Flere uromomenter for britisk økonomi enn brexit

Pessimisme i boligmarkedet, lav produktivitetsvekst og svingende valutakurs preger britisk økonomi. Men ingen grunn til å svartmale, sier NHH-professor.

SKYGGER: Finansnæringen har slitt med å sikre produktivitetsvekst etter finanskrisen. Samtidig kan konsekvensene for landet økonomi bli store dersom næringen flytter fra City of London ved en eventuell brexit.

Foto: Toby Melville Reuters
  • Fredrik Kampevoll – Aftenposten
Publisert: Publisert:

Theresa May har starten kampen med å få parlamentet med seg på planene videre i utformingen av brexit, etter at hun forrige uke ble påført det største nederlaget en statsminister har fått i parlamentet siden 1924.

Klokken 16.30 norsk tid mandag legger hun frem sin nye, reviderte brexit-plan i parlamentet. Dette etter at et overveldende flertall sa nei til hennes opprinnelige plan under avstemningen sist uke.

Sakker bak andre

Fremover har britisk økonomi flere usikkerhetstrekk ved seg, som enten skyldes eller forsterkes av brexit-kaoset, påpeker norsk professor:

– Brexit rammer britisk økonomi og produktivitet gjennom usikkerheten den skaper, sier professor i økonomisk historie ved NHH, Ola Honningdal Grytten.

– Om britisk økonomi får stabilitet utenfor EU, så ser jeg likevel ingen grunn til å svartmale situasjonen

Fra før har den økonomiske veksten i landet vært lavere enn blant sammenlignbare land.

Fra 2000 til 2018 vokste britenes brutto nasjonalprodukt per innbygger med 51 prosent, sammenlignet med 73 prosent i snitt for industriland, viser tall fra IMF.

Les også

– Går mot en veldig myk brexit eller en veldig hard brexit

Produktiviteten faller bak

En årsak til at veksten i britiske land er lavere enn sammenlignbare økonomier, er svak produktivitetsvekst, spesielt etter finanskrisen. Andre land har med andre ord blitt flinkere til å skape mer med mindre tid og ressurser etter 2008, sammenlignet med britene.

– Hovedårsaken til den lave produktivitetsveksten er nok at Storbritannia ikke ble like hardt rammet som landene eurosonen. Fallet i brutto nasjonalprodukt var lavere og det var færre som mistet jobben, slik at igjeninnhentingsbehovet var mindre, sier Grytten.

Ikke bekymret

Etter 2008 har landets produktivitet vokst med 0,4 prosent i snitt per år, sammenlignet med 2,3 prosent i tiåret før.

Landet som i 1960 hadde Europas høyeste produktivitet, er nå blant de svakeste av G7-landene. Produktivitetsveksten i Storbritannia har vært lavere enn noen andre vestlige land etter finanskrisen, ifølge Financial Times.

– Manglende produktivitetsvekst kan bli et større underliggende problem dersom det vedvarer, men foreløpig ville jeg ikke vært bekymret, sier Grytten.

– I noen år opprettholdt de den økonomiske veksten ved at pundet falt i verdi, slik at behovet for produktivitetsvekst ble delvis borte. Hadde pundet vært sterkere, så hadde det tvunget frem sterkere produktivitetsvekst, sier han videre.

Les også

Avis: EU klar til å utsette brexit til 2020

Valutarally

Bevegelsene til pundet har vært store den siste tiden, mye på grunn av usikkerhet rundt brexit-ruten parlamentet til slutt lander på.

Før jul la Bank of England frem en rapport, der de konkluderte med at pundet kan falle med fem prosent dersom Storbritannia går ut av EU uten en handelsavtale.

– Selv om et svakt pund gjør det lettere å eksportere varer, så kan det bli for billig, slik at britene importerer høyere inflasjon, sier Grytten

Ifølge Bank of England kan inflasjonsnivået havne på 6,5 prosent. Dersom prisene stiger fortere enn lønnen, vil briter flest få mindre å rutte med.

Svakere enn under finanskrisen

Pessimismen i boligmarkedet i Storbritannia er større enn på to tiår, skriver Bloomberg. En rapport fra Bank of England viser at etterspørselen etter lån har gått ned, og Bloomberg skriver også at boligprisene i London ikke har vært lavere siden 2015.

Les også

Brexit-siden skeptisk til økonomiadvarslene

Brexit og manglende tilbud av boliger får skylden for den dårlige stemningen i boligmarkedet, viser en undersøkelse fra RICS.

– Boligmarkedene går vanligvis før konjunkturene, så en utflating kan være et signal på lavere vekst. Men jeg vil si at utflating er en positiv sak, siden boligprisene er for høye i mange land. Utflating gjør at sannsynligheten for et krakk i boligmarkedet blir mindre, sier Grytten.

Samtidig er prisene på kort sikt ventet å stige i store deler av Storbritannia det kommende året. Unntaket her er London og de sørøstlige områdene av øyriket. Flagger for eksempel finansnæringen ut av hovedstaden i forbindelse med brexit, kan det få store følger for bolig- og leieprisene i byen. Bank of England mener at i verste fall så kan boligprisene stupe med nær 30 prosent ved en uryddig brexit.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Brexit
  2. Storbritannia
  3. Bolig

Flere artikler

  1. Storbritannia: Risiko for resesjon på sitt høyeste siden finanskrisen

  2. Bank of England tror «hard brexit» kan gi pund-ras på nær fem prosent

  3. Brexit-siden skeptisk til økonomiadvarslene

  4. Annonsørinnhold

  5. Nå stuper Londons luksuskåker i pris

  6. Brexit-usikkerhet rammer britisk økonomi