Disse byene vil ta Londons trone som finansmetropol

Det har gått tre måneder siden Brexiit. Med Storbritannia på vei ut av EU, står spesielt tre storbyer klare til å ta Londons plass som Europas finanshovedstad.

– Tilgangen til kompetanse og kapital blir avgjørende, sier Ida Lerner, som leder DNBs kontor i den britiske hovedstaden.

30 år med gunstige skattebetingelser har gjort City of London til Europas ubestridte finansmetropol.

Men etter folkeavstemningen, der et knapt flertall av britene sa nei til videre EU-medlemskap, er bydelen som er Europas finansmekka preget av usikkerhet.

– Det er fortsatt stor usikkerhet om hvilke langsiktige effekter brexit vil få for City of London som finanssentrum, mener DNBs London-sjef.

– Det er lite som kommuniseres fra regjeringene eller EU om hvordan avtalen blir seende ut. Men jeg tror at det første sjokket har lagt seg, sier hun.

Regjeringen har ikke ønsket å utløse den såkalte artikkel 50 som setter i gang forhandlingene, før den har en klar plan.

Mens brexit-prosessen står i stampe, ser andre europeiske byer muligheten til å lokke selskaper bort fra London.

Kompetanse og kapital

Denne uken var en delegasjon fra Frankfurt i London for å knytte kontakter med britiske forretningsmenn.

Samtalene dreide seg om lite annet enn hvordan den tyske byen skal kunne vokse på Londons bekostning, ifølge The Guardian.

– Vi er her for å markedsføre oss. Jeg er sikker på at Frankfurt vil bli Londons økonomiske inngangsport til EU, sier Frankfurt-borgermester Peter Feldmann.

En ny studie blant 360 banktopper som Boston Consulting Group har gjennomført, viser at Frankfurt har skaffet seg en god posisjon til å bli den neste finanshuben, mens London står i fare for å miste 20 prosent av jobbene i finanssektoren.

(saken fortsetter under bildet.)

Torsdag varslet dessuten verdens eldste forsikringsmarked Lloyds of London at de jobber med en beredskapsplan som skal settes i gang så snart regjeringen starter brexit-forhandlingene.

Planen går ut på å flytte deler av virksomheten til en annen europeisk by, som Dublin, Paris eller Frankfurt, melder The Guardian. Også andre selskaper ser på lignende muligheter.

Støtte i turbulente tider

Også DNB følger utviklingen tett, men ser ikke i dag at brexit skal ha noen store effekter på virksomheten i London.

– For oss, som relasjonsbank og strategisk rådgiver, er det helt avgjørende å vise våre kunder at vi støtter dem også i turbulente tider. Dette er et bra tidspunkt for å vise kundene våre at vi er til stede når det gjelder som mest, mener Lerner.

Hun understreker at London har en stilling som det er vanskelig å utkonkurrere.

– Men både Frankfurt, Paris og flere andre forsøker. En avgjørende faktor vil være hvor man kan tiltrekke den beste kompetansen. En annen vil være tilgangen til kapital, tror hun.

Motstanden mot brexit var stor i City of London, men bydelens beskjedne størrelse gjorde at påvirkningen på resultatet ikke var særlig stor.

(saken fortsetter under bildet.)

Færre stillinger

Etter det første brexit-sjokket i markedene la seg, har tallene for Storbritannia stort sett vært bedre enn ventet.

Blant annet har innkjøpssjefene i britiske bedrifter meldt om at de venter høyere aktivitet fremover. Dessuten økte detaljhandelen med mer enn ventet i måneden etter folkeavstemningen.

Men ikke alle tall peker i riktig retning. De siste tre månedene har utlysningene av nye jobber i Londons finansdistrikt falt med 13,6 prosent, ifølge statistikk fra tenketanken Institute for Public Policy Research (IPPR), melder Business Insider.

Dublin har samtidig opplevd en økning i jobbsøkere til finansbransjen på 800 prosent, ifølge bemanningsbyrået Manpower.

(saken fortsetter under bildet.)

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) spår at Storbritannia kan vente seg et markant fall i den økonomiske veksten neste år som følge av beslutningen om å forlate EU.

Fikk kontrabeskjed

Fortsatt er det ingen som vet når Storbritannia faktisk forlater unionen. Fra politisk hold har det kommet motstridende meldinger.

Utenriksminister Boris Johnson uttalte onsdag at den såkalte artikkel 50 som setter i gang forhandlingene, kommer til å utløses like over nyttår. Dessuten kan forhandlingene bli kortere enn de ventede to årene.

Bare timer senere kom kontrabeskjeden fra Statsministerens kontor: Noen slik tidsplan finnes ikke. Og regjeringen vil ikke spekulere i hvor lang tid prosessen vil ta, melder Financial Times.

Statsminister Theresa May har tidligere uttalt at hun ikke kommer til å kommentere brexit-prosessen underveis.