Seniorstrateg: – Trumps ståltoll kan føre til tapte arbeidsplasser

Trumps nylig innførte stål- og aluminiumstoll vil ramme de 6,5 millioner ansatte i virksomheter som bruker stål som innsatsfaktor, mener Handelsbanken-ekspert.

IMPORTTOLL: Stål og aluminium blir henholdsvis 25 prosent og 10 prosent dyrere å innføre i USA. Det vil ramme ansatte i de industriene som trenger det i produksjonen.

Foto: Tobias Schwarz AFP
Publisert:

Fra og med midnatt fredag amerikansk tid (klokken 6 fredag norsk tid) innførte president Donald Trumps administrasjon ekstra toll på stål og aluminium som kommer fra Canada, Mexico og EU til USA.

Tollsatsene er på 25 prosent på import av stål og 10 prosent på aluminium, og begrunnes av Trump med at import av stål og aluminium truer den nasjonale sikkerheten i USA. Som svar har EU sendt over en liste over amerikanske produkter som kan bli tollbelagt til WTO.

Men det er ikke bare mellom landene at handelskonflikten får umiddelbare konsekvenser, påpeker seniorstrateg Christian Lie i Danske Bank, som skriver på Twitter:

Han utdyper overfor E24:

– Nå har jo Trump vært ekstremt uforutsigbar gjennom de siste ukene, både med tanke på Nord-Korea og i handelskonflikten med Kina, og nå sist gjennom denne innføringen av stål- og aluminiumstariffer mot sine gode venner i Canada, Mexico og EU, sier Lie.

Med innføringen av tariffene øker han frustrasjonen ytterligere hos mange av sine handelspartnere, påpeker seniorstrategen.

– Når Trump nå forsøker å beskytte den gamle delen av industrien i USA, eksemplifisert gjennom stålindustrien, så er det riktig at disse tariffene på sett og vis gir en fordel for mange av disse amerikanske produsentene, i og med at det blir importert mindre og de må øke produksjonen og sysselsettingen for å kompensere for det som bortfaller på grunn av tariffene.

– Men denne stål- og aluminiumsindustrien sysselsetter en langt mindre andel mennesker, enn eksempelvis den amerikanske bil- eller flyindustrien, eller de som lager hermetikk – suppefabrikanter og så videre – som rett og slett får høyere priser på sine innsatsfaktorer. Når det da er såpass mange mennesker som påvirkes, så vil en vedvarende konflikt, med en situasjon hvor prisene får lov til å stige på innsatsfaktorer og det ikke blir kompensert på andre områder, gå ut over inntjeningen til disse selskapene og i verste fall vil disse jobbene gå tapt, forklarer han.

Les også

Trumps ståltoll møtes av protester og mottiltak

200.000 jobber røk i 2003

Lie viser til at tidligere president George W. Bush innførte stål- og aluminiumstariffer i 2002.

– Der er det beregninger som viser at nær 200.000 arbeidsplasser gikk tapt i den perioden. Om det vil skje nå kommer jo an på lenge det varer. Bush-saken var relativt kortvarig.

Han siterer her Bloomberg, som henviser til en analyse fra 2003 vedrørende Bush’ tariffer på stål på 30% (høyere enn dagens tariff) og som varte til utgangen av 2003. I denne analysen vises det til 197.000 tapte arbeidsplasser i sektorer som bruker stål som innsatsfaktor, og 50.000 jobber bransjer som produserer metallbaserte maskiner og utstyr.

– Det er veldig vanskelig å anslå hvor lenge det varer denne gangen. Det er grunn til å tro, om det er mulig å kjenne Trump, at han ønsker å fremstå skremmende og truende i måten han håndterer sine handelspartnere på, for deretter å skape frustrasjon og misnøye slik at de samme partnerne blir tvunget til å komme med endringer i sin politikk.

Lie tror Trump egentlig håper på en situasjon som begge parter vet ikke er bærekraftig, slik at når de kommer til forhandlingsbordet, har han en relativt sett sterkere posisjon i forhandlingene fordi de andre partene er under press, forklarer han.

– Men det er ikke noen tvil om er at starten på en handelskrig, som dette i realiteten er, er en tap-tap-situasjon som vil være negativ for verdensøkonomien hvis det får eskalere.

Les også

Børsoppgang tross Trump-toll: Kongsberg til værs etter milliardavtale

Negativ utvikling

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets er forsiktig med å definere klart når en handelskrig egentlig har startet, men slår fast at vi ikke er helt der ennå.

– Det er vanskelig å være veldig konkret på det, men det er klart det er en prosess her som utvikler seg i negativ retning. Men vi har jo tenkt at hvis det skal kalles handelskrig vil det være snakk om en mer eskalerende prosess hvor flere varer og land er involvert, og kanskje høyere tollsatser. Foreløpig er vi ikke der.

Magnussen viser til at tariffene Trump kom med torsdag allerede var varslet tidligere, bare utsatt, og dermed ikke innebærer en eskalering.

– Men det er klart det er negative utviklingstrekk. De landene som omfattes svarer jo også med tiltak på amerikanske varer, påpeker han.

Les også

Norsk milliardeksport risikerer EU-toll: – Vi har akkurat vært i krisemøte

– I startfasen

Han får støtte av seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken, som sier at om USA ikke allerede har avfyrt første skudd i handelskrigen, så er det i alle fall i startfasen.

– Nå har det ligget litt i dvale de siste ukene på grunn av unntaksbestemmelsene, og det har jo vært forhandlet parallelt, med håp om at dette skulle være mer permanente unntak.

Han minner om at stål- og aluminiumstariffene bare kommer på toppen av andre utspill fra Trump, blant annet om importtoll på biler.

– Det vil i så fall også ramme en god del av disse landene, fra Mexico til Tyskland. Med ytterligere utspill mot Kina så blir summen av dette mer virkningsfull. Nå er det sånn at disse foreslåtte økningene av stål- og aluminiumstoll ikke er all verden i beløp eller som andel av handelsstrømmen, men så er det dette med at ting kan eskalere.

Situasjonen som den er nå, med tiltak og mottiltak, gjør at ingen helt vet hvor det kan ende, påpeker Hov.

– Det er vel det markedet frykter, mer enn stål- og aluminiumstollen i seg selv. Det markedet frykter er en videre eskalering.

Her kan du lese mer om