Forskere: Sitronkrise kan ha skapt mafiaen

Stor etterspørsel etter sitrusfrukt kan ha vært årsaken til at det fryktede kriminelle nettverket vokste frem på Sicilia.

DEN ENE SKAPTE DEN ANDRE? Corleone-klanen og den sicilianske mafiaen La Cosa Nostra har påvirket italiensk økonomi i tiårsvis. En økonomisk boom når verden ble sitrongal kan ha gitt grobunn for fenomenet.

Foto: Scanpix/montasje E24
Publisert:,

En maidag i 1992 fanges en seismisk kilde opp på flere lokale jordskjelv-sensorer utenfor Palermo.

«Episenteret» er langs motorveien A29 på vei mot Palermo. Men årsaken til rystelsene er ikke naturskapte.

Den standhaftige aktoren Giovanni Flacone, hans kone og tre politimenn har nettopp blitt drept i en kraftig bilbombe.

Oppe i åskammen står rekker av sitrontrær - og en mann med en detonator.

Sitrontrærne hadde stått der siden de på 1800-tallet begynte rekken av hendelser som ledet opp til smellet. Mannen med detonatoren var sendt ut av mafiabossen Salvatore Riina, som sammen med Giovanni Brusca ble dømt for drapet (og flere andre drap) og døde under soning på et sykehus i november i fjor.

Helsefordel

Ifølge en fersk forskningsrapport er det indirekte noen andre som har «skylden» for dødsfallene til Falcone og de andre ofrene av siciliansk mafia: Den britiske marinen.

Det mener i alle fall forskere ved Queens University i Belfast, som nylig har publisert sin studie i Journal of Economic History.

De argumenterer for at den høye etterspørselen etter sitroner banet vei for at kriminelle kunne sementere posisjonen sin som beskyttere av lokale forhandlere.

BOSS OVER ALLE BOSSER: Salvatore «Toto» Riina, er en av de mest fryktede «gudfedrene» i den sicilianske mafiaens historie. Han fikk i 1993 26 livstidsdommer mot seg for en rekke drap. Her under rettssaken. Han døde i fjor, i fengsel.

Foto: Alessandro Fucarini AFP / NTB Scanpix

Studien kalles, ganske konkluderende, «Origins of the Sicilian Mafia: The Market for Lemons», og hevder at mafiaen oppstod ved utsalgssteder for sitroner, og da spesifikt de som klarte å tjene store penger på å eksportere sitronene, tidlig på 1800-tallet.

Den gule sitrusfruktens popularitet har sitt utspring i Napoleonskrigene, da den skotske marinelegen James Lind oppdaget at sitron kunne brukes som middel mot skjørbuk.

Sykdommen, som skyldes C-vitaminmangel, var utbredt blant sjømenn som følge av lange opphold på havet med ensidig kosthold, særlig under krigene.

Les også

Mafia for retten i skandalerammet Roma

Trives på Sicilia

Før Linds oppdagelse ble sitroner for det meste brukt til dekorasjon og parfyme, skriver Daily Mail.

Det var da helseeffektene av den sure frukten kom for en dag, at etterspørselen skjøt i været.

DREPT: Aktoren Giovanni Falcone ble tatt av dage i en svært kraftig bilbombe på Sicilia i 1992, det kanskje mest kjente attentatet den sicilianske mafians har på samvittigheten. Det var sitronen som startet det hele, mener forskere i en ny studie.

Foto: Nino Labruzzo AP / NTB Scanpix

Nå måtte den importeres.

Sitrontrær liker dårlig store værforandringer, og frukten gror bare i temperaturer mellom 13 og 30 grader celsius.

Sicilia kan reklamere med svale 10 til 22 grader celcius i gjennomsnitt gjennom året, og er med det ett av få steder i Europa hvor sitroner trives. Aller best trives den noen meter over havnivår, der de daglige (og årlige) variasjonene i temperatur er aller minst, skriver Daily Mail.

Forskerne har analysert data fra en undersøkelse utført i 143 landsbyer på Sicilia mellom 1881 og 1886. Den tar for seg årsaken til kriminalitet i byene, og avdekker at mafiaens nærvær var sterkt relatert til produksjonen av sitroner og appelsiner.

Få politifolk

På Sicilia ble det dermed god business å beskytte sitronbønder fra «predasjon», og å fungere som mellommenn mellom produsenter og eksportører. Sicilia var på kjapp vei ut av føydalismen, og skulle snart på annektert av Italia (1860), og det var forretningsmuligheter for alle som kunne hjelpe landeiere å beskytte tomtene sine.

En svært liten politistyrke og myndigheter som ikke var vant med det nye kapitalistiske systemet, ga god grobunn for både mafia og sitroner.

IKONISK: Den lille byen Corleone på Sicilia ble gjort udødelig i «Gudfaren»-trilogien av Francis Ford Coppola - men også i virkeligheten har den en bloddryppende historie. Byens mafiaklan, Corleone-klanen, ledet av Toto Riina ble Sicilias mektigste. På bildet står italienske politimenn vakt utenfor byen i 1992.

Foto: Tony Gentile Reuters

Forsker Felia Allum, som foreleser i italiensk historie ved Bath University, sier til The Times at studien er godt gjennomarbeidet og sammenhengende. Hun mener også at forskerne har brukt empirien godt.

– I tillegg, i motsetning til mange andre studier, forsøker de å forklare de regionale forskjellene i mafiaens tilstedeværelse på Sicilia, noe jeg finner ekstra interessant, sier Allum.

Hun får imidlertid ikke støtte av Baris Cayli ved University of Derby, som forsker på sosiologien ved organisert kriminalitet.

Han medgir at sitrusfrukten kan ha vært medvirkende til at den sicilianske mafiaen oppstod, men peker på sosial urettferdighet for bøndene, mangelen på en tilstrekkelig politistyrke, svake myndigheter og andre aspekter ved det sosioøkonomiske klimaet som like viktige årsaker.

DEN SISTE GUDFAR: Bernardo Provenzano hadde vært på flukt siden 50-tallet da han ble arrestert i 2006. Han regnes som den siste mektige gudfaren i corleone-klanen, som siden har forvitret.

Foto: Ap