Prisveksten i USA fortsetter nedover til 6,5 prosent til desember

Den amerikanske inflasjonen ligger fremdeles på høye nivåer, selv om den har roet seg.

Prisveksten i USA lå på 6,5 prosent i desember 2022, målt mot samme periode året før. Det viser ferske tall fra amerikanske myndigheter.

Det er akkurat som økonomene hadde spådd.

På forhånd var det ventet at inflasjonen skulle dempe seg til nettopp 6,5 prosent i den siste måneden i 2022, ifølge en Bloomberg-undersøkelse.

Den skyhøye prisveksten i USA har roet seg noe de siste månedene, selv om den fortsatt ligger langt over sentralbankens mål på to prosent.

I november lå inflasjonen på 7,1 prosent i USA.

Kjerneinflasjonen, som måler prisveksten utenom mat- og energipriser, kom inn på 5,7 prosent poeng. Det var også akkurat som ventet. I november lå den 6 prosent måneden før.

– Inflasjonen modererer seg raskt. Åpenbart er den fortsatt smertefullt høy, men den beveger seg raskt i riktig retning. Jeg ser ingenting annet enn gode nyheter i rapporten utenom hovedtallet: 6,5 prosent er altfor høyt, sier Mark Zandi, sjeføkonom i Moody’s Analytics, til CNBC.

Bensinprisene falt

Mat, drivstoff og strøm er varer som gjennom 2022 har bidratt til den kraftige prisveksten man har sett i USA og andre steder i verden, selv om energiutfordringene har vært tydeligst i Europa.

Bensinprisene i USA har nå derimot kommet ned på lavere nivåer enn for et år siden. Prisene på bensin falt 1,5 prosent i desember sammenlignet med desember 2021.

Energiprisene overordnet steg 7,3 prosent i desember. Det inkluderer en økning i strømprisene på 14,3 prosent sammenlignet med året før.

Mat fortsetter også å trekke opp. Prisveksten på mat var 10,4 prosent i desember.

Rolig på Wall Street

Bekymringen for konsekvensene av kraftig prisvekst og rentehevinger bidro til uro og nedgang i aksjemarkedene gjennom fjoråret.

Etter at inflasjonstallene kom var det forsiktig oppgang på Wall Street fra start torsdag, før stemningen snudde til nedgang i tidlig handel.

I forkant av torsdagens tallslipp ventet ikke sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets eller Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank, store utslag i markedet om inflasjonen kom inn på eller litt under forventningene.

– En tiendedels avvik gir ikke nødvendigvis noen stor baluba i markedet, sa Andreassen.

Rentehevinger i fleng

Renteintervallet i USA ligger nå på 4,25–4,50 prosent – det høyeste siden finanskrisen i 2008 – etter økningen på 0,5 prosentpoeng i desember. Samtidig så Fed-medlemmene for seg en høyere rentetopp på 5,1 prosent i slutten av 2023.

USAs sentralbank, Federal Reserve (Fed), har satt opp renten i høyt tempo det siste året for å prøve å roe prisveksten. Det strammet arbeidsmarkedet, med lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst, har også vært et viktig argument for å heve renten.

Sentralbanksjef Jerome Powell uttalte etter beslutningen at Fed «har mer jobb å gjøre», og var klar på at det ikke ligger an til rentekutt i år vi nå er inne i.

– Enn så lenge er det litt lett for dem, fordi inflasjonen fortsatt er høy og arbeidsledigheten er lav, sa sjefstrateg Johansen i Danske Bank til E24 tidligere torsdag.

Det neste rentemøtet til Fed er første uken i februar. Da er den brede forventningen i markedet at tempoet tas ned til en heving på 0,25 prosentpoeng, ifølge CMEs Fedwatch-verktøy.