Nedsalg løser ikke problemer

Hvorfor er Oljefondet fortsatt investert i selskaper med store utslipp, som for eksempel Shell?

Oljefondet la nylig frem resultatene for 2022. Et vesentlig bidrag til fondets meravkastning på 118 milliarder kroner var de ekstra investeringene fondet gjorde i noen store integrerte energiselskaper.

Meravkastning måler fondets avkastning i forhold til det den ville vært hvis vi kun hadde fulgt Finansdepartementets «handleliste» av selskaper, den såkalte referanseindeksen. Men ved å avvike fra referanseindeksen, ved blant annet å investere mer i Shell, tjente vi altså mer penger.

Hvordan kan dette kombineres med Oljefondets rolle som ansvarlig forvalter?

Oljefondet har ett overordnet mål, og det er å sikre god avkastning på lang sikt. Vår verdi kommer først og fremst fra verdiskapingen i de 9 000 selskapene vi er investert i.

Samtidig er vår langsiktige avkastning avhengig av en bærekraftig utvikling i disse selskapene. Selskapene må blant annet ha en bærekraftig forretningsmodell som kan overleve også i et lavutslippssamfunn. Derfor har fondet har klare forventninger til selskapene om hvordan de skal håndtere sentrale utfordringer innenfor bærekraft, som klima, menneskerettigheter og biologisk mangfold. Disse forventningene danner utgangspunktet for vårt eierskapsarbeid.

Men det er dessverre ikke alltid at selskapene gjør det vi ønsker. Som en stor og global investor, er det uunngåelig at flere av selskapene i porteføljen har utfordringer på enkelte områder og ikke alltid lever opp til våre forventninger.

Og da er det store spørsmålet: Skal vi fortsette å være investert i disse selskapene, eller skal vi bare selge oss ut?

Som investor vil kanskje en enkel løsning, for å kvitte seg med utfordringene vi ser i noen av disse selskapene, være å selge seg ut. Flere velger denne «quick-fixen». Men dette løser ikke noen problemer. Snarere tvert imot. Selskapene vil bare eies av andre investorer som ikke bryr seg like mye.

Oljefondets klare svar er at det er bedre å være investert og påvirke selskapene gjennom aktivt eierskap – dialog og stemmegivning. Dessuten bidrar selskapene til fondets avkastning på lang sikt. Fondet er bredt investert nettopp for å ta del i den langsiktige verdiskapingen fra selskaper over hele verden og fra ulike bransjer og sektorer.

La oss ta klima som et eksempel. Ved å selge oss ut av såkalte «klimaverstinger» ville vi åpenbart kunnet få en grønnere portefølje. Men utfordringene knyttet til klimaendringene består. Og må håndteres. Vår tilnærming til de integrerte olje- og energiselskapene er at vi ønsker å ha dialog med dem om den store omstillingen de skal gjennom, støtte dem på veien og legge press der det trengs. Slik vil vi høste resultater på lang sikt.

I høst lanserte vi vår Klimahandlingsplan, hvor vi beskriver konkrete tiltak for å nå målet om at selskapene i porteføljen innretter virksomheten mot netto null i 2050. Vi vil aktivt drive dem mot dette målet, og her er selskapsdialogen helt sentral.

Vi har satt selskapene med høyest utslipp på en fokusliste. Til sammen står disse selskapene for 70 prosent av klimagassutslippene i porteføljen, og klimahensyn inngår i alle dialoger vi har med disse selskapene.

Vi diskuterer blant annet selskapenes klimamål, omstillingsplaner og utslippsbaner. Vi setter konkrete mål for ønsket endring og følger fremdriften over tid. Et eksempel er nettopp Shell, der vi har hatt løpende dialog om selskapets fremdrift sett opp mot deres klimaplan med mål om netto nullutslipp innen 2050.

Fordi vi har et klart mål med vårt eierskapsarbeid, er vi i en god posisjon til å kunne ha store eierandeler også i selskap med klimautfordringer. Først og fremst skal Oljefondet tjene penger. Og flere av disse selskapene gir i dag store bidrag til fondets avkastning. Men samtidig kan vi som stor eier være en pådriver for at selskapene endrer seg i den retningen vi mener vil være mest bærekraftig og lønnsom på lang sikt.

Det er likevel noen tilfeller der vi velger å selge oss ut. Dette er fordi vi mener at aktivt eierskap ikke vil føre frem, eller at selskapet ikke har en bærekraftig forretningsmodell eller på andre måter representerer for stor risiko. Men dette er unntakene.

Nylig la vi frem vår årlige rapport om ansvarlig forvaltning. Her kan man se at Oljefondet i 2022 hadde 2911 selskapsmøter med 1307 selskaper. Vi stemte også på rundt 120,000 forslag på selskapenes generalforsamling.

Dette viser omfanget av aktiviteten vår. Og vi ser at innsatsen vår gir positive resultater. Et godt eksempel er dialogene vi har hatt med selskaper om bærekraftsrapportering. Klimarapporteringen blant selskapene vi kontaktet, har forbedret seg mer enn resten av selskapene i porteføljen. Det er også positivt å se at antall selskaper i porteføljen med netto null mål har gått opp fra 10 prosent i 2021 til 17 prosent i 2022.

Aktivt eierskap krever innsats over tid. Men vi er overbevist om at det vil lønne seg i et langsiktig perspektiv.