Hellas kan ende opp som disse landene

For Kypros tok det to år å fjerne kapitalkontrollen, mens Island fortsatt har den etter syv år. Hellas ønsker å fjerne reglene innen oktober, ekspertene tror ikke dette går.

– I vår del av verden har ikke kapitalkontroller vært så vanlig. Jeg kommer bare på Island, Kypros og Hellas i nyere tid. Det er et krisetiltak, og ting skal være svært vanskelig før en velger å innføre det.

Det understreker sjefanalytiker på kreditt Pål Ringholm i Swedbank.

Kapitalkontroll betyr at regjeringen i et land innfører restriksjoner på bankuttak og finanstjenester gjerne for å unngå såkalte «bank-runs», eller tapping av bankene.

Ved starten av sommeren så den greske regjeringen seg nødt til å gjøre nettopp dette, og en grense på 60 euro uttak per person ble innført. I tillegg er det trenge grenser for hvor store investeringer du kan flytte ut av landet.

– Det er nesten beundringsverdig at folk har turt å ha pengene sine i greske banker, og jeg tror det er gode sjanser for at grekerne vil måtte opprettholde disse kontrollene til det ligger en holdbar avtale om ny krisepakke på bordet, sier Ringholm og understreker at han mener dagens avtale er langt ifra god nok.

– Hellas trenger hjelp til å rydde opp i banksystemet, og kontroll over økonomien. Det kan ikke skje uten at de får slettet noe gjeld.

Island (7 år)

Da finanskrisen traff verden i 2008 så islandske myndigheter seg nødt til å begrense kapitalflukten fra bankene. Syv år senere er flere av restriksjonene fortsatt på plass. Blant annet skal alle store pengeoverføringer til utlandet godkjennes av den islandske sentralbanken, skriver nyhetsbyrået Dow Jones.

Internasjonal handel har hele tiden vært lovlig til tross for kapitalkontrollene, men all eksport og import må godkjennes av sentralbanken, og bekreftes av fakturaer, og shippingdokumenter.

– Det er et mareritt uten like, sier daglig leder Jon Sigurdsson i islandske Ossur, som produserer og eksporterer proteser, til Dow Jones.

Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole utelukker ikke at denne skjebnen også kan vente Hellas.

– Jeg vil ikke si at de helt sikkert kommer til å ende opp som Island, men at de fortsatt har kapitalkontroll om syv år er mulig, sier han til E24.

– Det er viktig å huske på at tilliten til Island er mye større enn den er til greske banker. Islands kapitalkontroll er heller ikke i nærheten av så streng som den greske.

Kypros (2 år)

Islendingene ble ikke alene om å sette strenge kapitalregler i kjølvannet av finanskrisen, også på Kypros ble myndighetene til slutt nødt til å innføre kapitalkontroller for å redde landets banker.

Kypros' situasjon ligner i stor grad på det som har skjedd i Hellas de siste månedene. Den kypriotiske regjeringen valgte å takke nei til krisepakken de ble tilbudt av EU da landet slet som verst med økonomien, fordi de i likhet med det den greske regjeringen ved starten av sommeren, mente kravene fra EU var for strenge.

Folket svarte på regjeringens «nei» ved å strømme til minibankene, og hadde i løpet av april 2013 tømt landets banker for om lag 56,7 milliarder kroner, skriver The Economist.

Dermed ble det innført kapitalkontroller, som i utgangspunktet skulle fjernes etter kort tid, skriver avisen.

Slik gikk det imidlertid ikke, og de siste restriksjonene fra kapitalkontrollen ble lettet i april 2015.

Hellas (1år?)

Forrige helg sa Hellas' visestatsminister Yannis Dragasakis i et intervju at han håper å fjerne de greske kapitalkontrollene i løpet av oktober, eller senest ved utgangen av året, skriver Bloomberg.

Dette var da forutsatt at Hellas skriver under en ny låneavtale med eurosonen og Det internasjonale pengefondet i løpet av august.

Grytten tror det er altfor tidlig å fjerne kapitalkontrollene nå i fare for at det kan komme et «bank-run».

– Å lette på kapitalkontrollen ved for eksempel å endre grensene for næringslivet er mulig, men å heve kapitalkontrollen fullstendig har jeg ingen tro på at de klarer, sier Grytten.

– Når et land ønsker å lette på en slik løsning er det to ting som er helt nødvendig, nemlig tillit til landets økonomi og et bærekraftig næringsliv. Akkurat nå har ikke Hellas noen av disse. I praksis må folk mene det er like trygt å plassere penger i Hellas som i Tyskland før kapitalkontrollene kan lettes.

Professoren legger til at han mener den greske økonomien er i en tøff situasjon med store utfordringer knyttet til vekst.

– De er i et forferdelig dilemma, hvor de i praksis må stramme seg til vekst, men det kan bli veldig vanskelig for dem, sier Grytten.

Tøft for næringslivet

Kapitalkontroller kan skape store problemer særlig for næringslivet dersom det blir innført svært strenge regler for eksport, og tilgang til kapital.

– Det er også klart at ingen vil investere i et land de ikke tror vil klare å skape vekst. Når penger er vanskelig å få tak i, er det vanskelig å få investert i nye fabrikker eller å tiltrekke seg utenlandske investeringer, sier Ringholm i Swedbank.

Han legger til at kapitalkontroll til tross for dette er helt nødvendig i Hellas akkurat nå, og vil ikke spå når dette kan endre seg.

Grytten peker på at kapitalkontroller til tross for at de skaper noen problemer, også kan legge grunnlaget for vekst.

– Kapitalkontroller lager selvfølgelig vanskeligheter for enkelte i næringslivet, men jeg tror de vil lette på reglene for industrien om kort tid.

– I Island sitt tilfelle har det jo nesten vært positivt fordi kapitalkontrollene har styrket tilliten til landet, og næringslivet. En skal ikke se bort ifra at det kan få positive virkninger for gresk næringsliv og, sier Grytten.