En mynt trekkes frem som USAs gjeldsredning: – Vil undergrave tilliten

En enkelt mynt som kan løse gjeldsutfordringene til verdens største og viktigste økonomi. Det høres ut som en lett løsning, men er langt fra enkelt.

USAs finansminister Janet Yellen signerer valuta i Bureau of Engraving and Printings lokaler i Texas. Ifølge amerikansk lov kan hun prege platinamynter med en hvilken som helst verdi.
Publisert: Publisert:

Det virker som en idé hentet fra Donald Duck, men den fortsetter å dukke opp når det blir snakk om USAs gjeldstak: «The trillion-dollar coinThe trillion-dollar coin"Billion-mynten" på norsk. Én trillion på engelsk tilsvarer det vi kaller én billion (som er det samme som 1000 milliarder).» – en mynt verdt 1000 milliarder dollar.

Ideen går ut på at USA, som i årevis har vært styrt på budsjettunderskudd, kan betale ned sin gigantiske statsgjeld ved å lage en platinamynt verdt det enorme beløpet som deretter deponeres hos sentralbanken.

Praktisk er det fullt mulig. Den amerikanske finansministeren har myndighet til å prege slike mynter av en hvilken som helst valør, ifølge amerikansk lov.

USAs gjeldstak, som har vært hevet 78 ganger siden 1960, er nå på 31.400 milliarder dollar. Dermed vil det riktignok være nødvendig med 32 «trillion-dollar coins» for å dekke hele USAs gjeld, men konseptet består.

En plakat viser statsgjelden i Washington, DC, 19. mai 2023.

Nobel-prisvinner blant tilhengerne

Om det er en god idé, er det riktignok betydelig uenighet om.

Den amerikanske samfunnsøkonomen og Nobelprisvinneren Paul Krugman sier ja, mens finansminister Janet Yellen har avvist at mynten er en løsning.

Førstnevnte mener at mynten ikke ville være inflasjonsdrivende. Faktisk «ikke i det hele tatt», skrev Krugman så sent som i mai i år, og vise til at sentralbanken da mest sannsynlig ville selge statsobligasjoner statsobligasjoner en type gjeldsbasert investering hvor en kjøper låner penger til en stat i bytte mot en avtalt rentesatsfor det samme beløpet.

Yellen har uttalt at hun tviler på at Federal Reserve vil gå med på en slik ordning.

Til Wall Street Journal kalte hun ideen en «gimmick» i januar. Yellen, som er tidligere sentralbanksjef, poengterte også at sentralbanken ikke nødvendigvis er påkrevet å akseptere en slik mynt.

– Vil ikke regnes som gjeld

Ideen om en «trillion-dollar coin» har mange lag og handler i bunn og grunn om hva penger egentlig er, sier Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, til E24.

– I praksis er for eksempel en 100-dollarseddel null verdt, det er bare en papirflik, forklarer han.

Poenget er ifølge Chen at alle penger som er i sirkulasjon er en form for lån som eieren har utestående til staten, fordi det er staten som trykker og garanterer for penger. Inntil man har brukt pengene på varer og tjenester, er pengene å regne som et rentefritt lån.

– I den amerikanske statens bokføring vil ikke en slik mynt regnes som gjeld, mens det er statsobligasjoner og -sertifikater som man i USA nå står i fare for å misligholde dersom ikke gjeldstaket heves.

Ideen er at en slik mynt ikke vil bokføres som statsgjeld, og dermed har staten plutselig tusen milliarder mer å rutte med.

– Den mynten kan Yellen i utgangspunktet kjøpe varer og tjenester for i det åpne markedet, sier Storebrand-toppen.

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand.

Han tror slike ideer kommer av lite erfaring med hva inflasjon egentlig er, og viser til Tyskland på 1920-tallet, da folk måtte bruke trillebår for å frakte penger.

Den tyske statens store budsjettunderskudd ble løst ved å trykke mer penger. Resultatet ble hyperinflasjon, og at den tyske valutaen mark falt raskt i verdi.

– Hvis jeg tolker deg rett, har du ikke noe tro på dette som løsning?

– Det er en tegneserieidé, spør du meg. Det vil sikkert være mulig, men til hvilken pris? Det vil samtidig undergrave tilliten til hele det monetære systemet og den amerikanske staten, sier Chen.

Fikk fart under finanskrisen

Ideen om en «trillion-dollar coin» har flere ganger kommet opp i forbindelse med heving av det amerikanske gjeldstaket.

Den fikk særlig fart under finanskrisen i 2011, da den amerikanske statsgjelden økte kraftig.

Da, som nå, ønsket det republikanske partiet å få med presidenten (Obama) på kutt i offentlige utgifter, i bytte mot en økning av gjeldstaket.

Publisert:

Her kan du lese mer om