Dette skjer denne uken: IMF-prognoser og ledighetstall

Nøkkeltallene som tikker inn denne uken vil kunne gi en pekepinn over hvor kraftig viruset lammer den globale økonomien.

Coronakrisen har skapt svært stor usikkerhet i verdensøkonomien. Børsene verden over har falt kraftig, rentene har blitt satt ned mot null og arbeidsledigheten har skutt i været.

Det er all grunn til å tro at viruset vil sette sitt preg på denne uken også.

BNP-tall fra Kina, prognoser for verdensøkonomien fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og tall fra arbeidsmarkedet vil trolig gi oss et bedre bilde over tilstanden verdensøkonomien befinner seg i.

Se kalenderen for denne uken lenger ned i saken.

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken trekker spesielt frem de ukentlige dagpengesøknadene («jobless claims») som et viktig nøkkeltall å følge med på. Men også tall på detaljomsetningen og industriproduksjonen vil være viktige denne uken.

– Det ventes en negativ utvikling, men det blir nok verre i apriltallene, sier han.

Flere andre nøkkeltall står også på kalenderen, deriblant kinesisk BNP-vekst for første kvartal. Det kommer på fredag, og vil gi et svært viktig bilde på hvor hardt coronakrisen har rammet landet.

I første kvartal 2019 landet tallet på seks prosent. Nå mener et snitt av analytikere og økonomer har BNP kan ha falt 5,1 prosent. DNB Markets skriver i en rapport at de venter et fall på 1,4 prosent.

– Forventninger om å trå til

Tirsdag legger Det internasjonale pengefondet (IMF) frem «World Economic Outlook» for april, som studeres nøye av økonomer og investorer verden over. Rapporten beskriver bildet fondets eksperter sitter med, samt hva de anser som faresignaler i tiden fremover.

Den store jokeren for aksjemarkedet er hvordan økonomien vil utvikle seg etter krisen er over. I beste fall kan det komme en rask rekyl, gjerne omtalt som en V-oppgang. Det kan også bli en langsiktig oppgang – en slags U-oppgang.

Gonsholt Hov mener det ikke er sannsynlig med noe rekyl i den økonomiske veksten, men snarere enn gradvis oppgang. Han begrunner det med at landene vil gradvis lette på smittevernstiltakene for å holde kontroll på smitten.

Pengefondet uttalte i midten av mars at de står klar med kriselån på over ti tusen milliarder kroner. Forespørslene har rent inn til fondet, og toppsjef Kristalina Georgieva etterlyste flere tiltak.

– Det er en del forventninger om at de bør trå til. Et tema som diskuteres er om tiltakene har vært kraftige nok, sier Hov.

Oljeprisopptur

Tirsdag morgen stiger oljeprisen 1,19 prosent til 32,23 dollar fatet.

Søndag kveld ble det kjent at Opec+ og Mexico ble enige om produksjonskutt på 9,7 millioner fat daglig i mai og juni, noe som tilsvarer rundt ti prosent av den globale oljeproduksjonen.

Det skjedde etter Mexico ikke ville kutte like mye som Saudi-Arabia, med sin svært sterke innflytelse i oljekartellet, ønsket.

Kuttet er imidlertid ansett å være for lite, ettersom coronakrisen senker den globale etterspørselen. Rystad Energy mener etterspørselen etter olje vil falle med 28 millioner fat per dag i april og 21 millioner fat per dag i mai.