Fra jubel til grøss på under timen: Slik kverket Mario Draghi børsfesten

Toppene i Den europeiske sentralbanken klarte på én og samme dag å skape både en kraftig opptur og en kraftig nedtur i verdens finansmarkeder.

Europas børser fløy som en boomerang torsdag i forbindelse med rentemøtet i den europeiske sentralbanken i Frankfurt. Først bar det nemlig avgårde i positiv retning, før finansmarkedet snudde 180 grader og gikk rett ned i rødt.

– Det var nesten det jeg vil kalle brutale svingninger, sier sjeføkonom og partner i Nordkinn Asset Mangement, Bjørn Roger Wilhelmsen, til E24.

Sjeføkonomen peker spesielt på euroen. Den svekket seg først 1,5 prosent mot dollaren da rentenyhetene kom 13:45. Da pressekonferansen til sentralbanken startet 45 minutter senere begynte det å snu. Etter en times tid hadde euroen gått fra en svekkelse på halvannen prosent til en styrkelse av samme størrelse, men altså med et annet fortegn.

– En helomvending på tre poeng på den måten er sjelden vare for euro-dollar-kursen, sier Wilhelmsen.

Etter at Den europeiske sentralbanken på sitt forrige rentemøte i januar ikke gjorde noen endringer i pengepolitikken, og samtidig åpnet døren for endringer på mars-møtet, bygget forventningene seg kraftig opp til torsdagens kunngjøring.

Torsdag kom det en rekke endringer som på mange måter overrasket, skal vi tro sjeføkonomen i Nordkinn.

Sjeføkonomen mener det som skjedde var at markedet ble positivt overrasket over de faktiske beslutningene som ble offentliggjort 13:45 torsdag, men at sentralbanktoppene Mario Draghi og Vitor Constancio spolerte det hele med uttalelser de kom med under pressekonferansen 45 minutter senere.

Sjekk alle vedtakene fra sentralbanken i faktaboksen!

Her er tallene som viser hvordan det gikk fra børsfest til dagen derpå på under timen:

• CAC40-indeksen i Paris steg først da rentenyheten kom til en oppgang på 3,4 prosent på det meste. Indeksen begynte å falle da pressekonferansen startet, og endte dagen ned 1,7 prosent.
• Dax-indeksen i Tyskland var oppe i 2,8 prosent før den gjorde helomvending til en nedgang på 2,31 prosent
• FTSE 100-indeksen i London gikk fra en oppgang på 0,8 prosent til en nedgang på 1,78 prosent.

Les også: Draghi om å ikke ta nye grep: – Resultatet hadde vært katastrofal deflasjon

– Større enn ventet

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen legger opp en tidslinje når han forklarer hvorfor markedet gikk fra jubel til buing på samme ettermiddag:

– Først virket markedet imponert over tiltakene. Noen hadde kanskje ventet større rentekutt, men så kom det til gjengjeld et større QE-program enn ventet (sentralbankens støttekjøp av obligasjoner, journ.anm.), sier han og fortsetter:

– De to store positive overraskelsene kom for det første fra at de nå endrer innholdet i hva de skal kjøpe av obligasjoner (se faktaboks, journ.anm.). De kjører også på med en ny runde TLTRO-lån med fire års løpetid, som de vil tilby fra i år og frem til neste sommer. Det gir en lang og forutsigbar finansiering for bankene.

Wilhelmsen forklarer at TLTRO-lånene til bankene vil ha en rente et sted mellom 0 og -0,4 prosent gitt dagens rentenivå, noe som betyr at bankene kan få betalt for å låne penger over de neste fire årene.

Så langt så godt, altså. Mario Draghi har lansert en rekke tiltak for å stimulere bankvesenet og finansmarkedene. Men så kommer det store men:

– Det var under pressekonferansen det snudde, sier Wilhelmsen om det faste innslaget på rentemøtekalenderen, når Mario Draghi og resten av ledelsen møter pressen for å fortelle om beslutningene og vurderingene som er gjort.

Han lister opp tre hovedpunkter fra pressekonferansen som fikk markedet til å stusse:

• Mario Draghi sa at de har vurdert, men ikke vil innføre et såkalt «two-tier»-system for å hindre et fall i bankenes lønnsomhet. Dette er et system som vi enkelt forklart har i Norge, der deler av bankenes innskudd får en høyere rente enn den gjeldende markedsrenten. Med en negativ innskuddsrente setter man over tid bankenes lønnsomhet under press.
• Samtidig sa Mario Draghi også at sentralbanken ikke ser for seg noen videre rentekutt, såfremt det ikke skjer noe ekstremt. Siden de allerede har senket prognosene for inflasjonen, så tolkes dette som at renten nå har nådd bunnen.
• I tillegg kom visesentralbanksjefen med en uttalelse om at selv om bankene får låne penger gjennom TLTRO-programmet i fire år, betyr ikke det at ESB ikke kan øke renten i mellomtiden.

– Så summen av dette var at markedet tok dette som et signal om at renten nå har nådd bunnen. Deretter fikk vi blant annet euro-svingningen, som var en uvanlig kraftig intradagsbevegelse, sier Wilhelmsen.

Les også: Ap og regjeringen står samlet om oljepolitikk

Les også: - Hadde jeg vært Øystein Olsen, hadde jeg ønsket meg flere renter

– Begynner å gå tom for alternativer

Flere eksperter snakker stadig mer om at mange av verdens sentralbanker begynner å nærme seg bunnen av verktøykassen, og at de begynner å gå tom for krutt.

Knappe åtte år etter at finanskrisen slo inn for fullt er det fortsatt store spor etter den økonomiske nedturen. Det til tross for at sentralbanker verden over har kuttet rentene til kraftig, og til og med til minus enkelte steder, i tillegg til at man har satt i gang andre tiltak for å pøse penger inn i økonomien.

Den europeiske sentralbankens tiltak torsdag er bare nok et eksempel i rekken på dette.

– Draghi har hentet frem bazookaen denne gangen, men etter den første reaksjonen begynner følelsen av at sentralbankene begynner å få panikk og begynner å gå tom for alternativer å krype nærmere, sier Patrick Spencer, viseaksjesjef hos Robert W. Baird & co., ifølge Bloomberg.

Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn deler også bekymringen. Han forteller at det er tegn på en svakere vekst i verden fremover:

– Hvis man ser bort fra USA, som har begynt å heve rentene, så har sentralbankene begynt å nærme seg grensen for hva de kan gjøre, særlig hvis man skulle få en ny nedtur. Det gjør mange risikotagere (markedsaktører, journ.anm.) bekymret, sier Wilhelmsen.

Han sier at dette kan føre til at det er politikerne gjennom finanspolitikken (offentlige budsjetter) som kan komme til å måtte gå inn for å stimulere økonomiene.

– Jeg tror man kan bli presset over der, og det blir vanskeligst for Europa, sier han med referanse til den høye statsgjelden i mange land og grensene til EU-landenes budsjettunderskudd.

– Men jeg er ikke så pessimistisk at jeg tror på en global resesjon, skyter han inn.