EU-kommisjonen går inn for oljestans i Arktis

EU-kommisjonen går inn for stans i oljeaktiviteten i Arktis - og truer også med å sette en stopper for import av olje og gass som stammer derfra.

Goliat-feltet utenfor Hammerfest.
  • Kjetil Malkenes Hovland
  • Eric B. Utheim
  • Alf Bjarne Johnsen
  • NTB
  • Truls Lier
Publisert:

I sin nye politikk for bærekraftig utvikling i de arktiske områdene går EU inn for at olje, gass og kull bli liggende under jorda.

Arktis defineres som nord for polarsirkelen.

Norge har i dag flere oljefelt i arktiske områder, inkludert Snøhvit og Goliat i Barentshavet.

Her planlegges også en rekke nye prosjekter, som Johan Castberg og Wisting.

EU-kommisjonen skriver i sitt komuniké at de selv er importør av olje og gass hentet fra arktiske områder, men at de nå er «forpliktet til å nå målene i Paris-avtalen og EUs «green deal»-politikk».

«Ved å bygge på den midlertidige stansen av opphenting av hydrokarboner som er i Arktis, vil EU nå forplikte seg til at olje, kull og gass forblir i bakken i disse områdene», skrives det.

De oppgir også utfordingene ved å rydde opp etter utslipp i Artis som et argument i tillegg til klima.

Vil ha forpliktende avtale

EU skriver i sin pressemelding at de ønsker å åpne et nytt kontor på Grønland, og sette inn EU-midler for å fremme bærekraftig utvikling i et område der klimaendringene merkes mer enn andre steder. De ønsker en multilateral avtale som juridisk forplikter parnere til «ikke å tillate ny utvikling av hydrokarbon-reserver i Arktis og tilsluttede områder - eller kjøpe hydrokarboner om de produseres der».

At Tyskland skal bli nektet å kjøpe russisk gass har jeg vanskelig for å se for meg. Det sier Ole Gunnar Austvik, professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøgskolen Innlandet.

Gassrørledningen Nord Stream 2, som frakter gass fra Russland til Tyskland via Østersjøen, er en av veiene gass fra arktiske områder finner fram til EU.

Han tror heller ikke utspillet fra EU-kommisjonen vil få noen direkte konsekvenser for norske prosjekter i arktiske områder.

– EU kan ikke beslutte hva Norge skal bygge ut og ikke bygge ut, sier han.

Samtidig mener Austvik at utspillet legger et politisk press på Norge, og at det kan få betydning for norsk olje- og gassvirksomhet ved påvirke hva nordmenn mener om aktiviteten i Arktis.

Først og fremst tror han forslaget fra EU-kommisjonen er et utspill før klimatoppmøtet i Glasgow, som begynner første november i år.

– Politisk usikkerhet

– I klimakampen må vi stole mer på EU enn på Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum, sier Bellona-leder Frederic Hauge til VG.

Onsdag la den påtroppende regjeringen til Jonas Gahr Støre frem sin plattform. Der gjør de det klart at de vil åpne for leting etter olje og gass i nye områder.

Hauge raser overfor E24, og kaller klimakapitelet i regjeringsplattformen «helt jævlig».

– Nå er det nok mange både hos SV og i miljøbevegelsen som kanskje må revurdere sitt syn på EU, legger Bellona-lederen til, med henvisningen til EUs kommuniké om olje og Arktis.

Frederic Hauge

- Hvis jeg var lei meg tidligere i dag på grunn av klimapolitikken i Støre-regjeringens tragiske regjeringserklæring, så er jeg glad nå, sier Hauge.

- Er dette så dramatisk som det kan virke som, Hauge?
- Bare den politiske usikkerheten som oppstår rundt oljevirksomhet i nord, vil gjøre at partnerne trolig vil legge ned Wisting-prosjektet og at det ikke vil bli etablert nye prosjekter i Barentshavet, uttaler Hauge til E24.

– Det er stor sannsynlighet for at EU-landene vil vedta dette forslaget, det har stor støtte. Det at Storbritannia er ute av EU har også forandret dynamikken, sier en entuasiastisk Hauge.

Han kaller dette en «seier for Bellona» i Brüssel.

- Dette har jeg jobbet for i 25 år. Vi har jobbet med dette gjennom vårt Brüssel-kontor. Spørsmålet er også hva dette får å si for Johan Castberg, med de store forsinkelsene og overskridelsene som det prosjektet har hatt, legger Bellona-lederen til.

- Dette forslaget fra kommisjonen viser hvor viktig EU er for å holde norske politikere i ørene. Dette betyr bom stopp for alle nye prosjekter som planlegges i Arktis, altså nord for polarsirkelen.

Hovedmålene for EUs Arktis-politikk blir å bidra til dialog og internasjonalt samarbeid, gå aktivt inn for å takle følgene av klimaendringer og støtte bærekraftig utvikling i regionen, heter det i meldingen.

Torjus Kleiven Kandal ved Nord-Norges europakontor har fulgt EUs arktiske politikk over mange år. Til egen organisasjons hjemmeside sier han:

– EU blir nå tydeligere på at de ikke ønsker utvinning av olje, gass og kull i arktiske strøk. Jeg tolker dette som en oppfordring til arktiske stater, ikke et pålegg.

– Jeg er spent på å se hvordan dette blir i praksis. Betyr det at EU ikke vil kjøpe eksisterende norsk olje og gass fra arktiske strøk? I så fall vil det nok komme i konflikt med prinsippene om det indre marked, på grunn av EØS-avtalen.

Les EUs pressemelding her
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Klimaendringer
  2. Klimapolitikk
  3. Oljebransjen

Flere artikler

  1. SV krever norsk støtte til oljestopp i Arktis

  2. Norsk ørkenprosjekt får millioner i statsstøtte

  3. Sjeføkonom om ny regjering: – Endrer ikke utsiktene for norsk økonomi

  4. Bellona-Hauge om klimatoppmøte: – Jeg er litt optimist

  5. Klimakampen handler om mer enn vindkraft og norsk natur