Nok en skjebne-søndag for Hellas

Søndag kveld må greske politikere gå med på å vedta nok en bitter pille for ikke å gå konkurs. Kreditorene krever flere kutt og skatt på alt fra kaffe til e-sigaretter.

HVER GANG VI MØTES: Greske demonstranter befinner seg på et sted de har møtt hverandre mange gange før – utenfor parlamentet i Athen. Her fra 8. mai da greske politikere vedtok å strupe de fyldigste pensjonsutbetalingene.

Foto: Louisa Gouliamaki Afp
Publisert:

Ny sommer, nye muligheter for mislighold av gjeld i Hellas. I år som i fjor er det åpenbart for de fleste at Hellas ikke vil klare å tilbakebetale kreditorene den utestående gjelden på 235 milliarder euro, eller omtrent to norske statsbudsjett.

Det foregår nå en intens dragkamp mellom partene som mener at slaget er tapt og at gjelden må ettergis, mens den andre fløyen mener at kraftigere tiltak er det som skal til.

Fløyene utgjøres i stor grad av Verdens pengefond (IMF) på den ene siden og et Tyskland som stadig kjemper mot ettergivelse av tyske lån på den andre siden.

Søndag kveld skal greske politikere stemme over nok en pakke med innstramninger som kreditorene mener må på plass før det kan bli snakk om noe gjeldskompromiss, skriver Bloomberg.

Finalen skjer i Brussel på tirsdag der det er varslet at partene skal prøve å inngå et kompromiss som i det minste sikrer at Hellas ikke misligholder 10 milliarder euro i gjeld som utløper i juli.

– Det har vært bevegelser på begge sider. De som var sterkt for sletting av gjelden har gått med på å slette mindre, og de som ikke ønsket dette har gått med på å slette gjelden om noen år, sier leder Jeroen Dijsselbloem i rådet for EUs finansministre til Financial Times.

Allerede ettergitt

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank er optimistisk rundt søndagens avstemming og peker på at så langt har det greske parlamentet stemt for innføring av kreditorenes tiltak.

Dette betyr imidlertid ikke at vi har diskutert det greske gjeldsprogrammet for siste gang.

– Selv om de går med på tiltakene tror jeg det er sjanse for at for at problemer rundt den greske gjeldsavtalen dukker opp igjen om et til to år. Partene er fortsatt uenige om hvordan den greske gjelden skal ettergis, og dette vil bli en diskusjon senere og, sier Andreassen til E24.

Han legger til at selv om Tyskland har sagt at de ikke vil slette den greske gjelden har de i praksis gjort det ved å utsette betalingsfrister, og senke grekernes lånerenter kraftig.

– Problemet er at grekerne ønsker å se at gjelden er slettet på papiret, mens tyskerne ønsker å lette gjelden i det stille gjennom såkalt «extend and pretend», sier Andreassen.

Tyske politikere ønsker ikke å erkjenne overfor velgerne sine at de i praksis allerede har slettet den greske gjelden. Nå har de sagt at de vil vurdere gjeldssletting i 2018, årsaken til dette tror jeg er at temaet vil være mindre betent innen den tid.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

HELIKOPTERPENGER?: Hellas trenger all den økonomiske hjelpen landet kan få. Her er tre Chinook-helikoptre på militærparade på vei over Akropolis i Athen for å feire uavhengighetsdagen den 25. mars.

Foto: Petros Giannakouris Ap

Fremskritt

I fjor godtok greske politikere en tiltakspakke som innførte skattetiltak og innstramninger tilsvarende 1,7 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Nå er det snakk om å vedta innstramninger i pensjonssystemet og økte skatter tilsvarende 3 prosent av BNP. I tillegg kommer ekstratiltak tilsvarende 2 prosent av BNP dersom Hellas ikke klarer å nå en rekke kriterier fastsatt av IMF og kreditorene.

Innstramningspakken inneholder økning i merverdiavgiften fra 23 til 24 prosent og nye skatter på blant annet kaffe, e-sigaretter, betal-tv og hotellovernattinger. I tillegg skal det opprettes et fond som skal brukes til å privatisere offentlige bedrifter.

Flere økonomer har kritisert disse tiltakene, og pekt på at en ytterligere innstramming kan skade Hellas' sjanser til å sikre ny økonomisk vekst. Andreassen på sin side tror enkelte av tiltakene kan bidra til å få den greske økonomien tilbake på rett kjøl.

– Problemet med Hellas er at det har vært et dårlig fungerende samfunn, som ikke har tjent hverken landets innbyggere eller økonomien. Nå har de startet en oppryddingsprosess, men fordi de har vært såpass skakkjørte vil dette ta lang tid, sier han.

Les også

Satset på eiendom og bankaksjer - nå kjemper den greske kirken for å unngå konkurs

Vil bli bedre

Til tross for strenge tiltak, og et svært dårlig utgangspunkt tror Andreassen situasjonen i Hellas vil være bedre om to til tre år.

– Hellas har vært en dårlig organisert økonomi, og jeg tror ikke man har vært tjent på å ha pensjonsordningene de har hatt. Behovet for en opprydding har vært stort, sier sjeføkonomen.

Han legger til at den greske BNP-veksten fortsatt er dårlig, men at arbeidsmarkedet ser ut til å være på bedringens vei etter at landet i fjor startet den økonomiske oppryddingen.

– En ser også at flere velger å reise på ferie til Hellas, og det er tegn til sakte bedring. Om to til tre år tror jeg den greske økonomien vil se bedre ut. En ser også at andre land som var i økonomisk krise, som Irland og Spania, har kommet seg på bena igjen etter en omorganisering av landenes økonomi, sier Andreassen.

– Irland og Spania er nå de raskest voksende økonomiene i eurosonen. Tror du Hellas vil komme hit om to år?

– Nei, grekernes utgangspunkt er mye verre. De har hatt en økonomi som har vært mye mer vanskjøttet og skakkjørt enn disse landene, og bedring vil ta svært lang tid. Men den vil bli bedre, understreker Andreassen.

Les også

Investorer taper 196,8 milliarder i året på negative renter

Les også

Gresk pensjons- og skattereform vedtatt

Les også

Derfor er «helikopter-penger» og Onkel Skrue kommet på Draghis bord

Her kan du lese mer om