Gresk pensjons- og skattereform vedtatt

Den greske nasjonalforsamlingen godkjente sent søndag kveld den omstridte pensjons- og skattereformen som har møtt stor motstand i landet.

DEMONSTRASJONER: I gatene i Aten oppsto det sammenstøt mellom politi og demonstranter som er sterkt imot de siste sparetiltakene for å få landets økonomi på fote igjen. Her forsøker politiet å slukke en molotovcocktail.

Foto: Yorgos Karahalis / Ap
  • NTB
  • Eirik Amb Nysveen
Publisert:,

I gatene i Aten oppsto det sammenstøt mellom politi og demonstranter som er sterkt imot de siste sparetiltakene for å få landets økonomi på fote igjen.

Ifølge politiet hadde nærmere 20.000 mennesker møtt fram i den greske hovedstaden og i landets nest største by Tessaloniki søndag. De protesterte mot reformene som EU og IMF krever vedtatt før finansministrene i eurolandene møtes i Brussel mandag.

Stengte gater

Protestene skal ha gått rolig for seg inntil det ble kastet molotovcocktails utenfor nasjonalforsamlingen. Demonstrantene ble møtt med tåregass av politiet i Aten, og mange skal ha løpt fra stedet under sammenstøtet.

Alle sentrumsgatene i Aten var stengt søndag, og det var stort nærvær av politi, selv om antall demonstranter så ut til å bli betydelig lavere enn de 40.000 som møtte fram bare i hovedstaden i februar.

Inne i den 300 seter store nasjonalforsamlingen stemte samtlige av de 153 representantene i statsminister Alexis Tsipras' koalisjon for reformpakken, 144 stemte mot.

«Vårt mål er å få Hellas opp og stå igjen» uttalte statsminister Alexis Tsipras til applaus fra de andre medlemmene i koalisjonsregjeringen, ifølge Financial Times.

Tsipras hevder at endringene ikke vil ha noen påvirkning på flesteparten av pensjonsmottakerne, og kaller reformen «bærekraftig» og at den vil «ha sosial rettferdighet som hovedprinsipp.» Ifølge BBC vil omlag 7,5 prosent av pensjonsmottakere i Hellas vil få redusert sine utbetalinger.

Hellas er tilbake i resesjon etter at landet opplevde en marginal vekst i 2014. Arbeidsledigheten i landet er på rundt 25 prosent, og offentlig støtte har blitt redusert.

I helgen ble det også gjennomført landsomfattende streiker og demonstrasjoner i landet, fredag innledet landets største fagforening en tredagers streik i offentlig kommunikasjon.

Les også

IMF ber euro-land holde samtaler med Hellas

EU-krav

Reformene innebærer lavere pensjonsutbetalinger, fusjon av flere pensjonsfond, høyere egenandeler og høyere skatt på middels og høye inntekter.

Tiltakene kreves av EU og IMF for at Hellas skal få et nytt lån på 86 milliarder euro, som det ble enighet om i juli.

I fjor ble statsminister Alexis Tsipras gjenvalgt etter å ha lovet å kjempe mot EUs sparekrav. På høstparten måtte han gå med på nok et låneprogram med EU.

Tsipras har forsøkt å argumentere for at reformene er nødvendige for at landets økonomi ikke skal bryte sammen.

Før mandagens møte i Brussel har EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker uttalt at han synes Hellas er inne på et godt spor.

Ifølge tyske medier sa Juncker at EU nå foretar den første gjennomgangen av den greske sparepakken og at målene praktisk talt er nådd.

IMF er kritiske

I et brev sendt til alle finansministerne i eurosonen forrige torsdag skriver leder for Det internasjonale pengefondet (IMF) Christine Lagarde at Europa prøver å få Hellas til å nå urealistisk høye budsjettoverskudd.

Les også

EU-presidenten: Må unngå ny usikkerhet om Hellas

IMF mener at Hellas' gjeld ikke er bærekraftig, og at kreditorene må vurdere lettelser i lånebyrden. Det er hovedlånegiver Tyskland lite interessert i, selv om visekansler Sigmar Gabriel, sosialdemokratenes partileder, lørdag uttalte at det ikke er noen vei utenom å redusere den greske gjelden.

Ifølge IMF må Hellas gå med et budsjettoverskudd, eksklusive renter på 3,5 prosent av landets BNP innen 2018, og holde overskuddet i flere tiår fremover.

«Det er høyere enn hva vi vurderer som økonomisk og sosialt bærekraftig», sier Lagarde, ifølge The Wall Street Journal.

Lagarde truet i samme brev om å trekke seg fra redningsplakken dersom ikke eurolandene kom til enighet om en redningspakke som er realistisk for grekerne å kunne overholde.

Siden Hellas mottok sitt første lån for seks år siden har landet mottatt over 2.300 milliarder kroner i nødfinansiering.

Trenger penger nå

Reformen som i går ble godkjent av den greske nasjonalforsamlingen er helt nødvendig for at Hellas skal kunne få tilgang på midler fra den økonomiske redningspakken som ble vedtatt i fjor. I juli forfaller 3,5 milliarder euro, omlag 32 milliarder kroner i låneavdrag, og uten nye euro risikerer grekerne igjen mislighold.

Hellas vil ikke være i stand til å betale for seg med mindre de mottar krisehjelp, og dersom de skal motta denne hjelpen må finansministerene i eurosonen være fornøyde med den nye reformen.

Les også

IMF ber euro-land holde samtaler med Hellas

Les også

– Vi må unngå en het, gresk sommer

Les også

Hva er det vi ikke har forstått ennå?

Her kan du lese mer om

  1. Hellas
  2. Økonomi
  3. EU
  4. IMF
  5. Privatøkonomi
  6. Skatter og avgifter

Flere artikler

  1. Ny dragkamp om Hellas' enorme gjeld

  2. Demonstrasjoner i Aten mot skattereform

  3. Lagarde: – Et stykke unna gresk lånepakke

  4. Annonsørinnhold

  5. IMF: – Hellas trenger gjeldslettelse

  6. EU-presidenten: Må unngå ny usikkerhet om Hellas