NATOs pengemål kan bli svindyrt for Norge

Norge risikerer å måtte bruke nesten 50 prosent mer på forsvar enn i dag hvis pengebruken skal nå 2 prosent av BNP innen 2024. 

KREVENDE: Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Øystein Bø, tror det vil bli krevende å løfte budsjettnivået så raskt som NATOs pengemål tilsier.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
  • NTB
Publisert:

Norge må stålsette seg for harde pengekrav når NATOs forsvarsministre samles i Brussel denne uka.

USAs president Donald Trump har vært krystallklar på at Europa må ta en større del av regningen i forsvarssamarbeidet.

Det betyr økt press for å få europeiske land til å nå målet om bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar innen 2024.

I dag ligger rammen på 49 milliarder kroner i Norge. Det tilsvarer 1,56 prosent av BNP. Prislappen for å nå 2 prosent er over 13 milliarder kroner.

Blir dyrere og dyrere

Fordi bruttonasjonalproduktet vokser, vil prislappen bare bli større for hvert år som går.

Budsjettene fikk et betydelig løft i Forsvarets langtidsplan, som ble lagt fram i fjor. Der beregnes det at pengebruken vil øke til 53 milliarder kroner i 2020, målt i 2016-kroner.

Det er bare så vidt nok til å holde tritt med den økonomiske veksten. BNP-andelen i 2020 anslås til 1,57 prosent, marginalt høyere enn i dag.

Statssekretær Øystein Bø (H) i Forsvarsdepartementet mener Norge er på riktig vei.

– Samtidig vil det være krevende å løfte budsjettnivået helt opp til 2 prosent såpass raskt. Mulighetene vil også avhenge av utviklingen i norsk økonomi i perioden, sier han.

Les også

Stoltenberg oppringt av Trump søndag

Hemmelige tall

Pengemålet ble vedtatt på NATOs toppmøte i Wales i 2014. Formelt sett ble det formulert som et løfte om å "bevege seg mot 2 prosent" innen et tiår.

Norge har ikke offentliggjort noen plan som viser forventet pengebruk i hele tiårsperioden.

Forsvarsdepartementet har gjort beregningene, men holder disse skjult i et dokument som er gradert "strengt fortrolig".

Departementet understreker at det er stor usikkerhet knyttet til både budsjettene og veksten i BNP.

NTB er imidlertid kjent med anslagene for BNP-vekst som departementet har lagt til grunn i sine egne beregninger. Slår disse anslagene til, vil pengebruken måtte ligge om lag 48 prosent høyere i 2024 enn i 2016 hvis Norge skal nå 2 prosent av BNP det året.

Krever politisk vilje

Ifølge avisa Financial Times er det flere som nå venter at USA vil presse på for å framskynde pengemålet.

I dag er det bare fem land i NATO som bruker mer enn 2 prosent av BNP på forsvar. I Norge har andelen ligget under 2 prosent siden 2003.

For land som Portugal, Spania, Italia og Belgia vil det være vanskelig å nå prosentmålet, mener senioranalytiker Zsolt Darvas i tankesmia Bruegel. Grunnen er store underskudd og svulmende statsgjeld, noe som har tvunget fram smertefulle kutt i statsbudsjettene.

– Men i andre europeiske land vil det være relativt enkelt å nå målet. Det er simpelthen et spørsmål om politisk vilje, sier Darvas til NTB.

– Jeg mener det også gjelder i Norge. Hvis Norge ønsker å øke pengebruken til 2 prosent, vil det være mulig å gjøre det ganske raskt, sier han.

Les også

EU nekter britene å inngå avtale med Norge

Les også

Ap vurderer strengere handlingsregel

Les også

Nordmenn mindre tilfredse med demokratiet

Her kan du lese mer om

  1. Nato
  2. Forsvaret
  3. Norge
  4. Politikk
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Solberg vil ikke konkretisere NATO-løfte

  2. Trumps «NATO-regning» til Norge: 125 milliarder

  3. Norge nærmere NATOs toprosentmål

  4. Annonsørinnhold

  5. Solberg vil regne annerledes for å nå Nato-mål

  6. Solberg seiret i forsvarsstriden i Høyre