Draghi kutter rentene -  varsler nye grep

Deflasjonsspøkelset tvinger sjefen for den europeiske sentralbanken (ESB) Mario Draghi til å grave dypere i verktøykassen.

Den europeiske sentralbanken besluttet torsdag å kutte alle de tre signalrentene i eurosonen.

** ESB-sjef Mario Draghi overrasket også hele markedet ved å senke refirenten med fem basispunkter til 0. Dette kuttet var uventet, ifølge konsensus.

**Den europeiske sentralbanken (ESB) kutter innskuddsrenten fra minus 0,3 til minus 0,4 prosent.

** Sentralbanken kutter den marginale utlånsrenten – altså renten som gis til bankene for innskudd i sentralbanken over natten – kuttes med 0,05 prosentpoeng til 0,25 prosent.

ESB annonserer på toppen av dette følgende tiltak:

** Programmet for obligasjonskjøp, som populært kalles pengetrykking (og på fagspråket kalles kvantitative lettelser), økes fra 60 milliarder til 80 milliarder euro i april. Dette er 10 milliarder euro mer enn forventet.

** Sentralbanksjefen utvider også universet av obligasjoner sentralbanken kan kjøpe til selskapsobligasjoner. Bankobligasjoner er ikke med i denne gruppen.

** Sentralbanken setter også i gang en ny serie med «målrettede langsiktige lån», eller TLTRO-lån, er lån med fire års løpetid med lav rente. Denne sparkes i gang i juni i år.

Gjennom en såkalt TLTRO (long-term refinancing operation) kan sentralbanken tilby billige lån til bankene, som igjen kan låne ut til kundene med en høyere rente. Denne ordningen er ment å sikre at bankene låner ut til husholdninger og bedrifter.

– Mest potensiell kraft er det kanskje i de fireårige TLTRO-lånene. Dette tiltaket bør kunne senke bedriftenes lånekostnader. Bare så synd at det ikke er renten som avgjør om bedriftene investerer eller ei, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i DNB i en kommentar.

– Bang for the bucks, ja vel, men dette er bare en enda større dose av den gale medisinen, skriver han.

Klokken 14.30 tar Draghi talerstolen for å forklare valgene sentralbanken nå har tatt. Tiltakene som til nå er kjent er allerede mer enn hva markedet hadde ventet seg. DU kan følge pressekonferansen her.

Det er prisveksten som er det store problemet i eurosonen. Det er inflasjonen «alt» handler om.

Prisveksten i eurosonen er negativ, og Mario Draghi har ved flere anledninger uttalt at ESB vil gjøre alt som står i sentralbankens makt til å få den opp til målet på «under, men nær» to prosent.

Euroen stuper

Kort tid etter sentralbankens pressemelding ble lagt ut faller euroen kraftig mot både kronen og dollaren. I løpet av ti minutter er en euro blitt 0,06 kroner billigere og koster nå 9,29 kroner.

Mot dollaren har euroen svekket seg 1,29 prosent, og koster nå 1,08 dollar.

Det var i juni 2014 at ESB innførte en negativ rente for første gang.

I januar 2015 annonserte sentralbanken at man i tillegg skulle starte å kjøpe private og statlige obligasjoner for 60 milliarder euro i måneden fra mars og frem til september 2016.

Følg utviklingen i E24s Aksjelive!

– Kraftig kost

– Ganske kraftig kost, sier Ole Håkon Eek-Nielsen sjefanalytiker for valuta i Nordea Markets.

Han trekker spesielt frem at programmet for de kvantitative lettelsene økes, samtidig som det inkluderer flere typer gjeldspapirer, og tror at det er dette som først og fremst driver markedsreaksjonen.

– Men det er en ganske solid mengde tiltak, sier han.

Analytikeren viser ellers til at det avholdes en pressekonferanse om kort tid, og kommer der til å holde et spesielt øye med hva Draghi sier om hvor mye lengre sentralbanken kan gå.

– Men man vet aldri, det er ikke så godt å vite hvor man har disse pressekonferansene, sier han.

For lite, for sent

Seniorøkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mener at ESB nå gjør litt mer enn markedet ventet. Men samtidig mener han at det er for lite og for sent.

– Det er godt at den europeiske sentralbanken kommer på banen, men det har tatt forferdelig lang tid, sier Mork til E24.

Han påpeker at dermed får ikke stimulansene de virkninger som de ellers kunne ha fått.

Han mener også at det er mulig at TLTRO-programmet kan være ment som en kompensasjon til bankene, og han forventer at Draghi vil si noe om dette ved pressekonferansen.

– Det at ESB nå har annonsert et nytt TLTRO-program som skal være til hjelp for bankene, kan være et svar på bankenes klager om at marginene er blitt for trange, sier Mork.

Flere har lenge kritisert Draghi for å ikke gjennomføre kraftige nok tiltak.

En av begrunnelsene Draghi har gitt tidligere er at den lave inflasjonen i stor grad er drevet av lave energipriser som følger av fallende oljepris.