rekapitaliseringen av bankene er absolutt ønskelig, slik at staten ikke trenger å bruke store midler på dette, sa Draghi til CNBC.

Se grafikk: Se pengeflyten mellom de ulike aktørene, og hvordan Hellas brukte milliardene de fikk i nødlån.

Andreassen mener at privatisering av de greske bankene bør skje så fort som mulig, om gresk økonomi skal komme seg tilbake på bena.

– Den greske staten har ikke penger til rekapitalisering av bankene, og betaler høye renter på dette, som de ikke har råd til. Det beste både for bankene og Hellas er om en får dette over på private hender så raskt som mulig, sier han.

Andreassen understreker at før kapitalkontroll ble innført i Hellas i sommer, var greske bankaksjer verdt om lag 23 milliarder euro.

Nå estimerer han verdien til rundt én milliard euro.

Draghi understreket også at grekernes villighet til å innføre nye reformer kan føre til at private investorer opplever å legge penger i greske banker som mindre risikabelt, skriver CNBC.

(Saken fortsetter under bildet)

MÅ JOBBE: Hellas' statsminister Alexis Tsipras vant nok et valg i Hellas i september nå må han vinne tilliten til de andre lederne i eurosonen, mener Andreassen.

Må skape tillit

– Grekernes største utfordring er fortsatt å gjenvinne investorenes tillit. Det er mange både utenlandske og greske investorer som har pengene som trengs for å få økonomien tilbake i vekst, men de stoler ikke på at de vil få noe igjen for investeringene, sier Andreassen.

Han mener innføring av nye reformer, og en modernisering av offentlig sektor vil kunne bidra til at investorene kommer tilbake til Hellas.

– Landet sliter også med at de beste hodene forsvinner ut av landet. Det er viktig at en får unge til å komme hjem, og starte virksomheter i Hellas, sier Andreassen.

Les også

Hellas kan ende opp som disse landene

Under låneforhandlingene i sommer gjentok flere av landene i eurosonen at de ikke hadde tillit til Hellas' evne til å gjennomføre de reformene en ble enige om.

ESB-SJEF: Mario Draghi.

Andreassen tror nå mange av landene har slått seg til ro med at de kanskje ikke får tilbake store deler av de pengene de har lånt vekk.

– Om grekerne ikke klarer å følge den planen som nå er satt tror jeg det går verst utover dem, fordi det da vil ta enda lenger tid før landet er tilbake i vekst, sier sjeføkonomen.

Han tror ikke det vil bli oppstyr rundt gjennomgangen av gresk fremgang om to uker, men at partene vil si seg fornøyde med utviklingen så langt. Den greske statsministeren Alexis Tsipras sa etter valget at han håper gjennomgangen vil være over innen 15. november, slik at greske banker kan få nye lån til rekapitalisering.

Les også

Per Valebrokk kommenterer: Bestemor Europa trenger flyktningene

Fortsatt uenige om nedskriving

En av spørsmålene som fortsatt er uavklart er om Det internasjonale pengefondet (IMF) vil bidra til grekernes siste låneavtale. Fondet sa klart i august at de mener den nye avtalen er uholdbar dersom Hellas ikke får nedskrevet noe av sin gamle gjeld.

EU har imidlertid stått fast på at nedskrivninger ikke vil bli et alternativ, men etter gjennomgangen i slutten av måneden er det ventet at partene skal diskutere dette.

Det er imidlertid uvisst om IMF vil ta del i disse diskusjonene.

– Villighet fra grekernes side vil gjøre det enklere å gå med på nedskrivninger, særlig om en tar hensyn til den økonomiske utviklingen de siste 10 - 12 månedene, sier Draghi til CNBC.

Les også

Slik skal USA ha blandet seg inn i Hellas-krisen

Les også

Forent av gjeldskrisen

Les også

– Den politiske uroen kommer til hjemsøke Hellas lenge

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Hellas

Flere artikler

  1. – Den politiske uroen kommer til hjemsøke Hellas lenge

  2. - Alt handler om å gjøre IMF fornøyd

  3. – Ingen tror på fire nye år

  4. Fem tikkende Hellas-bomber

  5. Gresk pensjons- og skattereform vedtatt