Amnesty håper på ny etikkpraksis i Oljefondet: Vil sile ut selskaper på forhånd

Amnesty ønsker at Oljefondet skal forhåndssile selskaper for å unngå risiko for brudd på menneskerettighetene. Det bør også vurderes å lage en egen indeks over «etiske» selskaper, mener de.

ETISKE HENSYN: Oljefondet har de siste årene gått tyngre inn i land som Saudi-Arabia, noe som bekymrer Amnesty. Organisasjonen foreslår nye regler som gjør at Oljefondet gjør forhåndsvurderinger av selskaper i land og bransjer hvor det er stor risiko for brudd på menneskerettighetene.

ALI JAREKJI / X00137
Publisert:,

Regjeringen vurderer for tiden de etiske retningslinjene i Oljefondet, og har nedsatt et utvalg som skal se på dette.

Amnesty kommer nå med et innspill om en større endring i måten fondet vurderer aksjer på: De vil at fondet skal gjøre en forhåndssiling av selskaper i land og bransjer hvor det er stor risiko for brudd på menneskerettighetene.

– Slik vi ser det kan en forhåndsscreening, hvor man setter opp noen risikofaktorer og land, være mye mer effektivt til å forhindre at Oljefondet går inn i bedrifter som bryter menneskerettighetene enn dagens system, sier Amnesty-leder John Peder Egenæs til E24.

Dagens regler gjør det krevende for Etikkrådet å ettergå selskaper i noen land, mener Amnesty.

– I dag vurderer man dette i etterkant, og Etikkrådet sier at det er avhengig av informasjon fra blant annet medier og sivilsamfunn. Dette er spesielt vanskelig i en stat som Saudi-Arabia, og ganske vanskelig i en stat som Kina, sier Egenæs.

Blant markedene de er bekymret for at Oljefondet skal gå tyngre inn i er Saudi-Arabia, Russland og Kina. Amnesty har blant annet kritisert Oljefondets investeringer i Saudi-Arabia, et land organisasjonen mener står for grove menneskerettighetsbrudd.

– Fondet har blitt større og er investert i mange flere land enn før, og med utvidelsen i fremvoksende markeder trenger etikkforvaltningen fornyelse og oppdatering, sier Egenæs.

Amnesty-leder John Peder Egenæs.

Pedersen, Terje / NTB scanpix

Foreslår en rekke risikofaktorer

Amnesty baserer sitt innspill på et notat fra menneskerettighetsjurist Pia Rudolfsson Goyer, som er tidligere ansatt i sekretariatet for Etikkrådet. Der skisserer hun hvordan Oljefondet kan sile ut selskaper på forhånd i land og bransjer hvor menneskerettighetene er under press.

Goyer mener at fondet bør ta utgangspunkt i konkrete bransjer og land som har et problematisk forhold til menneskerettigheter, og foreslår å vurdere kriterier som pressefrihet, korrupsjon, rettssikkerhet politiske rettigheter.

Slik informasjon kan hentes fra kilder som USAs arbeidsdepartement, Transparency International og Reportere uten grenser, ifølge notatet (se faktaboks).

«I dag sjekker Etikkrådet investeringene til Oljefondet etter at investeringene har skjedd. Det er tungrodd og uhåndterbart når fondet nå går inn i de mest problematiske markedene der menneskerettighetene er under særlig press», skriver Goyer.

«Er risikoen over streken, siles selskaper bort. Der den er under streken, må investeringen gjennomgå en aktsomhetsvurdering etter samme modell som fondet forventer at selskaper skal gjøre av sin egen virksomhet. En slik tilnærming forutsetter imidlertid åpenhet og aktualiserer utvikling av en ny indeks», skriver Goyer.

Les også

Etikkrådet om Oljefondets saudi-aksjer: – Kan ikke ha noe syn

Les også

Oljefondet vil eie mer aksjer i USA: – Et godt råd

Foreslår egen «etisk» indeks

Notatet åpner for at Oljefondet kan utvikle en egen, «etisk» indeks, som et alternativ til det fondet i dag bruker som «veikart» for sine investeringer, som er indekser fra aktører som FTSE. Et slikt grep vil kunne føre til at fondet investerer i færre selskaper enn de 9.000 selskapene det eier i dag, men vil ifølge notatet gi mindre risiko for å bidra til uetisk atferd.

– Vi sier ikke at dette er noe fondet må gjøre, men dette må det kunne gå an å tenke. Oljefondet har vært i forkant på mange områder, og dette vil være et steg videre. Med fondets posisjon i markedet er det ikke utenkelig at det faktisk kunne utvikle en slik indeks, sier Egenæs.

Oljefondet har åpnet opp mer enn tidligere om sin dialog med selskaper, men bør ifølge Amnesty åpne opp enda mer for å sikre den demokratiske kontrollen med fondet som ansvarlig investor, noe også andre aktører har krevd tidligere.

Les også

Oljegiganten skal på børs – Oljefondet vil ikke delta

Les også

Mener oljefondet gir PR-hjelp til Saudi-Arabia

Egenæs understreker at Amnesty ikke nødvendigvis vil kreve at Oljefondet skal trekke ut de rundt ni milliarder kronene som er investert i aksjer i Saudi-Arabia, eller de rundt 200 milliarder kronene fondet har i Kina-aksjer, selv om det skulle komme nye regler.

– Nei, ikke automatisk. Men hvis Etikkrådet forsøkte å ettergå investeringene i Saudi-Arabia så ville de sannsynligvis finne det ekstremt vanskelig. Vi sier ikke at man skal ekskludere et helt land, men vi må gjøre mer av det som Oljefondet selv krever av selskaper, nemlig å gjøre aktsomhetsvurderinger før vi gjør våre investeringer, sier Amnesty-lederen.

Les også

WSJ: Saudi-Arabia blåser opp egen børs etter dårlige nyheter

Les også

Ber Oljefondet om råd: – Setter Saudi-Arabia på pause

Les også

Oljefondets saudiske aksjemilliarder: Kan bli doblet

Les også

Raja vil ha oljefondet ut av Saudi-Arabia

Les også

Amnesty ber regjeringen revurdere forholdet til Saudi-Arabia