Slik fungerer Kinas nye «valutasystem»

Ordet valutasystem har klammer for det ikke er lett å si nøyaktig hvordan den kinesiske sentralbanken styrer sin valuta. Her er likevel et forsøk på å forklare utviklingen den siste uken.

SMILER LURT: Det er vanskelig å tyde motivasjon bak den kinesiske sentralbanksjefens valutagrep. Her er Zhou Xiaochuan ved en pressekonferanse i mai.

Jason Lee
Publisert:,

Tirsdag kom beskjeden som få så komme: Kinesiske myndigheter løsner på sitt beinharde valutaregime og lar yuanen synke, riktignok innenfor de to prosentene som er tillatt over og under kursmålet sentralbanken setter hver dag.

Det nye systemet bruker kursen som det handles til mellom bankene ved handelsslutt, som neste dags kursmål.

Les også

Kina svekker egen valuta

I forkant av nedjusteringen hadde valutaen i lengre tid blitt handlet i det laveste sjiktet av det tillate området. Nedjustering, av mange omtalt som en devaluering, var derfor ønsket av markedet.

Handelsdagene tirsdag og onsdag førte til ytterligere svekkelse, og myndighetene brøt inn i handelen de siste 15 minuttene onsdag for å unngå et for hurtig fall.

Torsdag avslutter imidlertid valutaen under myndighetenes kursmål, langt sterkere enn ekspertene hadde trodd.

– Dette var ikke det vi forventet. Vi trodde det ville komme en ny svekkelse, sa Amy Y. Zhuang fra Nordea Markets kontor i Singapore torsdag ettermiddag.

Myndighetene holdt en sjelden pressekonferanse torsdag formiddag hvor de sa at det ikke er noe grunnlag for en ytterligere svekkelse av yuanen. Det gjorde at yuanen styrket seg midlertidig, men svekket seg på nytt utover dagen. Det førte til at sentralbanken på nytt skal ha intervenert: Valutaen styrket seg igjen bemerkelsesverdig mye i sluttminuttene.

Les også

Dette landet kan rammes aller hardest av Kinas valutagrep

Fredag setter myndighetene et litt sterkere kursmål på 6.3975 yuan per dollar, noe som gir en marginalt sterkere yuan enn det handelen sluttet på torsdag da den endte på 3,990. Det kan virke som om at myndighetene (og muligens markedet) sier seg fornøyd med ukens svekkelse og stopper den på 2,94 prosent til en sluttkurs på 3,912, som gir den første dagen med sterkere yuan etter fire dager på rad med svekkelse.

I illustrasjonen nedenfor ser du bevegelsene til yuanen den siste uken. Grafen viser hvor mange yuan du får for en dollar. Når grafen stiger, så svekkes yuanen.

Devaluering eller depresiering?

Kjært barn har mange navn og hverken mediehus eller analytikere blir helt enige om det er en reell devaluering kinesiske myndigheter har gjennomført.

En devaluering innebærer å svekke en vare, i dette tilfellet en valuta, i verdi. Kinesiske myndigheter har lagt om måten de priser egen valuta på, og det kan derfor diskuteres om de aktivt regulerer prisen eller om det bare lar markedet i større grad styre vekslingskursen.

– Jeg vil kalle det en devaluering, sier Zhuang og argumenterer:

– Kina har hatt en fast kurs mot dollaren i lang tid, og myndighetene styrer fremdeles dens utvikling.

Ole André Kjennerud skriver i et analysenotat onsdag ettermiddag at det ikke dreier seg om en devaluering.

«Fremover vil trolig yuanen fortsette å svekke seg, ikke fordi sentralbanken devaluerer (siden dette ikke er en devaluering), men fordi Kina for tiden opplever en stor men naturlig kapitalflukt. Forskjellen fra tidligere er at sentralbanken nå tillater at kursen svekker seg i tråd med bevegelsen i kapitalstrømmene. Men å si at kursen flyter fritt, er en overdrivelse», skriver han i notatet.

Også Olav Chen i Storebrand sa tidligere i uken til E24 at han «ikke ville kalle det en devaluering, men snarere en justering etter markedet».

Eksportfremmende eller liberaliserende?

Kina er fremdeles en svært lukket økonomi, og det er vanskelig for utenforstående å få et innblikk i hva som faktisk skjer.

– Det er usikkert om devalueringen er på grunn av den økonomiske situasjonen for å stimulere eksporten, eller om det er et steg mot en mer friere økonomi, sier Zhuang til E24.

Kinesiske myndigheter har lenge hatt som mål å bevege seg fra et kommunistisk regime til en mer markedsstyrt økonomi.

– I så måte er jo dette på mange måter å slå to fluer i en smekk, avslutter Zhuang.

Devalueringen og den impliserte markedsliberaliseringen kan også være et virkemiddel for å bli inkludert av IMFs reservevalutakurv «Special Drawing Rights» (SDR), som ikke nødvendigvis har en praktisk betydning, men kan ha en viktig symbolsk effekt på veien mot å bli akseptert som en moderne økonomi.

Les også

Kraftig kronerekyl etter Kina-svekkelse

Krypende kurs

Det finnes to hovedsystemer som bestemmer en valutas kurs. En flytende kurs er styrt av handelen i markedet og blir ikke manipulert av myndighetene i noen grad. Dette systemet har vi i Norge og i store deler av vesten.

Motvekten er en fast kurs. Det vil si at kursen låses mot en annen kurs og vil dermed bevege seg på samme måte som den aktuelle kursen. Kina har lenge låst sin kurs mot amerikanske dollar og har dermed fått samme styrkelse i sin valuta som dollaren.

Krypende fastkurs er nok den beste definisjonen på systemet på det Kina nå har etablert. Kjennetegnene med en krypende fastkurs, en såkalt «crawling peg» er at kursen kan bevege seg i en korridor, men at denne korridoren ofte blir justert etter markedet. Nåværende korridor tillater to prosents handel over og under midtpunktet som er satt av myndighetene, men Nordea Markets har tidligere i år sagt at de tror denne korridoren vil få større bredde.

– Vi fortsetter å tro at kinesiske myndigheter vil tillate handel tre prosent over og under midtpunktet. Det vil øke presset på en svakere yuan, sier Zhuang.

På lengre sikt forventes det en svakere yuan på tvers av verdens analysehus. Nordea estimerer en yuan på 6,5775 per dollar om ett år.

Les også

Kinas sorte hull

Her kan du lese mer om