Kan bli Frankrikes president: Dette er hans økonomiske politikk

Sentrumskandidaten Emmanuel Macron viste seg å være en stor utfordrer i det franske valgets første runde. Han har et helt annet syn på landets økonomi enn konkurrenten Marine Le Pen.

NY PRESIDENT? Emmanuel Macron har ingen store partier i ryggen i den franske valgkampen.

Foto: Benoit Tessier Reuters
  • Sigrid Moe
Publisert:

Tidligere økonomiminister Emmanuel Macron kritiseres og støttes både fra høyre og venstre, og har tidligere blitt beskrevet som del av populisteliten av tidligere statsminister Manuel Valls. Nå kan 39-åringen bli Frankrikes nye president.

Den 7. mai skal Front Nationals Marine Le Pen og det ferske partiet En Marche! sin Emmanuel Macron konkurrere om det franske presidentembetet.

– Den økonomiske politikken til de to er som natt og dag, sier postdoktor Anje Müller Gjesdal ved Norges Handelshøgskole til E24.

For mens Le Pen ønsker en proteksjonistisk politikk, så er den tidligere økonomiministeren euro- og EU-tilhenger.

Les også

Macron-seier gir kraftig børsoppgang i Europa

Globalisering

Macron mener at den franske økonomien har mer å tjene i konkurransen i verden om man omfavner globalisering og frihandelsavtaler.

Da det ble kjent at Macron hadde større oppslutning enn Le Pen, og at det var de to som skal konkurrere om presidentembetet, reagerte markedene med lettelse.

– Samfunnet jeg vil ha skal være fri for begrensninger og blokkeringer og beskytte de svakeste, sa Macron da han i mars i år la frem sitt manifest, ifølge Reuters.

– Det han ønsker å gjøre blir betraktet som et liberalistisk prosjekt, han er en sosialliberaler. Det å liberalisere arbeidslovgivningen for å redusere arbeidsledigheten er et viktig poeng for ham, sier Gjesdal.

Dette noen av de økonomiske forslagene til Macron:

  • Kutte selskapsskatten gradvis fra 33 prosent til 25 prosent.
  • Kutte skatter for huseiere.
  • Kutte offentlige utgifter med 60 milliarder euro årlig, blant annet ved å kutte 120.000 offentlige stillinger ved å ikke utlyse stillinger når folk pensjoneres.
  • Investere 50 milliarder euro i det offentlige over fem år, der blant annet 15 av dem skal gå til det grønne skiftet og 15 milliarder til skolering for å tilpasse kunnskap til nye jobber.
  • Støtter CETA, EUs nye frihandelsavtale med Canada.
  • Vil vurdere å endre hvordan regelen 35-timers arbeidsuker fungerer i praksis.
  • Lovet å lage et fond på 10 milliarder euro, som skal brukes på industri- og forskningsprosjekter. Dette skal finansieres av at staten selger seg ut av selskaper.
  • Vil holde pensjonsalderen til 62 år, men ønsker mindre endringer mellom offentlige og private pensjoner. Inkluderer blant annet å reformere pensjonene ved store statseide selskaper.
  • Vil endre og forenkle systemene for trygd og pensjon.
  • Gi 100 euro mer i trygder i måneden, både til uføre og eldre.
  • Bonuser til selskap som ansetter folk fra 200 utpekte områder, som har mer fattigdom. Bonusen skal være på 15.000 euro, og utbetales over tre år.
Les også

Le Pen på velgerjakt: Toner ned løftet om euroexit

– Han balanserer mellom sparing og investering på offentlige budsjetter. Av Høyre-siden blir han anklaget for å være «baby-Hollande», sier Gjesdal.

– Kommer han med noe nytt nå?
– Han var økonomiminister under Hollande, og var ansvarlig for Macron-loven. En lovpakke med en del forskjellig i, men det var litt av det samme. Valls sin regjering har kanskje til dels også holdt en litt lignende linje. Men hos Macron er dette med reform mer eksplisitt, selv om det er en gammel debatt i Frankrike, sier Gjesdal.

Ikke bekymret

Hun forklarer at det er på andre områder enn det økonomiske Macron representerer noe nytt.

– Han fremstår som moderne og progressiv, og er mer liberal på andre områder, som homofilt ekteskap, antirasisme og likestilling, sier Gjesdal.

Hun er ikke like bekymret for at Macron, som ikke har ett av de store partiene i ryggen, ikke vil ha støtte til å innføre politikken sin.

Kjente politikere fra både venstre og høyre har gått ut med støtte til Macron, og etter valget har både høyrekandidaten François Fillon og Sosialistpartiets kandidat Benoît Hamon fortalt at de vil stemme på Macron i andre valgrunde.

Elite-kritikk

Macron blir også kritisert fra både høyre- og venstresiden. Mange mener at han er en del av landets elite, på grunn av hans bakgrunn.

Macron er sønn av to leger, og var uteksaminert ved det parisiske elitegymnaset Henri IV.

Etter filosofistudier studerte han ved forvaltningshøyskolen École nationale d'administration, som også er kjent som en eliteskole som utdanner ledere for den franske statsadministrasjonen.

Da Front National gikk videre til andre runde i presidentkampen i 2002, utløste det store demonstrasjoner. Det har det ikke gjort denne gangen.

– Det er ikke den motstanden mot Front National som det har vært. Le Pen vil nok gjøre et historisk godt valg, selv om hun taper, sier Gjesdal.

Les også

EU gratulerer Macron med avansement i valget

Les også

Globalt bankrally bidro til grønn ukestart på Oslo Børs

Les også

Brende: Le Pens politikk innebærer stor usikkerhet

Her kan du lese mer om

  1. Presidentvalget i Frankrike
  2. Frankrike
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Eksperter tror «den republikanske fronten» vil holde

  2. Konservative Edouard Philippe (46) utnevnt til ny statsminister i Frankrike

  3. Macron og Le Pen størst oppslutning

  4. Annonsørinnhold

  5. Macron og Le Pen har avlagt stemme

  6. Tror valgseier til denne mannen kan gi børsrally