Grekerne forbereder seg på økonomisk selvstendighet

Hellas planlegger å ta opp tre obligasjonslån i markedet før eurosonens hjelpeprogram utløper i august.

Mandag 22. januar skal eurosonens finansministre ta stilling til om grekerne har gjort tilstrekkelig for å oppfylle forpliktelsene i den tredje evalueringen av den økonomiske hjelpepakken som ble innvilget etter en høydramatisk sommer i 2015.

Gir finansministrene grønt lys vil den greske staten få utbetalt 6,7 milliarder euro i nye lån.

Den greske staten har låneforfall på rundt 28 milliarder euro frem til utgangen av 2019 og arbeider nå med å skaffe pengene.

Ifølge Reuters ønsker den greske staten å skaffe en stor del av pengene før det nåværende hjelpeprogrammet utløper i august.

I alt regner de med å skaffe ni milliarder euro fra de resterende to låneutbetalingene fra eurosonens krisefond ESM.

(Se faktaboks om de greske hjelpepakkene nederst i saken)

Tre obligasjonslån

I tillegg regner de med å ta opp tre obligasjonslån i markedet for et tilsvarende beløp.

– Dette vil fungere som en kontantbuffer og vil vise at gjeldsforfallene er dekket for en signifikant periode etter at hjelpeprogrammet avsluttes, sier en regjeringskilde til Reuters.

Det første obligasjonslånet skal tas opp i ukene etter at eurosonens finansministre eventuelt gir grønt lys i evalueringen.

– Hvis markedsforholdene er gunstige, vil det trolig komme to nye obligasjonslån før august, sier kilden til Reuters.

Men en gresk økonomi som er ventet å vokse med 2,5 prosent et statsbudsjett som går med overskudd før gjeldsbetjening er greske statsobligasjonsrenter på det laveste nivået på mange år.

Renten på tiårige statsobligasjoner er nede på vel 3,5 prosent.

Men selv om de fleste nå regner med at den greske staten skal kunne stå på egne ben når hjelpeprogrammet løper ut i august, kan veien dit by på komplikasjoner.

Nye forhandlinger

Forhandlingene er ventet å starte i april, men en endelig avtale er ikke ventet før i juni.

Og selv om statsminister Alexis Tsipras sin regjeringen senest mandag denne uken fikk gjennom nye vedtak for å tilfredsstille kravene fra kreditorene, har grekerne fortsatt en jobb å gjøre.

Blant annet har grekerne kommet kort i forhold til kravene om et omfattende privatiseringsprogram.

Landets banker, som har rundt 100 milliarder euro i misligholdte utlån, skal gjennomgå nye stresstester som kan føre til at bankene må tilføres ny kapital.

Og et sentralt spørsmål i forhandlingene vil unektelig bli spørsmålet om gjeldssanering.

Grekerne har gjentatte ganger, og med støtte fra IMF, bedt om at deler av gigantgjelden til eurosonen blir ettergitt.

Så langt har eurosonen ikke gitt etter for det ønsket, selv om de mener de allerede har gitt betydelige lettelser gjennom utsettelse av forfall og lav rente.

Fortsatt kontroll

Og etter at eurosonelandene så langt har gitt Hellas 234,9 milliarder euro i lån har de ikke tenkt å slippe helt styringen på den greske økonomien i august.

Eurosonelandene ønsker å forhindre en utvikling hvor grekerne faller tilbake til gamle synder når det gjelder budsjettdisiplin og reformarbeid.

Ifølge Wall Street Journal peker EU-topper på at andre land som har gått ut av hjelpeprogrammene er underlagt et visst tilsyn fra kreditorenes side frem til 75 prosent av gjelden er nedbetalt og at Hellas også må regne med dette.

For Hellas innebærer det at de vil være under en viss kontroll fra kreditorenes siden frem til rundt 2060.