«Made in China» vil ikke lenger være billige og enkle industrivarer

Kineserne forsvinner fra samlebåndene: En hodepine for regjeringen mener professor, men norske Kina-kjennere mener det er i tråd med regjeringens planer for landet.

Med en sterk økning i lønnskostnadene i den store kinesiske industrien, er ikke lenger alt som lages i Kina så billig, skriver CNBC.

Kinesiske fabrikkansatte tjener nå mer enn noen gang, og i fjor var gjennomsnittlig timelønn på 3,60 dollar, litt i overkant av 30 kroner.

Det høres kanskje ikke så mye ut etter norske standarder, men ifølge Euromonitor er det en økning på 64 prosent de siste fem årene.

Det er også fem ganger mer enn gjennomsnittslønnen på fabrikker i India, og på høyde med Portugal og Sør-Afrika.

Med økte lønnskostnader øker også de totale kostnadene ved kinesiske samlebånd, og enkelte selskaper begynner nå å flagge sin drift ut av Kina, til utviklingsland som blant annet Sri Lanka hvor timelønnen for fabrikkarbeidere er på litt over 4 kroner, ifølge tv-kanalen.

«Made in China»

Gjennom de siste 30 årene har «Made in China» blitt synonymt med enkle og billige produkter. Til tross for at de klassiske kinesiske samlebånd-jobbene forsvinner ut av Kina tror ikke BI-professor Jan Ketil Arnulf at «Made in China» vil forsvinne fra norske forbrukeres liv. Derimot tror han at vi vil fortsette å se den kjente betegnelsen på andre typer varer.

– Fra tidligere og ha vært på billige, lavkompetanse-produkter kommer «Made in China» sterkt tilbake på stadig mer teknologisk komplekse områder, sier han.

Han peker på at Kina fortsatt har mange fordeler når det kommer til produksjon, til tross for at kostnader knyttet til lønn har gått opp.

– Grunnen til at for eksempel Apple velger å produsere i Kina, er at de har en logistikk man ikke får noe annet sted i verden. I tillegg kan Kina by på stordriftsfordeler på kompetansesiden og stor tilgang til ingeniører og råvarer, sier Arnulf.

Roboter og færre jobber

Ben Cavender, professor ved China Market Reseach i Shanghai sier til CNBC at spesielt tekstilindustrien i Kina har blitt rammet hardt av de økte kostnadene knyttet til å produsere i landet.

I tillegg til utflagging av fabrikkjobber er kineserne bevisste på bruk at robotteknologi og automatisering for å redusere arbeidstagerkostnadene, kombinasjonen av dette mener Cavender at kan skape hodebry for den kinesiske regjeringen.

Ifølge Cavender må millioner av kinesiske arbeidere nå læres opp til helt nye arbeidsoppgaver, og til tross for at det aktivt jobbes med å skape jobber i alternative næringer er de ifølge han ikke i stand til å skape mange nok nye jobber, raskt nok.

– En ønsket utvikling

Kina-kjenner og DNB-økonom, Ole André Kjennerud, kjenner godt til utviklingen i kinesisk eksportnæring, men til tross for at de klassiske kinesiske eksportarbeidsplassene forsvinner er han ikke bekymret av den grunn.

– Man ser det på flere områder innenfor den arbeidsintensive eksportnæringene at Kina i ferd med å bli utkonkurrert fordi man ikke har den billige arbeidskraften lenger, sier Kjennerud.

– Men dette er en ønsket utvikling fra kinesiske myndigheter, sier han.

At dette er en utvikling som kinesiske styresmakter ønsker velkommen er også BI-professor Arnulf enig i.

– Det skjer i Kina som i mange andre land; åpenbart billige oppgaver blir «outsourcet» til andre steder, men dette har regjeringen ønsket, sier han.

Kjennerud sier at kineserne har gjort en god jobb med å utvikle arbeidsplasser for å erstatte en vaklende eksportnæring.

– Det har med hvilke jobbmuligheter som har kommet i andre sektorer. Vekst i høyteknologi, fremvekst i tjenestenæringen med tidligere eksportarbeidere mer i innenlandsorienterte sektorer, sier Kjennerud.

– Transportnæringen blant annet har blomstret veldig, bygg og anlegg har gjort det bra også i finans har man hatt kraftig vekst, sier han.

Økt produktivitet

Kjennerud vil ikke gå helt god for Euromonitor sitt regnestykke men forteller at lønnsveksten ifølge hans beregninger er på mellom 55- og 57 prosent de siste fem årene.

– Det er mye selvsagt men det har vært god vekst i arbeidsproduktiviteten i samme periode, og det er der man finansierer høyere lønninger, sier Kjennerud

Både han og Arnulf forteller at det er store forskjeller internt i Kina, og at noen regioner har blitt hardere rammet av utviklingen de siste årene. Ifølge Kjennerud er det dog områder som har vært knyttet tett opp mot gruvedrift og tungindustri som har lidd mest.

– Det er klart at for de det gjelder så er det surt, men det er ikke noe makro-problem, sier han.