Hardt ut mot ESB: – Betydelig risiko for en boble i obligasjonsmarkedet

Rødlampene bør blinke når økonomien vakler og sentralbankene pumper inn penger slik at investorer presses til risikable selskapslån, mener sjeføkonom.

UNATURLIG: Mens svakere økonomi skal gjøre at investorer skal ta seg bedre betalt for risikoen ved å låne bort penger, skjer det motsatte nå, sier kredittstrateg og sjeføkonomi i Swedbank, Øystein Børsum.

Lise Åserud / NTB scanpix
Publisert:

Torsdag forrige uke satte ESB renten ned til rekordlave −0,5 og startet med tilbakekjøp av verdipapirer verdt 20 milliarder euro i måneden.

– Det som skjer er at konjunkturen blir stadig svakere, og at sentralbankene, særlig ESB, lanserer nye tiltak for å motvirke denne svekkelsen, sier sjeføkonom og kredittstrateg i Swedbank, Øystein Børsum.

– På samme tid får du investorer som er mindre villige til å ta risiko, og som derfor søker trygge havner.

Nervøse investorer har derfor flyttet penger til statsobligasjoner, altså lån til statene, for å være sikre på at lånene blir tilbakebetalt. Det har gitt fallende og negative renter, som betyr at investorer betaler for å la land skylde dem penger.

Les på E24+ (for abonnenter)

Rentefall skaper frykt for finansboble: – En dag sprekker det

At rentene på statsobligasjoner er langt på minussiden, gjør at investorer nå flytter penger til foretaksobligasjoner, mener Børsum. Det gjør at forskjellen, altså påslaget mellom markedsrenten og renten bedriftene betaler, blir mindre.

– En god temperaturmåler for økonomien er risikopåslaget for selskapsobligasjoner. Når konjunkturene går dårligere, øker normalt sett dette påslaget, siden det er større risiko for at det går dårligere med bedriften, sier Børsum til E24.

– Men i år skjer det motsatte: Risikopåslaget for foretaksobligasjoner blir mindre, samtidig som konjunkturene blir dårligere. Det er veldig spesielt.

Grafen under viser hvordan kredittpåslaget, altså prisforskjellen mellom markedsrenten og selskapsobligasjoner, har falt for norske og europeiske banker tross økt internasjonal uro:

– Beste oppskriften på bobler

Målet for ESB er at billigere lån skal løfte investeringer. At rentene på foretaksobligasjoner faller, er i tråd med dette.

Børsum mener at lettelsene i beste fall løfter investeringene litt, og at man heller risikerer å skape en boble som kan sprekke dersom den dårlige økonomien gjør at lånene misligholdes.

– Det er en betydelig risiko for en boble i obligasjonsmarkedet. Tilstanden i økonomien skulle tilsi at investorer tar bedre betalt for risiko, men det motsatte skjer fordi ESB fortsetter å pumpe penger inn i systemet, sier sjeføkonomen.

Han sier at vi går inn i ukjent farvann med negative renter og kvantitative lettelser, som gjør det vanskelig å prise obligasjoner.

– Den beste oppskriften på bobler er når ingen helt vet hva noe er verdt. Vi har aldri sett tyske statsobligasjoner så negative som nå, og når folk spør hvor langt ned rentene kan gå, så svarer jeg at ingen vet. Det kan være −1, −2 eller −3.

Les også

ESB ser økt sjanse for resesjon

DNB påvirker Fana Sparebank

Når norske banker skal hente penger fra Norge, styres renten de betaler av Norges Bank. I tillegg til dette henter bankene penger i internasjonale markeder.

– Risikopåslaget for norske banker er redusert på grunn av ESB, fordi det norske finansmarkedet blir stadig tettere integrert med det europeiske, sier Børsum.

Selv om ikke alle norske banker henter penger internasjonalt, så følger deres rente bankene som gjør det, siden de må være sammenlignbare.

– Helt konkret: Når DNB henter penger i euromarkedet, så påvirker det Fana Sparebank fordi de er priset relativt til DNB, selv om de ikke henter penger fra euroområdet. Det er et ekstremt eksempel, men alt skal henge sammen, sier Swedbank-økonomen.

Les også

ESBs ferskeste medlem tror Draghis grep kan være en tabbe

Ved veis ende

Nordea Markets mener at dagens tilbakekjøpsprogram er blekt i forhold til tidligere runder, men at det er nok til å absorbere mesteparten av markedet for stats- og bedriftsobligasjoner.

– Vi forventer at ESB vil utvide tilbakekjøpsprogrammet til 40 milliarder euro i desember, selv om vi erkjenner at avgjørelsen kan bli forskjøvet til desember, skriver meglerhuset i en rapport.

Selv om ESB kan trappe opp kjøpene av verdipapirer og kan sette renten enda mer ned, så mener Børsum de er ved veis ende.

– Lavere renter og mer tilbakekjøp vil ikke gi den ønskede økonomiske stimulansen. I dag pumper de på med likviditet, og håper at andre tar jobben med å løse problemene, sier han.

Mens de ved tidligere tilbakekjøp har satt en sluttdato, sa sentralbanksjef Mario Draghi at ESB nå ville fortsette så lenge som nødvendig.

– Det vi hørte fra ESB er at dette er en permanent tilstand, sier Børsum.