Høyeste amerikanske prisvekst på nesten 40 år

Prisveksten i USA steg med 6,8 prosent sammenlignet med fjoråret, det høyeste siden juni 1982.

  • David Bach
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:

Inflasjonen steg med 0,8 prosent i november, viser ferske tall fra amerikanske myndigheter. På årsbasis var veksten på 6,8 prosent, som er i tråd med forventningene fra Bloomberg på forhånd.

Dette er den høyeste prisveksten i USA siden juni 1982, skriver det amerikanske arbeidsdepartementet i sin melding om tallene.

Kjerneinflasjonen, altså konsumprisindeksen sett bort ifra mat- og energipriser, steg 4,9 prosent det siste året, og 0,5 prosent i november.

Les også

Den amerikanske sentralbanken starter nedtrapping av krisetiltak

Ventet kutt i støttekjøpene

I oktober steg den amerikanske inflasjonen 6,2 prosent sammenlignet med samme måned året før.

Det var da den høyeste 12-månedersveksten siden november 1990.

I november ble det klart at den amerikanske sentralbanken (Fed) ville kutte ned støttekjøpene av verdipapirer med 15 milliarder dollar i måneden.

Det er ventet at sentralbanken i USA vil øke kuttene ytterligere på rentemøtet neste uke, ifølge CNBC. Det kan bety en dobling av kuttet til 30 milliarder dollar i måneden, skriver kanalen.

Da komiteen som fastsetter rentene for Federal Reserve frigjorde referatet fra sitt forrige komitémøte, som gikk 2. og 3. november, indikerte Federal Open Market Committee at den vil begynne å kutte ned på det månedlige obligasjonskjøpsprogrammet som hadde kjøpt 120 milliarder dollar i statsobligasjoner og pantesikrede verdipapirer.

Les også

Høyeste prisvekst i USA siden 1990

– Renta skal opp neste år

Analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets sier at forventningene blant økonomene ved starten av året var at den såkalte kjerneinflasjonen ville være på 2 prosent ved utgangen av 2021. Fasisten nå er 4,9 prosent.

– Det vi kan si er at i året som har gått, så har økonomilauget bomma så det suste etter. Det er ikke skivebom en gang, det er en helt annen arena, sier han.

– Det blir utrolig spennende å se hva som skjer neste år, med energikostnader, husleiekostnader og lønninger.

Ringholm peker på at den amerikanske sentralbanksjefen nylig åpnet for å droppe ordlyden «transitory», altså forbigående, i sin beskrivelse av inflasjonen.

– Markedet skjønte det før Fed. Nå har også Fed resignert. Renta skal opp neste år, sier han.

Trapper ned fortere

Før tallene var klare uttalte sjefstrateg Anders Johnsen i Danske Bank at erfaringene fra finanskrisen tilsier at sentralbanken må kutte renter og starte kvantitative lettelser samtidig som myndighetene må stimulere til økt forbruk.

– Denne gangen er det en ny krise med et annet underliggende problem. Derfor kan det se ut som samme metode ikke fungerer like bra.

Han viste til at inflasjonen er på sitt høyeste nivå på 30 år i USA og Europa.

– I USA, hvor problemet er aller størst, åpnet Fed denne uken for muligheten for trappe ned fortere og deretter komme med første renteheving tidligere enn antatt. Amerikansk økonomi ser ut til å fyre på alle sylindre i fjerde kvartal og det er gode grunner til å være bekymret for at Fed er litt «behind the curve».

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Federal Reserve
  2. USA
  3. Inflasjon

Flere artikler

  1. Inflasjonen stiger videre i USA – nådde 7,9 prosent i februar

  2. Høyeste inflasjon i eurosonens historie

  3. Wall Street i pluss etter Fed-nyhet

  4. USAs sentralbank varsler tre rentehevinger i 2022

  5. Inflasjonen i USA endte på 7,5 prosent i januar